Meninger

Troverdighet på spill

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
Gjennopptakelseskommisjonen som har sett på Treholt-saken på nytt: Fra venstre Bendict de Vibe, Bjørn Rishovd Rund, Birger Arthur Stedal, Helen sæter, Gunnar K. Hagen.

SLUTTSPURT. Nå starter sluttspurten i Treholt-saken. Svært mye står på spill - også for Gjenopptagelseskommisjonen.

Les også:

I DAG ER FRISTEN ute for partene til å levere sine innspill på kommisjonens undersøkelser, og etter måneder med arbeid er partenes posisjoner praktisk talt nøyaktig de samme som i fjor høst. Det betyr at påtalemyndighetens Lasse Qvigstad avviser alle påstander om bevisfusk, mens advokat Harald Stabell mener det er kommet nok nye opplysninger til at saken bør gjenopptas. Og det er dette spørsmålet Gjenopptagelseskommisjonen nå skal bruke tid på å avgjøre.

Svart blir hvitt

I løpet av denne siste Treholt-runden er det riktignok blitt dokumentert at overvåkerne ikke var så nøye om de opererte innenfor lovens rammer. Det viser den hemmelige kameraovervåkingen Arne Treholt og hans familie ble utsatt for hjemme i Oscars gate. En like ulovlig som krenkende etterforskningsmetode som først nå er blitt kjent — og erkjent.

«Det var ikke alltid de hadde den nødvendige respekt for sjefen», uttalte tidligere overvåkingssjef Jostein Erstad noe resignert om sine menn.

Mye ble nok forklart og forsvart i «den gode saks tjeneste». Eller som en av Treholt-spanerne så kostelig formulerte det da han i et NRK-intervju ble konfrontert med at man brøt seg inn i Arne Treholts leilighet: «Vi kaller det ikke innbrudd hos oss, vi kaller det forsering av låst dør.»

Slik kan hvitt bli svart og svart bli hvitt.

Men om det i løpet av de siste månedene er blitt avdekket og erkjent ulovlige etterforskningsmetoder, ja, så blånekter nesten alle at det er fusket med bevis. For det er denne påstanden som er farlig. Bare en eneste tidligere POT-spaner har fortalt Gjenopptagelseskommisjonen om en begrunnet mistanke om bevisfusk, de øvrige avviser dette blankt.

Det er nærmest helt utenkelig at kommisjonen velger å tro mer på den ene enn på de mange. Riktignok finnes det nok av eksempler på at det er den ene varsleren som har fått rett i møte med den kompakte majoritet, men slik vil ikke kommisjonen tenke.

Derfor kommer spørsmålet om gjenopptagelse til å bli avgjort av hvordan kommisjonen vurderer de fotokyndiges tolkning av det nye billedmaterialet som er dukket opp.

Fasit fra Fornebu?

Noe forenklet betyr dette at det må virke sannsynlig på kommisjonen at det som under straffesaken mot Arne Treholt ble presentert som bilder tatt i hans leilighet noen måneder før arrestasjonen, i virkeligheten er en rekonstruksjon gjort etter at den kjente diplomaten og politikeren ble arrestert.

Et bilde som ble tatt av Arne Treholt og hans koffert like før arrestasjonen på Fornebu, er en slags «fasit». Der sees ikke et merke som tydelig er der på bilder som angivelig skal være tatt lenge før arrestasjonen - og som fortsatt finnes på kofferten.

Slås dette fast som et fototeknisk faktum, innebærer det en konstruksjon av bevis i den hensikt å få Arne Treholt nærmere knyttet til «KGB-penger» enn det var grunnlag for.

Det åpne spørsmålet er hvordan de fotosakkyndige tolker disse bildene. Både britiske og norske eksperter er klare på at bildene tilsier at slik må det være. De svenske og danske sakkyndige åpner for andre forklaringsmodeller - en av dem er at kofferten er «snudd» på Fornebu-bildet.

Ekspertene er med andre ord ikke enige.

Advokat Harald Stabell vil ha en åpen høring om dette. Et krav advokatnestor Cato Schiøtz sterkt har argumentert for i en kronikk her i avisen. Dette skal kommisjonen nå ta stilling til.

Den bør sørge for at fotoekspertene blir hørt av partene i en åpen høring. Det vil gi en aktiv utspørring som kan tydeliggjøre både sikkerhet og tvil. Det vil også bety at offentligheten kan danne seg et bilde av hvordan ekspertene har arbeidet seg frem til sine konklusjoner. Og det kan gi et viktig bidrag til forståelsen av kommisjonens endelige konklusjon.

Treholt-sakens historie er full av overdrevent hemmelighold, prestisje, konspirasjonsteorier og unødvendig mystikk. I desember 2008 - forrige gang Gjenopptagelseskommisjonen behandlet Treholt-saken - rettet den skarp kritikk mot viktige sider av saken. Kommisjonen mente likevel - mot en stemme - at det «alt i alt» ikke var grunnlag for å gjenoppta saken.

Krevende

Denne gang står kommisjonen overfor en mer konkret problemstilling. Det gjør ikke saken mindre krevende. Både politi- og påtalemyndighet har knyttet enorm prestisje til den. Det samme har gårsdagens offisielle Norge.

Derfor krever det nok både selvstendighet og mot av kommisjonen å gjenoppta den - spesielt hvis man kommer i en situasjon der tvil og tro må vektes mot hverandre.

Kommisjonen har imidlertid et stort ansvar for at ikke dens avgjørelse bidrar til at Treholt-saken fortsatt forblir et av våre åpne samfunnssår. Full åpenhet, maksimal grundighet og utvist vilje til å komme til bunns i påstandene er de sterke virkemidlene den rår over. Det avgjørende kan bli om kommisjonen har vilje til å ta dem i bruk. Holdningen til en åpen høring kan være en indikator på dette.

For mye står på spill for Gjenopptakelseskommisjonen - det kan dreie seg om dens fremtidige troverdighet.

Les også

  1. Hevder Treholt-dommen er forfalsket