Meninger

Et demokratisk problem

Folks valggrunnlag svekkes når de ikke jevnlig ser politikerne sine i tøffe konfrontasjoner.

TV-kanalene bør bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser, skriver Siv Jensen. Her i TV-debatt med Jens Stoltenberg. ARKIVARASH NEJAD

  • Siv Jensen, leder i Frp

I beste sendetid. For ikke lenge siden dunket politikkens puls inn i stuen din hver eneste kveld. I beste sendetid, på de toneangivende kanalene, ble argumenter brynt og ord spisset i kampen om velgerne. Ingen minister, partileder eller annen politiker kunne stikke fra utspillene sine når NRKs og TV2s debattgeneraler stilte dem til veggs.

Og folk så på! På TV2 møttes vi i Tabloid og Holmgang, på NRK i Redaksjon 1. Holmgang og Tabloid trakk i glansdagene rundt en halv million seere. Og selv om oppslutningen om TV-debattene hadde en noe fallende kurve utover 2000-tallet, trakk Redaksjon 1 i snitt 424.000 seere helt til det siste.

Gjøre seg opp en mening

Før genererte nærmest enhver sterk politisk helside i en av riksavisene debatt på kvelden, hvor seerne, velgerne, kunne gjøre seg opp en mening om hvem de mente hadde rett.

Nå er debatten oftest over med helsiden. De mindre debattene på radio og TV er selvsagt fortsatt viktige. Men etter at TV2 fjernet Holmgang (2008), flyttet Tabloid til nisjekanalen Nyhetskanalen (2010) og NRK la ned hovedkanalens Redaksjon 1 (2009) til fordel for Aktuelt på lillebror NRK2, er politisk debatt blitt en sport for spesielt interesserte. På Nyhetskanalen sees Tabloid av cirka 22.000 (februar 2010), Aktuelt traff i sommer gjennomsnittlig 78.000 seere.

Bare toppene

En konsekvens av dette er at seerne og lytterne til dagens smale debattprogrammer i altfor stor grad er blitt eliten, de politiske menighetene og toppene i byråkrati og samfunnsliv.

Den eneste TV-debatten som er igjen på en norsk hovedkanal, er Debatten på NRK 1. Men ordskiftet der går bare én gang i uken. For TV2 må det da ha vært pinlig at det var NRK som arrangerte den første debatten etter overvåkingsavsløringene.

Men debatten om debattene handler om noe langt viktigere enn kanalenes selvfølelse: Folks valggrunnlag svekkes når de ikke jevnlig ser politikerne sine i tøffe konfrontasjoner. Slik blir fraværet av debatter et demokratisk problem.

Argumentene fra TV-selskapene da debattene ble fjernet, handlet om svake seertall. Men programmene debattene er byttet ut med, ser ikke ut til å fenge noe mer. Den siste månedens mest omdiskuterte program Trekant på NRK3 hadde 416000 seere på premièren, og ble omtalt som en gedigen seersuksess. Da Redaksjon 1 gikk fast fire dager i uken knuste debattprogrammet den rekorden støtt.

Nå går Matlyst med Hilde Hummelvoll, På tro og Are med Are Sende Olsen og Sjøsprøyt på sendetiden Redaksjon 1 hadde. Bare På tro og Are trekker noen flere seere.

Lisensfinansiert

Men debatt-debatten kan heller ikke bare handle om seertall for en lisensfinansiert allmennkringkaster. NRK-plakaten slår fast at NRK skal understøtte og styrke demokratiet, bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. Selv om vi i Fremskrittspartiet har stor tillit til folk flest, er det en drøy påstand fra NRK å hevde at deres innsats for den offentlige samtalen fremmer den jevne manns demokratiske virke. Statskanalen har heller ikke sine egne med seg.

Da debattprogrammet Standpunkt ble lagt ned i 2008 som følge av sparetiltak i Aktualitetsavdelingen i NRK, protesterte journalistene kraftig.

— NRK som allmennkringkaster har et ansvar og en forpliktelse som ikke rimer med å kutte vekk Norges mest sette debattprogram, sa nestoren Lars Sigurd Sunnanå.

Samfunnsoppdrag

Redaktørene, som ellers er svært opptatt av å snakke om medienes særlige rolle og samfunnsoppdrag, har vært tause om debattene. Snart går vi mot et lokalvalg hvor medienes dekning kan få stor betydning. Jeg ser frem til en valgkamp med mange gode TV-debatter. Men jeg håper også at NRK og TV2 vil være seg sine roller bevisst, også mellom valgene.

Jeg bruker gjerne kveldene mine til tøffe TV-debatter med det norske folk som dommere. Men så lenge det er nødvendig debatterer jeg også debattene!

Relevante artikler

  1. KULTUR

    «NRK undergraver egen tillit»

  2. KULTUR

    Klimastoff er taperen i de største TV-nyhetssendingene

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Å overkjøre valgte politikere er ingen løsning på klimaproblemet

  4. KOMMENTAR

    Nederlandske Geert Wilders vil ikke debattere med motstandere, og lar seg nesten ikke intervjue. Allikevel er han valgkampens hovedperson.

  5. VERDEN

    Annonsørene rømmer fra superstjerne på grunn av anklager om seksuell trakassering.

  6. KRONIKK

    Utviklingen av næringslivsjournalistikken er bekymringsfull | Torbjørn Røe Isaksen og Kari Elisabeth Kaski