Meninger

Sør-Sudan har fått en siste sjanse

  • Aftenposten Redaksjon

SØR-SUDANS lidende befolkning fortjener en fredsavtale, og denne uken fikk de den. Dessverre er det tvilsomt om de fleste får noen glede av avtalen. Utviklingen etter undertegningen lover ikke godt.

Dragkampen mellom partene i borgerkrigen varte til siste øyeblikk. Til slutt ventet man bare på signaturen til president Salva Kiir. Onsdag sa han i nærvær av flere afrikanske ledere at han hadde "alvorlige innvendinger", men at han ville undertegne avtalen likevel. Det gjorde han, men forviklingene var ikke over med det.

ALLEREDE torsdag presenterte presidenten nemlig 16 detaljerte punkter der han reserverte seg mot avtalen som han motstrebende hadde godtatt dagen før. Slik undergravde han de fleste tilløp til optimisme.

En av Sør-Sudans mange ulykker er et nærmest totalt fravær av nasjonalt lederskap. I praksis er det liten eller ingen vilje til å se ut over sin egen gruppes kortsiktige interesser. Bare siden 2013 har forsøk på våpenhvile brutt sammen syv ganger. Det forteller mye.

INNVENDINGEN fra president Kiir er at avtalen "belønner folk som gjør opprør", som han uttrykker det. Riek Machar, som var visepresident innen han brøt ut, skal nå gjeninnsettes i sin gamle posisjon. Opprørerne overtar også ledelsen av to oljerike provinser.

Tanken bak dette er å lime ledelsen sammen igjen etter at den falt fra hverandre, hovedsakelig etter etniske skillelinjer. Mange mener at det er den eneste fremgangsmåten som kan redde Sør-Sudan. Men dette er mildt sagt problematisk. De samme politikerne har jo på forhånd demonstrert på blodigste vis at de ikke evner å samarbeide. Hvorfor skulle de plutselig greie det nå?

MANGE HÅP er knust siden Sør-Sudan ble verdens nyeste stat 9. juli 2011. Da feiringen var over, ble det fort tydelig at FNs 193. medlemsland hadde få forutsetninger for å klare seg på egen hånd.

I teorien burde Sør-Sudan kunne leve godt av sine oljeressurser, men de tidligere landsmennene i nord klarte effektivt å hindre at olje fra sør kom ut på verdensmarkedet. Resultatet har vært en økonomisk katastrofe. Statsgjelden er skyhøy.

Den flere tiår lange konflikten mellom de to delene av Sudan ble ofte fremstilt som en krig mellom det muslimske nord og det kristne sør.

Etter uavhengigheten viste det seg imidlertid at lite bandt folk sammen i det stort sett veiløse Sør-Sudan. Gamle motsetninger fikk nytt liv, og det brøt ut en borgerkrig med mange drepte og et stort antall mennesker på flukt. Det er grundig dokumentert at begge parter har stått bak grove overgrep.

UTENRIKSMINISTER Børge Brende er en av de internasjonale stemmene som uttrykker bekymring for at enda et fredsforsøk skal slå feil. Norge har en lang historie i Sør-Sudan, og det samme kan sies om USA. Engasjementet har vært varierende, men personlig diplomati fra president Barack Obama var et viktig bidrag til at den siste avtalen kom i stand.

Andre land, også Norge, bør fortsette å gi målrettet bistand som kan få en svak statsdannelse til å stå stødigere på egne ben. Men hovedsvaret ligger på sørsudanerne og deres ledere. Det er ikke sikkert at de får mange flere sjanser.

Les mer om

  1. USA
  2. FN
  3. Sør-Sudan