Færre føder, så hvorfor har kvinneavdelingene fått for mye å gjøre? | Anne Eskild
Dagens gravide trenger mer helsehjelp enn for 10–20 år siden.
Siden i sommer har det vært en rekke medieoppslag om at de ansatte på de store fødeavdelingene i Norge har fått for mye å gjøre, og at sikkerheten for pasientene dermed kan være truet. Antallet fødsler i Norge er redusert med nesten ti prosent de siste ti årene. Hvordan kan da de ansatte på kvinneklinikkene ha fått for mye å gjøre å gjøre?
Forklaringen er at behovet for helsehjelp blant gravide har økt, og samtidig er det innført flere nye tidkrevende retningslinjer i fødselsomsorgen.
Mange liv reddes hver dag
Knapt noe er viktigere enn trygge fødsler. Det gjøres en enorm innsats i helsevesenet for å redde mødre og barn hver dag. Sammenlignet med 1970, reddes rundt 400 fostre i mors liv hvert år. Nedgangen i forekomst av fosterdød har vært på 80 prosent. Også mødre reddes. Til tross for at mange gravide har livstruende tilstander som svangerskapsforgiftning eller store blødninger, er det svært sjelden at gravide dør. Det er blitt så sjelden at en mor eller et barn dør at vi knapt tenker på det som et mulig utfall.
Men de ansatte på de store fødeavdelingene håndterer risiko for død hver dag og natt. Risiko hos mødre og deres ufødte barn som er en ganske annen situasjon enn risiko for død hos syke personer som alt har levd i 80 år.
Les også: Myter om graviditet, fødsel og spedbarnstid: Dette stemmer – og dette stemmer ikke
Noe kan gå galt
Hovedforklaringen på at gravide nå har behov for mer helsehjelp, er at kvinner i gjennomsnitt er blitt eldre når de får barn. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at halvparten av de gravide nå er eldre enn 30 år. Dermed får flere kvinner komplikasjoner i svangerskapet. Mer enn 20 prosent av gravide har sykdommer i svangerskapet som krever ekstra oppfølging og behandling. Nesten en tredjedel av alle som blir gravide, er overvektige som anbefales ekstra oppfølging i svangerskapet for å forebygge uheldige svangerskapsutfall.
Selv om komplikasjoner i svangerskapet er vanlige hos kvinner over 30 år, er de likevel heldige som lykkes med å få barn. Stadig flere søker helsehjelp for ufrivillig barnløshet, og blant 30-åringer som er gravide, ender 10–20 prosent av svangerskapene i spontanabort.
De trenger også helsehjelp. Diagnostikk er viktig for å kunne gi riktig behandling til riktig tid. Alle gravide undersøkes med ultralyd minst én gang på sykehuset der de skal føde. Opptil halvparten av svangerskapene undersøkes i tillegg med avanserte blodstrøms-målinger på mistanke om at noe er galt.
Les også: Martine og Magnus klarte ikke å snakke sammen etter at babyen deres døde
Friske utgjør et mindretall
Resultatet av bedre diagnostikk er at sykdom hos mor eller foster oppdages. Dermed blir flere behandlet for å unngå skade. Hos en av fem gravide settes riene i gang med medikamenter og 30 prosent forløses ved et operativt inngrep, enten med keisersnitt eller med tang/vacuum- uttrekking av barnet. En stor andel av de fødende kvinnene får også smertestillende behandling som settes inn i ryggen (epidural eller spinal) samt rie- stimulerende midler. Store blodtap er blitt mer vanlig. Over 20 prosent mister en halv liter blod eller mer under forløsningen.
Friske gravide som forløses uten noen form for medisinske inngrep eller komplikasjoner, utgjør nå et mindretall. Nesten 30 prosent av kvinnene som føder barn i Norge, er ikke selv født i Norge. Mange av disse kvinnene kommer fra land hvor mødre- og fosterdødeligheten er høy. Men i Norge går det nesten alltid bra.
Vellykket fødselshjelp på de store fødeavdelingene forutsetter at personalet kan utføre avansert diagnostikk og akuttmedisinsk behandling døgnet rundt. De bør også være språkmektige. Det tar tid å kommunisere godt, særlig når morsmålene er ulike. Det tar tid å utføre god diagnostikk. Det tar tid å behandle og følge opp kvinner og barn etter intervensjoner i svangerskapet. Partneren deres skal også høres, informeres og ha en plass på sykehuset. På en fødeavdeling er det ikke bare kvinnen som er pasient. Også barnet og partneren trenger omsorg.
Det tar tid å bli og være oppdatert helsepersonell. Kvinneklinikkene er ansvarlige for utdanning av legespesialister, medisinstudenter og jordmorstudenter. Opplæring blir salderingsposten når mange pasienter trenger hjelp.
Mindre penger og nye retningslinjer
I tillegg til økt behov for helsetjenester hos gravide, er fødeavdelingene også pålagt nye oppgaver. Helsedirektoratets retningslinjer forutsetter at alle gravide skal undersøkes på sykehuset i svangerskapsuke 41, og at fødselen skal igangsettes i løpet av svangerskapsuke 42 hvis ikke barnet alt er født. Det kan ta flere døgn fra rier er forsøkt igangsatt til barnet et født. Kvinnen trenger helsepersonell hos seg. Den fødende kvinnen har nå krav på at en jordmor er til stede i hele fødselsforløpet. Jordmoren kan dermed ikke ha flere pasienter samtidig.
Hva skal jordmødrene gjøre hvis syv er på vakt og fjorten kvinner er innlagt med rier samtidig? Nye retningslinjer innebærer også at de fleste gravide skal ta blodprøver med tanke på høyt blodsukker. Disse undersøkelsene tar nesten en halv dag hos fastlegen, og mange gravide henvises videre til sykehuset for oppfølging. Ikke alle nye retningslinjer er like godt begrunnet.
I flere år er de fleste store fødeavdelingene blitt bedt av sin sykehusledelse om å bruke mindre penger. Et av sparetiltakene har vært å redusere antall døgn som kvinnene rutinemessig tilbys å være på sykehuset etter fødselen. Men mange barselkvinner kommer tilbake. De nybakte mødrene er usikre, nyopererte og søker helsehjelp. Mange har ikke tatt i et spedbarn før de selv er blitt mor.
Les kronikken til kvinne (30): Hjemmeabort: Effektivt og skånsomt for hvem?
Fantastisk arbeid
Til tross for at stadig flere gravide har sykdommer eller andre komplikasjoner i svangerskapet, har fosterdødeligheten gått ned. Den lave mødre- og fosterdødeligheten i Norge kan vi takke kompetente dedikerte helsearbeidere for.
Likevel blir kvinneklikkene av sin sykehusledelse bedt om å redusere
personellkostnader. Men det er vanskelig å redusere personellkostnader når dagens gravide kvinner trenger mye mer helsehjelp enn gravide for 10–20 år siden, og når fødselsomsorgen i tillegg har fått nye tidkrevende nye oppgaver.
Når de ansatte på de store fødeavdelingene sier at de ikke kan arbeide mer eller raskere, bør de lyttes til. Tiden er inne for å prioritere kvinneklinikkene i sykehusbudsjettene. Vi kan ikke miste flere erfarne leger og jordmødre fordi arbeidspresset er for stort. Fremfor alt har vi ingen mødre eller barn å miste.
Øvrige kilder:
Tall fra medisinsk fødselsregister (som skribenten har hentet ut)
Vitenskapelige artikler kronikkforfatteren har publisert
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
