Meninger

Kunst som kult og kulisse

  • Advokat
  • Eirik Vinje

«Knausgårds romanserie har åpenbart så stor verdi at det kan forsvares å ødelegge menneskeliv for å skrive den», hevder innleggsforfatteren. Foto: Berit Roald

Kunsten har gitt horder av lurendreiere en motorvei inn i den intellektuelle eliten, skriver advokat Eirik Vinje og tar et oppgjør med kunstens opphøydhet.

I et intervju i Morgenbladet forsvarer forfatteren Karl Ove Knausgård tildelingen av Ibsenprisen på 2,5 millioner kroner til forfatteren Peter Handke. Sistnevnte er en varm forsvarer av Serbias fremferd i Balkankrigen, herunder krigsforbryteren Slobodan Milošević. Handke har avfeid massakren på 8000 bosniere i Srebrenica som en ren bagatell.

Utleverer egen familie

Knausgårds begrunnelse er at forfattere skal kunne skrive og si akkurat hva de vil uten konsekvenser. Samme holdning kommer til uttrykk i hans egne bøker, der han har utlevert sensitive detaljer om sin egen familie og omgangskrets.

Forfattere kan gjerne moralisere over andre, men de er som kunstnere hevet over de samme moralnormer. Knausgårds romanserie har åpenbart så stor verdi at det kan forsvares å ødelegge menneskeliv for å skrive den.

Kunstneren som overmenneske

Denne idéen om kunstneren som overmenneske er utbredt hos kulturfolket. En lang rekke kunstnere har skrevet under på et opprop for amnesti for filmregissøren Roman Polanski som rømte fra USA etter å ha voldtatt en 13 år gammel jente. Begrunnelsener at han er en stor filmskaper. Da er det smålig å la seg affisere av litt voldtekt.

I Norge nekter mange på prinsipielt grunnlag å godta at Odd Nerdrum skal straffes selv om han er skyldig i skattesvindel. Malere skal visst ikke kunne fengsles.

Merkelig nok ynder mange kunstnere samtidig å fremstille seg forsvarere for samfunnets svakeste. Og utenom kunsten ville de færreste av dem akseptert tilsvarende ofring av mennesker for å nå et høyere mål.

For eksempel at en medisinsk forsker tok livet av forsøkspersoner i utviklingen en behandling, selv om kuren ville redde langt flere. Eller at en finansmann var så drivende dyktig til å bygge opp næringsvirksomhet at vi bare måtte akseptere at han forgrep seg på barn for å koble av.

Les også:

Les også

Høyesterett avviser Nerdrums straffesak

Les også:

Les også

Nerdrum: - Ble psyket kraftig ned. Jeg var ingenting.

  • Les også:
Les også

Nerdrum fikk strafferabatt fordi han lider av Tourettes

Spørsmålet er hva det er som gjør kunst så mye mer verdifullt enn alt annet. I den vestlige verden var kunstens primære funksjon å formidle religion . Taket i Det sixtinske kapell og Bachs juleoratorium skulle gi mennesket et glimt av det guddommelige. Kunstnerne som laget slike verker, ble ansett for å besitte en gudegitt begavelse og innsikt.

I Vesten har de fleste sluttet å tro på Gud, i hvert fall har de intellektuelle det. Men kunsten befinner seg fortsatt på et åndelig opphøyd plan.

I dag formidler kunsten bare seg selv, og har i praksis blitt sin egen religion. Den som vil anses som et dypsindig og åndfullt menneske være opptatt av kunst. Gammeldagse ritualer som kirkebesøk og bibellesning er erstattet med galleribesøk og romanlesning.

Og kunstnere har, som spesielt utpekte budbringere fra den åndelige verden, krav på særlige privilegier, omtrent som moderne yppersteprester. I likhet med de ordentlige prestene dyrker kunstnere vaghet, mystikk og uforklarlighet. Det anses som nærmest blasfemisk å spørre om en rasjonell forklaring på meningen i et kunstverk.

Kunstens avvisning av rasjonalitet og tydelighet har gitt horder av lurendreiere og/eller direkte uintelligente mennesker en motorvei inn i den intellektuelle eliten.

