Makt og maktmisbruk
Makt. Er makt en moralsk utfordring eller en systemutfordring?
Etter at Venstres nestleder ble anmeldt for voldtekt mot en ungdomspolitiker på 17 år, gikk debatten høyt både i skriftlige medier og på nett. Noen mente mediene begikk karakterdrap og forhåndsdømming, andre hevdet at fylla hadde skylda, andre igjen har kritisert politikerens kvinnesyn. Helge Solum Larsen karakteriserte hendelsen som moralsk forkastelig, uten å definere samleiet som voldtekt. Selv om ingen av oss kjenner enkelthetene i denne hendelsen, er det ingenting i veien for å benytte anledningen til en liten tankerekke om fenomenet makt og maktmisbruk.
Et tragisk maktovergrep
De fleste forbinder først og fremst makt med tvangsmakt, at noen kan tvinge deg til å gjøre noe mot din eksplisitte vilje. Gjerne ved bruk av, eller trusler om, fysisk makt. Som en voldtekt. Også belønningsmakt er en konkret form for makt. Jo større behov for goder andre kontrollerer, desto større makt oppstår. Fattige eller dopavhengige prostituerte er åpenbart overgitt andres makt.Faglitteraturen snakker også om andre former for makt som ikke alltid er like opplagte. Det er legitim makt (autoriteter vi aksepterer), ekspertmakt (for eksempel leger) og referansemakt (rollemodeller). Har noen makt, er det vanskelig å avvise deres ønsker, meninger og krav, selv om de kommer i konflikt med våre egne. Makten blir ikke mindre dersom vi tilpasser våre preferanser, den blir bare vanskeligere å se.
Korrumperer
Makt korrumperer. Total makt korrumperer totalt. Det er en ubehagelig tanke, særlig når det gjelder tillitsvalgte. Heldigvis er det sjelden noen får total makt, men makt kan faktisk korrumpere i små doser også. Det finnes atskillige eksperimenter på effekten av makt. Fokuset har oftest vært på lydigheten vi utviser. Mest kjent er Milgrams eksperimenter. Han fikk en rekke forsøkspersoner til å gi det de trodde var elektriske støt til andre deltagere i eksperimentet. Mindre kjent enn den skremmende lydigheten de utviste, er effekten forsøket hadde på dem som stod i hvit frakk og overtalte forsøkspersonene til å gi støt. Ubehaget i situasjonen forsvant gradvis. De brydde seg stadig mindre om forsøkspersonenes kvaler.
Et annet forsøk som har gjort stort inntrykk på meg, dreier seg hverken om lydighet eller moralske kvaler. To studenter skal løse en oppgave mens en tredje student får i oppgave å kontrollere de to andre. Det settes frem en skål med fem cookies. Hvem av de tre tar cookie nummer fire? Studenten som kontrollerer de andre. En høyst tilfeldig og ikke særlig stor makt. Likevel føler nettopp denne studenten seg berettiget til to cookies.
Slår vi effekten av de to studiene sammen, ser vi fort at makt korrumperer på måter det er vanskelig å gå klar av. Makt setter folk i en sårbar moralsk posisjon, den gir mindre antenner for andres ubehag og økt følelse av berettigelse. Moralsk refleksjon og privat ansvar hos den med makt kommer derfor til kort i kampen mot overgrep. Vi trenger også kontrollinstanser og systemer som tar høyde for maktens egen dynamikk.
