Meninger

Det er forskjell på ord og handlinger | Knut Olav Åmås

  • Knut Olav Åmås, leder av Mediemangfoldsutvalget

Med sin uttalelse om «ekstremister på begge sider» i 2006 fastslo daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre at ord og ytringer i aviser er lik voldelige handlinger, skriver Knut Olav Åmås. Her stiller Støre på pressekonferanse med daværende ledere i Islamsk råd etter å ha diskutert uroen rundt publiseringen av Muhammed-karikaturer i flere aviser. Erichsen, Jarl Fr.

Ord er ikke det samme som handlinger. Å viske ut skillet skaper et mer autoritært Norge.

Evnen til å se forskjellene på ord og handling er selve forutsetningen for et fritt samfunn. I dag er det et underbelyst tema.

Det er risikabelt. For det er handlinger som dreper. Ord dreper ikke.

Det mindretallet som i 2006 støttet publiseringen av religions— og maktkritiske karikaturer, er de siste ti årene etter hvert blitt til et flertall.

Vi ser økt tilslutning (prinsipielt, men ikke alltid i praksis) til et videst mulig ytringsrom. Samtidig ser vi at økende frykt og snikende selvsensur preger deler av norsk ytringskultur og offentlighet.

Visker ut skillet

Noe av det skumleste som skjer, er alle forsøkene på å viske ut det viktige skillet mellom ord og handling.

Det begynte dårlig i januar 2006 da daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre snakket om «ekstremister på begge sider», og dermed fastslo at ord og ytringer i aviser er lik voldelige handlinger.

Knut Olav Åmås. Signe Dons

Denne holdningen møtte umiddelbart sterk motstand fra noen få blant oss, men jeg lurer på om Støres sammenblanding av ord og handling nå likevel er i ferd med å vinne frem: Se rundt deg, og du finner utallige eksempler på svekkelse av skillet mellom ord og handling.

Det er handlinger som dreper. Ord dreper ikke.

I det ferske ytringsfrihetsnummeret av tidsskriftet Sosiologi i dag omtaler retorikkforskerne Helge Svare og Trygve Svensson ytringer direkte som handlinger – «å ytre er å handle», som de sier det.

Autoritære strategier bak

Det paradoksale er at de til dels vellykkede initiativene for å kriminalisere ord som «sårer, krenker eller skader» andre mennesker, har sitt opphav i totalitære regimer.

Ja, det var Stalins diktatur som foreslo og fikk flertall for pålegget til FNs medlemsstater om å innføre forbud mot hatefulle ytringer i FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter. Det var på ingen måte ment å sikre ytringsfriheten ...

Og det skjer mer i dag: I 2008 påla EU alle medlemsstater å vedta lover som forbyr holocaustbenektelse.

I 2014 oppfordret Europarådets høykommissær for menneskerettigheter rådets 47 medlemsstater til å gjøre det samme.

Omkring tyve europeiske land har i dag et slikt forbud, som innebærer å gjøre meningsytringer til kriminelle handlinger.

En falsk sammenligning

Men hva med de angivelige historiske eksemplene på at en giftig atmosfære av ord kan føre til destruktive handlinger og vold?

Motstanderne av karikaturtegningene hevdet at de demoniserer muslimer og «krenker» islam.

Mange pekte på en angivelig parallell – jødenes situasjon i Tyskland på 1920— og 30-tallet. Men det er en falsk sammenligning.

Tyskland mellom 1918 og 1933 hadde faktisk aktiv lovgivning mot antisemittiske ytringer. Flere enn 200 rettssaker ble ført, ekstremister ble fengslet. Det hjalp så lite, påpeker Flemming Rose, nylig avgått redaktør i Jyllands-Posten og mannen bak karikaturpubliseringen for ti år siden, i sin siste bok Hymne til friheden.

Det samme så vi i Jugoslavia – åsted for det ferskeste europeiske folkemordet og samtidig aktiv pådriver i FN for forbud mot hatefulle ytringer, som kunne straffes med fengsel i opptil ti år.

Der grensen går

I Norge begrenser vi oss i praksis til et forbud mot hatefulle ytringer som direkte oppfordrer til vold og kriminalitet. Dét er den viktige grensen. Men mange vil flytte den og gjøre langt flere ord til forbrytelser.

Økt oppmerksomhet om hatefulle ytringer er isolert sett bra, men ikke hvis det fører til at den avgjørende grensen mellom ord/ytringer og handlinger blir flyttet.

Det marginaliserer og kriminaliserer borgere og presser omstridte ytringer inn i lukkede rom. Å kriminalisere ytringer er det nærmeste et samfunn kommer å kontrollere folks tenkning.

Det bør rett og slett ikke finnes meningsforbrytelser i et demokrati.

Ja, det er sterkt autoritære samfunns kjernestrategi å bryte ned og ødelegge skillene mellom tanke, ytring og handling. Derfor er det ekstra bekymringsfullt når frie samfunn gjør det samme – ved å hevde at tanke og ytring egentlig også er handling.

