Trippeldrapet: Dommen er en kraftig advarsel til andre som måtte sysle med tanken om æresdrap

  • Inge D. Hanssen
-Det var veldig dårlig gjort at de giftet seg, forklarte den 56 år gamle onkelen i retten. Nå er han dømt til 17 års fengsel for tre overlagte drap.

Et sterkt signal om æresdrap

Bakgrunn:

Les også

Ektepar dømt til 21 års fengsel for trippeldrap

Tingrettsdommer Ellen M. Martens og hennes to meddommere er krystallklare på at drap for å gjenopprette tapt ære representerer en tradisjon og kultur som ikke aksepteres i det norske samfunnet.

Allmennpreventive hensyn er derfor viktig ved straffeutmålingen for æresdrap og drap som planlegges, bestilles og betales for i Norge, men som utføres i utlandet. Æresdrap skal vurderes på lik linje med andre drap – det er ikke formildende at noen føler at de har en tapt ære som må gjenopprettes.

At drapene er en reaksjon på at datteren giftet seg i hemmelighet mot foreldrenes vilje, anser retten for å være straffeskjerpende.

Anker dommen

Når retten er overbevist om at ekteparet på 67 og 53 år planla, bestilte og betalte for tre drap i Pakistan, er det ikke overraskende at de idømmes 21 års fengsel. Ektemannens bror (57) medvirket i Pakistan. Han får 17 år fordi han erkjente medvirkning før saken kom opp til hovedforhandling.

Alle har anket dommen til lagmannsretten.

Retten støtter seg i stor grad til hva sosialantropolog Unni Wikan uttalte som sakkyndig vitne om pakistansk kultur. I Pakistan er ære et sentralt begrep. Det er noe man må ha. Motstykket til ære er vanære – og da er man ingen ting; et sosialt null.

Oslokvinnen (25) som ble enke i trippeldrapet i Pakistan i mai 2013, forklarte at hennes drapstiltalte foreldre ble overrasket da hun gikk til politiet:

Les også

«Vi har drept ham. Du kan gå og plukke ham opp.

Legitimt å drepe

Dersom man – som det domfelte ekteparet – har tapt æren ved at datteren har giftet seg mot foreldrenes vilje, må æren gjenopprettes. Det er en sosialt legitim handling å drepe, og det er i tillegg viktig at drapene blir kjent. I Pakistan fremstår æresdrap som en rasjonell handling, og det er ikke uvanlig at drapshandlingen feires med en fest for å glede seg over at æren er gjenopprettet.

Normalt etterforsker ikke politiet i Pakistan æresdrap, med mindre noen anmelder forholdet. Sakene løses ofte ved et økonomisk oppgjør mellom familiene.

Løgn og ulike forklaringer

Ekteparet har helt siden de ble pågrepet i mai 2013 nektet for å ha noe med drapene å gjøre. De hevder at motivet for at en far og to sønner ble drept av en tredje sønn, var krangel om jordbrukseiendommer. Begge ektefellene har gitt usanne forklaringer til politiet og i retten, noe som har senket deres troverdighet i betydelig grad.

Retten er overbevist om at man kan se bort fra alle andre drapsmotiv enn datterens inngåelse av ekteskap i all hemmelighet.

Drapene fremstår som brutale. De er velregisserte, og ofrene ble lurt i en felle. Det ble brukt mer vold enn nødvendig for å drepe dem.

Forsvareren spør om det kan finnes bevise for at enkens foreldre har deltatt i drapsplanene. Onkelen sier nei:

Les også

En onkel har tilstått, en svoger er etterlyst. Handlet de på egenhånd?

Kona ble rådspurt

Selv om ektemannen er sjefen i familien, mener retten at kona hadde en sterk og selvstendig rolle. Hun ble rådspurt i de fleste saker, og retten er overbevist om at ektemannen rådførte seg med henne i planleggingen av drapene.

Dette er ikke første gang en norsk domstol behandler æresdrap, og det blir nok dessverre heller ikke siste gang.

Men de som sysler med slike planer, skal vite at norsk rettsvesen ser på æresdrap med helt andre øyne enn pakistanske myndigheter.