Kunstverket som religiøs fetisj

Også kunstverkene dyrkes som religiøse fetisjer. Da Skrik ble stjålet fra Munchmuseet, ble det omtalt som selve kunstverket var borte. Det hadde tydeligvis ikke betydning at maleriet fantes jo i tre andre versjoner i tillegg til en mengde gode reproduksjoner. Jeg tenkte i mitt enfold at tyveriet var trist, men det avgjørende måtte vel være Munchs bilde som et immaterielt konsept var i behold, uavhengig av mediet det ble laget på. Peer Gynt «forsvinner» jo ikke selv om noen stjeler Ibsens originalmanus. Men for de som har greie på billedkunst ligger visst verdien i selve lerretet og oljen som et slags magisk objekt. Derfor er det ingen med seriøs kunstinteresse som kjøper reproduksjoner av verdens beste kunstverker. I stedet henger de opp langt dårligere originaler som de har råd til.

Den romantiske forestillingen om at kunstneren har innsikt bare i kraft av sin eksistens begrenser kunstens aktualitet. Litteratur, film og teater har vanligvis som ambisjon å gi innsikt i menneskenaturen. For tiden flommer det inn ny kunnskap om menneskets natur fra nevrologien, evolusjonspsykologien og annen vitenskap. Jeg kjenner imidlertid til svært få forfattere som interesserer seg for slikt. Hos kulturfolket anses naturvitenskap og annen faktisk empiri gjerne som noe teknisk og platt, uten betydning for deres virkelighetsforståelse; viktig innsikter kommer nemlig bare fra kunstnerens egen intuisjon eller andre kunstneres verker. Konsekvensen blir at kunsten blir til i lukkede ekkokamre med stadig mindre relevans for verden utenfor.

Kunst skal provosere

Ikke bare er umoral tillatt i kunsten. God kunst skal helst være provoserende. Det skal ikke benektes at kunstnerisk provokasjon kan ha en nytteverdi. Erotisk kunst bidro til at å bryte ned victoriatidens menneskefiendtlige undertrykking av kropp og seksualitet. Men er det alltid bra å bryte grenser? Norges mest bejublede nålevende kunstner, Bjarne Melgaard driver nesten bare med grensebryting.

Les også:

Les også

Ber om unnskyldning etter rasismekritikk

Les også

Naboene skeptiske til Melgaards «dødshus»

Les også

- Utrolig at ikke en eneste atlet har trukket seg fra OL

Dessverre for Bjarne er det ikke så lett å finne grenser å bryte nå om dagen. Derfor har han måtte ty til fremstillinger av sex med dyr og barn. Muligvis er budskapet hans at samfunnet er for snerpete når vi avskyr og forbyr slike aktiviteter. Jeg vil ikke tro at Den Norske Bank deler denne holdningen til de erotiske anliggender. Men banken har likevel valgt å la Melgaard utsmykke sitt hovedkontor i Bjørvika.

Forklaringen på at slikt skjer må være at kunsten ikke lenger har noen provokativ kraft. Budskapet tas ikke alvorlig. Kunsten er bare en tom kulisse som skal kaste autoritet og glans over den økonomiske, politiske og kulturelle eliten. Den samme funksjonen hadde kirken i sin tid. Kanskje det er på tide med en sekularisering av kunsten også.

  1. Les også

    Helt privat i bokhøsten

  2. Les også

    Knausgård selger dårlig i USA

  3. Les også

    Nationaltheatret utsetter «Min kamp»

Relevante artikler

  1. KULTUR

    «Der han i intervjuer ofte liker å fremstå med lav selvfølelse, har det tydeligvis aldri skortet på selvtillit når han skriver.» Les anmeldelsen av Knausgårds nye bok

  2. KULTUR

    Langt færre besøker Munchmuseet i 2016

  3. KULTUR

    Knausgårds nyeste bok er til ære for en av Norges største kunstnere gjennom tidene

  4. KULTUR

    Ingunn Økland: Vigdis Hjorth har skrevet en vellykket og snedig essaysamling

  5. KULTUR

    Hva har Knausgård, Picasso og hjerneforskere til felles? De blir ikke de samme etter at Siri Hustvedt har sett på dem.

  6. KULTUR

    Litteraturen er på villspor