Meninger

Reservasjonsretten – en menneskerett

  • Håkon A. Bleken
  • Janne Haaland Matlary
    professor i statsvitenskap, UiO

Dersom Regjeringen fastholder sitt standpunkt er det tale om et angrep på religionsfriheten, skriver artikkelforfatterne. