Lettvinte sykmeldingsregler

  • Arnulf Heimdal
  • Ivar Thomsen
  • Kjetil Karlsen
Arbeidsministeren bør lytte til gode råd, også fra andre enn departementets håndplukkede ekspertgruppe, skriver forfatterne av innlegget.

Vi har påpekt at de nye sykmeldingsreglene gir leger et byråkratisk merarbeid uten dokumentert effekt på sykefraværet (Dagens Næringsliv, 29. november). Det finnes heller ingen sikker kunnskap om hva som er et «riktig» sykefravær. Sykefraværet påvirkes av arbeidsmarked, sysselsettingsgrad, regelverk, forventninger og befolkningens helsetilstand. Kostnadene ved sykefraværet er et politisk og økonomisk spørsmål. Våre kjerneoppgaver er å stille diagnoser, behandle, lindre og trøste. Vi møter gjerne arbeidsgivere, Nav og andre når vår kompetanse er nyttig for å finne løsninger som gjør at syke pasienter kommer raskere tilbake i arbeid. Men vi motsetter oss obligatorisk plikt til å stille i meningsløse møter under trusler om bøter og andre sanksjoner.

«Ekspertråd»

I Aftenposten 21. desember påstår arbeidsminister Bjurstrøm at mye av legenes kritikk «er forhastet». Hun påpeker at de praktiske problemer vi har beskrevet ikke er «vitenskapelige funn». Hun hevder at regelendringene er basert på «de aller beste faglige råd», og viser til et utvalg på åtte personer under ledelse av avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Arnstein Mykletun. Denne gruppen produserte, på bestilling fra departementet, en rapport med forslag til konkrete tiltak for å redusere sykefraværet. Det fremkommer ikke hvem som har bestemt gruppens sammensetning, og heller ikke kriteriene for utvelgelsen av gruppens medlemmer. Flere av landets fremste forskere på sykefravær, men med oppfatninger som avviker fra ministerens, var ikke med i utvalget.

Ministeren tar påfallende lett på vår bekymring over å måtte stenge kontoret for pasientmottak for å delta i obligatoriske «dialogmøter» med Nav og arbeidsgivere. Simen Markussen ved Frischsenteret bekrefter overfor E24 den 6. desember at det ikke foreligger noen dokumentasjon på at dialogmøtene har noen effekt: «tvert imot viser noen mindre studier fra Sverige at de kan ha en negativ effekt, altså at de bidrar til at den syke blir borte fra jobb lenger».

Sviktende kunnskapsgrunnlag

Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger påpeker i Aftenposten 16. desember at kunnskapsgrunnlaget for enkelte forslag fra ekspertgruppen er meget tynt, og at det er nettopp disse svakt begrunnede tiltakene som ministeren nå satser på for å redusere sykefraværet. Ministeren har dertil, i sin iver etter å vise handlekraft, valgt en resolutt nasjonal implementering. Rege mener at tiltakene først burde ha blitt utprøvd i noen få tilfeldig utvalgte kommuner.

Ebba Wergeland, lege i Arbeidstilsynet, uttrykker i Dagens Medisin 8. desember bekymring for personvernet: «De nye sykmeldingsreglene har innført informasjonsplikt for legene bakveien, uten hjemmel, og uten at Legeforeningen har reagert. I sykmeldingsblankettens felt 5 skal for eksempel legen fortelle arbeidsgiver om pasientens situasjon. Navs veiledning sier at «opplysninger av medisinsk art må avklares med pasienten». Men hvis pasienten er under press fra arbeidsgiver eller Nav, er et slikt samtykke lite verdt.

Tungvint byråkrati

Solveig Ose ved SINTEF er en annen av ekspertene som ikke fikk sitte i ministerens råd. SINTEF undersøker effektene av IA-avtalen og de nye sykmeldingsreglene. Basert på feltstudier, foreslår Ose å droppe satsingen på relasjonen legearbeidsgiver, og heller prioritere ubyråkratisk samarbeid mellom leger og Nav, der leger melder tilbake hvorvidt de tror sykmeldingen blir kortvarig, om de vurderer tiltak fra Nav eller arbeidsgiver som nødvendig, eller har mistanke om arbeidskonflikter eller utfordringer med tilrettelegging som Nav bør avklare.

Samhandling fordrer dialog

Arbeidsministeren trenger ikke å føle seg truet av disse bekymringsmeldingene fra leger og forskere. Vi deltar gjerne i fornuftige aktiviteter for å oppnå de gode og overordnede målene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Men dersom ministeren forventer at leger lojalt vil stille opp i ressurskrevende aktiviteter uten dokumenterbar effekt, forregner hun seg.

Ministeren bør lytte til gode råd, også fra andre enn departementets håndplukkede ekspertgruppe, skaffe oversikt over hvilken del av sykefraværet som kan unngås, og identifisere gjennomførbare tiltak for å redusere dette. Implementeringen bør være gradvis og kontrollert. Løst funderte tiltak, som implementeres under trusler om bøter og andre sanksjoner, er en flau inngang til året da samhandlingsreformen skal rulles ut. Samhandling fordrer gjensidig respekt og dialog.