Meninger

Det handler om et barn

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten

Sykehusets sortering av liv og død tydeliggjør de etiske dilemmaene abortinngrep representerer. Nå endres praksis, men de etiske dilemmaene lever videre.

En rekke jordmødre og andre ansatte ved Fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus tok affære. I januar skrev de et brev til Helsedirektoratet om den vanskelige situasjonen de opplevde når det ble utført senaborter.

Vi skjønner uten videre hva det handler om. Legevitenskapen har stadig flyttet grenser for når et for tidlig født barn kan overleve. Ved fødsler så tidlig som i 23. uke skyr sykehuset ingen anstrengelser for å berge barnet. I dag overlever opp mot 60 prosent, og de fleste vokser opp med god livskvalitet.

Mens altså senaborterte fostre på samme alder legges til side for å dø.

Endret praksis

Helsedirektoratets gjennomgang konkluderer med at praksis knyttet til en del senaborter etter 22. uke har vært i strid med lovverket. Den sentrale abortklagenemnda som har gitt de abortsøkende kvinnene medhold i disse sakene, har endret sin praksis i tråd med direktoratets vurderinger.

Levedyktighet angir øvre grense for når et abortinngrep tillates, og derfor har begrepet stått helt sentralt i Helsedirektoratets vurderinger. Det er ikke et generelt begrep, vurderingen av fosterets levedyktighet skal være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dersom fosteret vil være i stand til å overleve med intensiv behandling, er det å anse som levedyktig.

Ikke rart jordmødrene ved OUS opplevde situasjonen som krevende. De jobber ved en avdeling der slik intensiv behandling er aller best utviklet.

Det er bra de varslet. Den presiseringen som nå har kommet fra Helsedepartementet, er på sin plass.

Er svarene dermed gitt, saken løst? Neppe.

Uro

Sykehusets sortering av liv og død tydeliggjør og løfter frem de etiske dilemmaene abortinngrep representerer. Men dilemmaene selv overlever en innskjerpet tolkning av regelverket.

Norsk abortlovgivning gir fosteret et gradert vern. Grunner til å foreta svangerskapsavbrudd må være mer tungtveiende i takt med fosterets biologiske utvikling. Det fjerner ikke kilden til den uro mange føler rundt abortsaken: Abort er å ta liv. Og akkurat det er det ikke mulig å gradere.

Ny debatt

Lege og forfatter Marianne Mjaaland utløste en ny abortdebatt da hun utga romanen 13. uke i 2008. Et av hennes poeng var at det ligger et trykk i hele abortsaken, noe uforløst, fortiet, et ubehag vi som samfunn har skjøvet fra oss og over på de kvinnene som selv må ta de valgene abortloven har gitt dem frihet til å ta.

Det er noe vi skal ta med oss videre. Senabortene ved Oslo universitetssykehus var ulovlige, har Helsedirektoratet konkludert, og det var nødvendig å få praksis i tråd med jussen.

De etiske dilemmaene løses ikke av den grunn. De må vi, både som individer og som samfunn, lære oss å leve med.

per.anders.madsen@aftenposten.no