Meninger

«Dyrhaugs humør får en middels gospelsanger til å fremstå som den reneste grinebiter»

  • Torstein Hvattum
    Torstein Hvattum
    Kommentator
Silya Nymoen og Maria Haukaas Mittet hyller Ivar Dyrhaug etter hans aller siste kveld som leder av <i>Beat for Beat.</i>

Splitthoppet ble trangere og trangere, smilet bredere og bredere. Ivar Dyrhaug (66) er rockens ubestridte svar på Odd Grythe.

I kveld er det definitivt slutt. Programlederen for Beat for Beat gjennom 16 år og 300 sendinger, hylles av et kobbel artister som siden 1999 har bidratt til å gjøre programmet til en like selvsagt del av det nasjonale fredagsritualet som Norge Rundt , taco og hjemmelaget pizza.

Ivar Dyrhaug er selvopptatt. Han innrømmer det selv. Den litt tvilsomme egenskapen er åpenbart en forutsetning for å holde det gående, fredag etter fredag, med et humør og et overskudd så overstrømmende at en middels gospelsanger til sammenligning fremstår som den reneste grinebiter.

Fornyet tillit år etter år

Han hører til de ganske få underholdningsmakere på Marienlyst som, takket være stabilt høye seertall, har nytt godt av kringkastingssjefens tillit. År etter år.

Beat for Beat-sjefen har trosset et etter hvert småslitent, forutsigelig TV-konsept (opprinnelig irsk, The Lyrics Board ), tauet inn mer eller mindre sangbegavede artister til Styves og Nagell-Dahls pianokrakk– og kjørt i vei en musikalsk mimrestund som godt voksne TV-seere må tilbake til Odd Grythes og Ivar Rustes Husker du? på 70— og 80-tallet for å erindre maken til.

Grythe sang selv, mer enn gjerne, i sine tilsammen 130 programmer gjennom 14 sesonger. Den aktiviteten har Dyrhaug heldigvis spart oss for. Til gjengjeld har programlederens ustoppelige entusiasme smittet over på deltagerne som spretter opp fra pianokrakken med en velregissert spontanitet vi fortsatt lar oss begeistre av.

Gjengangernes aften

Beat for Beat gir uetablerte artister muligheten til å vise seg frem. Og til de grader etablerte artister den samme mulighet til å overbevise det norske folk om at det fortsatt står til liv.

Her er en vesentlig del av forklaringen på suksessen. Ivar Dyrhaug har evnet å blande nytt og gammelt. Han har trosset underholdningsbransjens datostempling, og latt det stå til med troen på egen markedsverdi. Selvtilliten har det heller aldri vært noe i veien med.

En rekke artister har hatt klippekort til Beat for Beat . Det kan tyde på liten kreativitet i redaksjonsstaben. Eller sikker teft for hvem og hva som fenger. Jeg holder på det siste.

Helten fra Pop Spesial

En gang i tiden, midt på 70-tallet, mens NRK ennå holdt seg med en eneste radiokanal og en eneste TV-kanal, hadde Ivar Dyrhaug sitt spede gjennombrudd blant oss spesielt interesserte med hang til litt heftigere musikk enn Ønskekonsertens svisker.

I spann med Sigbjørn Nedlanddro Dyrhaug i gang det ukentlige radiomagasinet Pop Spesial. En 40 minutters rocka oase for en ungdomsgenerasjon, understimulert på rå gitarriff fra Kringkastingen.

Programmet var i mitt hode en aldri så liten sensasjon. Den lærerutdannede 68'eren med engelsk grunnfag, var selvfølgelig tapt for det norske skoleverk.

Det kan vi leve godt med. Dyrhaug har hatt større innflytelse på folks mentale helse som pusher av rockens og popens klassikere, enn han ville hatt som forkynner av engelsk rettskrivning i diverse klasserom.

66-åringen startet NRK-karrièren som ungdommens musikkalibi. Han avslutter som selvbestaltet klovn, kunnskapsformidler og myndig poengfordeler i ett av statskanalens mest folkelige og suksessrike underholdningsprogrammer gjennom tidene.

Nå overtar blide, sympatiskeAtle Pettersen(26) rollen som leder av Beat for Beat .

Pettersen har en fremragende sangstemme. Den får han trolig liten bruk for i beste sendetid på fredagskvelden.

Og han skal ganske snart få merke at det ikke er bare, bare å splitthoppe etter Dyrhaug.

twitter:@torsteinhvattum

  1. Les også

    Fingrene av fatet: TV-kamp om amatørkokken

  2. Les også

    Skattelistene: Mediefolk

Les mer om

  1. TV