Meninger

Spiondebatten som kom til Danmark, men aldri til Norge

  • Arild Færaas
Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.

Den norske e-tjenesten har lov å spionere på nordmenn i utlandet uten domstolskontroll. Det får deres danske kolleger ikke nå lov til.

Etter terrorangrepet i København i vinter, der to personer ble drept, la den danske regjeringen frem en såkalt terrorpakke.

Et av de mest kontroversielle tiltakene var at Forsvarets Efterretningstjeneste skulle få lov til å overvåke dansker i utlandet, uten domstolskontroll.

Etter heftige protesterer har den danske regjeringen snudd. Også E-tjenesten i Danmark må få et ja av en uavhengig dommer før de kan spionere på dansker utenfor Danmarks grenser, skriver Politiken.

Stille i det norske fjøset

Men i Norge har det vært helt stille om denne problemstillingen, både nå og tidligere. Her har nemlig E-tjenesten muligheten til å overvåke nordmenn i utlandet uten en uavhengig vurdering.

I 2013 ble de nærmere bestemmelsene første gang offentliggjort her i Aftenposten. Der kom det frem at det ikke er fritt frem for e-tjenesten å overvåke hvem de vil når de vil.

Men de kan alene bestemme om «innsamlingen anses nødvendig etter en vurdering av forholdsmessigheten mellom hensynet til å sikre viktige nasjonale interesser og konsekvensene for den person som berøres av innsamlingen.» I tillegg kan e-tjenesten, med enkelte forbehold, også dele informasjon om nordmenn til utenlandske tjenester de samarbeider med.

Sett i ettertid burde nok vi som skrev denne saken vært mer oppmerksom på denne problemstillingen. Men heller ingen andre journalistkolleger, politikere eller juseksperter har dratt i gang debatten.

Det stortingsoppnevnte EOS-utvalgetkan riktignok i etterkant sjekke om E-tjenesten følger loven og instruksen de er satt til å følge. Men EOS-utvalget sjekker også hvordan PST følger loven. Og PST har ikke mulighet til selv alene å avgjøre hvem de skal overvåke. De må få ja fra en dommer.

Vil ikke følge vanlige folk, men?

Dersom det i dag var et forbud mot at E-tjenesten kunne overvåke nordmenn i utlandet uten domstolskontroll, og en norsk regjering hadde foreslått det, ville protestene garantert ha kommet. Både fra personvernvennlige partier og andre overvåkingsskeptikere.

Selv om ikke E-tjenesten har noen interesse av å følge «vanlige folk», vil det alltid være en styrke for rettssikkerheten om en domstol godkjenner overvåkingen. Dersom en ung mann som skal besøke familien sin i Øst-Tyrkia, nær Syria-grensen blir vurdert overvåket av E-tjenesten. Vil de da vurdere det annerledes om de kan bestemme helt selv enn om de må gå til en domstol for å få overvåkingen godkjent?

Med Snowden-lekkasjene som et bakteppe vet vi også at vestlige spioner har drevet med kontroversiell overvåking.

Debatter kan oppstå tilfeldig

Slike debatter oppstår ganske tilfeldig. For eksempel var det i Norge en heftig debatt før Datalagringsdirektivet, som nå er stoppet av EU-domstolen, ble vedtatt i Stortinget.

Selv om motstanderne måtte bite i det sure eplet, vedtok Norge den minst inngripende formen av direktivet som hadde blitt vedtatt av et EU/EØS-land.

I Danmark derimot var «dld-debatten» langt fra så fremtredende, og danskenes direktiv gikk mye lenger. Som et få av land i Europa, iallfall lovlig, har myndighetene i mange år lagret hvilke nettsider danskene har besøk.

Naboene sør for oss har i år også innført et kontrollregime av danske bilister som langt overgår det nordmenn opplever på våre veier.

Så det er ikke slik at danskene har et mye mindre inngripende overvåkingsregime enn det vi har. Kanskje bortsett fra muligheten Danmarks fremste etterretnings-folk har til å spionere på sine landsmenn i utlandet.

Så når vil debatten komme om hvorfor nordmenn har mindre rettssikkerhet når de er i utlandet enn når de befinner seg innenfor landets grenser?

Les også

  1. Det politiske rabalderet har startet i Danmark

  2. Har fått hjelp av E-tjenesten til å etterforske mobilovervåking

  3. Slik prøver NSA å knekke mobilsikkerheten verden over

  4. Hvorfor det er så vanskelig å skru av overvåking

  5. Nytt norsk spionprogram åpner for mer overvåking

  6. Slik kan E-tjenesten gi ut data om nordmenn