Politikere som vil svekke mediene og rettsvesenet er livsfarlige | Knut Olav Åmås
Kampen for fakta og kunnskap kan fort gå galt.
De som skader tillitssamfunnet ved å undergrave de uavhengige institusjonene, mediene og maktfordelingen i en rettsstat, ser visst ikke hva de gjør, eller vil ikke se det.
Frp-rådgiver Espen Teigen blir spurt på journalisten.no 18. februar: «Hva sier du til de som frykter at dette bryter ned den offentlige samtalen?». Og han svarer: «Det driter jeg i.»
I en slik holdning ser jeg et sterkt ønske om å erstatte den faktasøkende og åpne kommunikasjonen med den strategiske og maktsøkende.
Farlig fascinert av Stephen Bannon
I samme intervju får vi nemlig ytterligere innblikk i Teigens dømmekraft når han omtaler sjefstrategen i Det hvite hus, Stephen Bannon: «La det ikke være noen tvil: Han er en farlig fyr. Men det gjør ham spennende og interessant. Jeg er fascinert av slike typer.»
I kampen for anstendighet er det også lett å trå feil. Det er for eksempel ikke regjeringers eller overnasjonale organisasjoners oppgave å avsløre og gripe inn med juridiske tiltak mot falske nyheter og konspirasjonsteorier.
Vi har sett flere slike utspill i det siste, for eksempel EUs advarsler overfor Google og Facebook.
Ved å tenke slik tar demokratiske ledere bare opp arbeidsmåtene og metodene til autoritære og totalitære regimer, som Flemming Rose og Jacob Mchangama påpekte i en kronikk i Washington Post 10. februar.
Sivilsamfunnets oppgave
Nei, det er rett og slett sivilsamfunnets oppgave, for eksempel alle som deltar i medier og sosiale medier. Edward Snowden har nylig påpekt det samme: Kritisk tenkning er viktigere enn noensinne.
Sjelden har jeg fått så mye respons, både positiv og negativ, på en kommentar som «Kampen mot løgnene» i Aftenposten 12. februar. Den siste halvannen uken har jeg derfor fått enda bedre innblikk i hvor dyp og stor forakten for og mistilliten til mainstream politikk og medier er, også i Norge.
Carl I. Hagen er en av dem som må være stolt nå, hans tiårlange kampanje om NRK som «ARK», Arbeiderpartiets Rikskringkasting, har virkelig satt spor etter seg (selv om tilliten til NRK er svært høy blant folk flest).
Å skape tillit til politikk og journalistikk
Å bygge sterkere tillit til de uunnværlige samfunnsinstitusjoner som politikk og journalistikk er, er imidlertid helt nødvendig. For deler av kritikken har definitivt poenger:
Begge offentlighetene er i overkant elitedominert, de er for forutsigbare og de sterke motstemmene fra helt andre miljøer er fortsatt for få.
Alt dette skaper den virkelighetskløften jeg beskrev sist – politikk og medier beskriver ikke ofte nok den virkelighet borgere flest kjenner seg igjen i.
Ikke for eksperter
Både politikere og mediefolk er for lengst i gang med å forbedre seg. Den store utfordringen er ikke bare å skille fakta fra løgner i enkeltsaker, men å være generelt åpen for helt andre historier og virkelighetsbeskrivelser.
For kampen om fakta er ikke en sak for eksperter, det er kampen om hvordan vi skal forstå tilværelsen og verden rundt oss. Det er til syvende og sist også en kamp om hvilke verdier vi vil leve etter.
Da er uavhengige institusjoner livsviktige – og politikere som vil svekke både mediene og rettsvesenet livsfarlige.
På Twitter: @KnutOlavAmas
Takk for at du leser Aftenposten! Bli abonnent hos oss og få full tilgang til de viktigste nyhetene, de mest vesentlige debattene og interessante kommentarer og analyser. Her kan du bli abonnent.
- Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