Det skaper et irrasjonelt samfunn der det oppstår en kløft mellom folks egentlige meninger og det som finnes i offentligheten. Det har vi sett i Sverige over tid.

Landet har 6000 anmeldte tilfeller av hatytringer/ og hatkriminalitet årlig, 30 ganger flere enn Norge.

Meninger blir forbrytelser

Det bør rett og slett ikke finnes meningsforbrytelser i et demokrati. Det konstruktive er å bekjempe skadelige ideer med bedre ideer og gjendrive destruktive teorier med argumenter, ikke med fengsel.

Det gjelder også hatytringer: Kampanjer, skjerpede lovregler og straffereaksjoner er det enkle, tankeløse svaret.

Motytringer og motstand i det åpne rom er den ansvarlige, frihetsbevarende responsen.

Ytringsfriheten som fundamental menneskerett er blitt mulig nettopp ved å skille mellom ord og handling.

Ytringsfriheten som fundamental menneskerett er blitt mulig nettopp ved å skille mellom ord og handling.

Det skjønner rettighetsbevegelser i autoritære regimer som Kina veldig godt, og de advarer derfor mot å bygge ned skillet.

En rekke menneskerettsorganisasjoner i Vesten går dessverre motsatt vei, påfallende ofte hånd i hånd med autoritære islamske stater som i et tiår har jobbet i FN for å sidestille religionskritikk med straffbar rasisme.

Mennesket som robot

Det ligger et forvrengt menneskesyn til grunn for disse prosessene, der man ser på ord som et medium som i seg selv utløser handlinger, og mennesker som roboter med adferd som blir direkte diktert av ytre påvirkning.

Men slik er det selvsagt ikke.

Det enkelte selvstendige individ er ansvarlig for sin tolkning av det andre sier og oversetter selv sin reaksjon på det sagte til handling.

La meg sitere Flemming Rose, Skandinavias klokeste avisredaktør, igjen: «Mellom ord og handling står et menneske med en bevissthet og en evne til å vurdere hva som er riktig og galt. Det kan aldri være ord i seg selv som liksom et trykk på en knapp får mennesker til å reagere.»

Ord får bare konsekvenser hvis vi bestemmer oss for at de skal ha det.

Dét er kjernen i dagens ytterst trøblete diskusjon om forholdet mellom ord og handling.

Ord får bare konsekvenser hvis vi bestemmer oss for at de skal ha det.


Twitter: @KnutOlavAmas

Her kan du møte Åmås i spalte «kaffepraten»:

Les også

«I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne»

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han er spaltist i Aftenposten annenhver uke og skriver da på egne vegne. Flere kommentarer? Her er et lite utvalg:

Les også

Er god tid endelig i ferd med å få høyere status enn intens travelhet og dårlig tid?

Les også

Når veldig mange sier det samme, er det tid for å høre på noen andre

Les også

«Hvilke 22/7-oppgjør er det som ikke er tatt?»

Les også

Mer trusler og netthat mot norske journalister

Les også

Seksuell avholdenhet. Kroppslukt. Mødrevold. De nære tabuene.

Les også

Katolisismen er den raskest voksende religion i Norge. Da må den også forstås innenfra.

Sjekk gjerne også ut podkasten Debattert, som er et samarbeid mellom debattredaksjonene i Bergens Tidende og Aftenposten. Denne uken snakker vi om diskusjonen om Sykt perfekt, skoleball og kroppspress, Storskog og Snåsamannen. Du kan høre sendingen her eller via iTunes, der du kan abonnere på Debattert. I iTunes kan du også vurdere og gi tilbakemeldinger på podcasten.

Mer om ytringsfrihet?

Les også

Er Jonas Gahr Støre en mann uten ryggrad eller modig forsvarer av norske interesser?

Les dette bokutdraget og bedøm selv!Knut Olav Åmås skriver:

  1. Les også

    Ytringsfriheten omtales stadig oftere som et problem. Det bekymrer meg.

  2. Les også

    Wessel-Aas, Nygaard, Eide, Nybø, Spence, Åmås og Løken Stavrum: Elleve spørsmål til regjeringen om ytringsfrihet 

Les mer om

  1. Islam
  2. Menneskerettigheter
  3. Ytringsfrihet

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Knut Olav Åmås: Deler av offentligheten er blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen.

  2. KOMMENTAR

    Knut Olav Åmås: «Folk må rett og slett skjerpe seg»

  3. POLITIKK

    Facebook-hets opp for Høyesterett i dag: – Problemstillingen stadig mer aktuell

  4. KULTUR

    Amerikansk professor: – Knarviks karikaturer er hatefulle ytringer, men bør ikke straffes

  5. KOMMENTAR

    Vi trenger færre overspente debatter om innvandring, integrering og islam

  6. DEBATT

    Hatretorikk mot troende og «andre» spres over hele verden