Meninger

Prislappen som ikke finnes

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten

Et ekspertutvalg som har vurdert fremtidsplanene for det utbombede Regjernigskvartalet, anbefalte torsdag å rive Høyblokken og bygge nytt. Foto: Stian Lysberg Solum

Å rehabilitere Høyblokken blir 400 millioner kroner dyrere enn å bygge et tilsvarende nybygg, viser beregningene. Men hva er vern egentlig verdt?

Bare det gamle regjeringsbygget fra 1906 der Finansdepartementet holder til i dag, er med i konsulentenes anbefalte forslag til nytt regjeringskvartal. Både Høyblokken og Y-blokken er borte for å gi plass til et funksjonelt, kompakt og sikkert regjeringskvartal.

Det er ingen overraskelse at konsulentene bak den såkalte konseptvalgutredningen vil rive alle regjeringsbygningene som ble skadet da bomben sprang 22. juli 2011. Å bygge nytt er ofte billigere enn å restaurere. Utnyttelsesgraden blir høyere. Sikkerheten bedre. Bygningene mer miljøvennlige og energiøkonomiske.

Les også:

Les også

Foreslår å rive Høyblokka og andre skadede regjeringsbygg

Å rehabilitere Høyblokken blir altså 400 millioner kroner dyrere enn å bygge et tilsvarende nybygg, ifølge utredernes beregninger. Deres oppdrag var blant annet å finne den mest samfunnsøkonomiske løsningen for et nytt regjeringskvartal, og da finner de det «vanskelig å anbefale bevaring av Høyblokka». Verdien av bevaring må da overstige 400 millioner kroner.

afp000475766-omc5Bpmgvr.jpg Foto: Signe Dons

Og slik er det jo ikke. Eller hva?

Hva er verdi?

Eksemplet illustrerer nytten, men like mye begrensningene ved den type utredninger som fornyingsminister Rigmor Aasrud i går fikk på sitt bord, og som nå sendes videre til nye konsulenter for uavhengig kvalitetsvurdering. Utrederne er selv inne på det, for «det finnes lite praksis fra tilsvarende prosjekter hvor et bygg er foreslått vernet, men samtidig fremstår i samme tilstand som Høyblokka. Det er derfor umulig å gi en eksakt verdi på verneverdien av dette bygget.»

Ingen eksakt verdi, men altså mindre enn 400 millioner, hvis vi følger utredernes tenkemåte.

Det finnes selvsagt andre tenkemåter, selv om de skulle ligge utenfor det mandatet en slik utredning må forholde seg til.

Et annet perspektiv

Høyblokken er et av nasjonens viktigste symbolbygg, ifølge riksantikvar Jørn Holme. Dette handler om landet og hovedstadens identitet. Han har ikke bare tatt kraftig til orde for at bygningen må bevares; den må utgjøre kjernen i det fremtidige regjeringskvartalet.

Holme og andre bevaringstilhengere løfter frem det tidstypiske ved utformingen, forbindelseslinjene til den nye velferdsstaten, pionérmetodene i materialbruk, de intime sammenhengene mellom arkitektur og både utvendig og innvendig kunst, som var et resultat av samarbeidet mellom arkitekt Erling Viksjø og kunstnere som Carl Nesjar og Pablo Picasso.

Høyblokken var i ferd med å bli fredet da terroren rammet for snart to år siden. Statsbygg og Riksantikvaren samarbeidet om en verneplan for hele regjeringskvartalet.

Verdien av alt dette, da? Hvor mange millioner? Eller skal vi vedgå like godt først som sist at det finnes noe, også når det skal bygges et nytt regjeringskvartal, som ikke kan tallfestes?

Åpent kontorlandskap

Et annet moment vil ikke minst sentraladministrasjonens flere tusen ansatte være interessert i. Utrederne tar for seg arbeidsformer og anbefaler en fordeling av arbeidsplasser med 75 prosent i åpent landskap og 25 prosent i cellekontorer.

De som sitter i åpent landskap, skal flytte rundt som nomader. Eller som det heter i utrederspråket: «Prinsippet om ikke faste plasser anbefales lagt til grunn for arbeidsplasser i åpent landskap.»

I et 50-årsperspektiv spares det på denne måten 1,8 milliarder kroner, ifølge arkitektene bak utredningen. Jeg synes ikke det er helt lett å se hvor mange variabler som er puttet inn i et slikt regnestykke, og hvordan man har fastlagt prisen på faktorer som trivsel, slitasje, støyproblematikk og arbeidseffektivitet.

Øst for Akersgata

Utrederne har gjort en svær jobb. Fem av opprinnelig 40 alternativer nådde finalerunden. Av disse fem anbefaler de det såkalte Konsept Øst.

Det går ut på at det fremtidige regjeringskvartalet samles øst for Akersgata. Eiendommer mellom Grubbegata og Møllergata ved Hammersborg kjøpes opp, dagens regjeringsbygninger på vestsiden av Akersgata avhendes, og alle øvrige bygninger rives med unntak av G-blokken. Samtlige departementer, også UD, flytter til det nye kvartalet med ett unntak. Det er allerede bestemt at Forsvarsdepartementet også i fremtiden skal holde til på Akershus.

Les også

Ny video fra Regjeringskvartalet: Ett sekund senere går bomben av

Etter mitt skjønn er det mye godt å si om en slik lokalisering. Både Akersgata og Møllergata holdes åpen for vanlig trafikk, og dermed unngår man at regjeringskvartalet blir en avstengt enklave i hjertet av Oslo. Ingen fysisk kontakt mellom bygninger i og utenfor regjeringskvartalet er et absolutt krav utrederne har måttet forholde seg til, og sikkerhetsutfordringene blir enklere å håndtere ved å samle bygningene mellom Akersgata og Møllergata.Samtidig åpnes et stort parkområde mellom Akersgata og de nye regjeringsbygningene. Lindealleen, den siste rest av det gamle Empirekvartalet, bevares. Grubbegata forsvinner.

Hva det vil stå om

Interessant nok er løsningen ikke ulik Riksantikvarens mulighetsstudie. Også i den legges bygningene øst for Akersgata, og Grubbegata blir borte for at bygningsarealet skal bli stort nok. Forskjellen er at både Høyblokken og Y-blokken bevares.

Arkitektene bak konseptvalgutredningen holder døren åpen for dette. De anbefaler riving – det gir billigere, mer effektive og mer funksjonelle løsninger. Men bevaring av både Høyblokken og Y-blokken lar seg inkorporere i deres Konsept Øst. Dersom politikerne vil.

Dermed er posisjonene gitt. Handler et nytt regjeringskvartal mest om funksjonalitet, sikkerhet og økonomi? Hvor tungt skal vernehensynene veie?

De som klarer å bestemme premissene for debatten, vil også vinne den.

Les også

  1. Stoltenberg ble advart gang på gang

  2. Storberget: Stilte spørsmål ved at PST ikke hevet trusselnivået

  3. Har fjernet 4400 tonn skrot fra regjeringskvartalet