Meninger

På rettens bakrom

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

I går måtte Anders Behring Breivik sitte på bakrommet mens et av Utøya-vitnene forklarte seg. Det underlige er at det ikke har skjedd tidligere.

For mange er det en enorm påkjenning å være vitne i en straffesak. Det er i vitneboksen sjelssår rives opp i et nytt møte med det mest dramatiske det enkelte mennesket har gjennomlevd. Slik er det i alle drapssaker — og slik er det i 22. juli-saken.

Derfor er det imponerende å se og høre hvordan Utøya-ofrene forteller retten sine historier. Mange gruer seg intenst. Likevel gjennomfører de gjenopplevelsen av redselstimene øya i Tyrifjorden med klarhet og verdighet.

Vitneprov og brudekjole

Noen har sagt at de ønsker å konfrontere massedrapsmannen med det han har gjort. De vil han skal få høre om frykten, lidelsen, sorgen og skadene. Kanskje i et håp om at et angerfrø vil bli sådd i den tilsynelatende upåvirkede 33-åringen på tiltalebenken. Eller at han i et glimt kan få del i den smerte han har forårsaket.

Andre ser på det å vitne som en måte å komme videre på: "Nå er jeg ferdig med ham", sa Silja Kristianne Uteng da hun i går forlot Tinghuset etter sitt vitneprov. Så gikk hun ut i Oslo for å se på brudekjole til seg selv. Det var noe sterkt og befriende over en slik symboltung kontrast.

Samtidig hører vi om svært så sammensatte følelser hos dem som overlevde Utøya-marerittet. Om skyldfølelse fordi ikke flere kunne reddes. Om den fortvilte letingen etter gjemmesteder. Og om timer da det gjaldt å klamre seg til livet.

Svarte dager

Igjen får vi høre historier om sivilt mot. Om å ta ansvar for andre. Og om en nesten ubegripelig tålmodighet selv med et prosjektil i kroppen.

For det er dem Anders Behring Breivik skjøt, men likevel ikke drepte, retten nå får høre.

I rettssal 250 får vi også høre om "livet etterpå". Det er historier om svarte dager da det er vanskelig å gå videre. Retten fortelles om avbrutt skolegang og en ungdommelig energi som ikke er der lenger. Og vi får glimt i ettervirkningene av en massakre noen aldri kommer til å bli helt ferdig med.

Å gå videre

De fleste gjør alt de kan for likevel å gå videre i et liv som har fått en fersk alvorsdimensjon. Som når Lars Grønnestad forteller at det nå i høst både var godt og vondt å begynne de planlagte studiene ved NTNU i Trondheim: "Det var godt å være en av mengden, og ikke han som ble skadet på Utøya."

20-åringen Frida Holm Skoglund ba om at Behring Breivik forlot rettssal 250 da hun vitnet. Hun var den første av flere vitner som ikke orker å sitte bare få meter fra den som nesten drepte dem. Budskapet - formidlet med overbevisning og snert - til tiltalte var likevel ikke til å ta feil av: "Vi vant. Han tapte. Og norsk ungdom kan svømme."

Anders Behring Breivik fikk det nok med seg der han satt på bakrommet og så overføringen fra en rettssal der han disse vitnedagene ikke har hovedrollen.

harald.stanghelle@aftenposten.no

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Skutt fire ganger på Utøya. Nå seiler hun opp som het kandidat til å overta ledervervet i AUF.

  2. NORGE

    Behring Breivik i retten: Jeg er blitt mye mer radikal. Jeg har vært isolert og ikke korrigert en eneste gang

  3. NORGE

    Han er Behring Breiviks besøksvenn (48): – Jeg må se enkelt på det. Han har krav på menneskelig kontakt.

  4. POLITIKK

    Erna Solberg: – Å markere denne dagen er alltid tungt

  5. KOMMENTAR

    Retten må avklare om Breivik er blitt en annen | Per Anders Madsen

  6. NORGE

    Sejersted om Behring Breivik: Ser på seg selv som den unge Adolf Hitler i fengsel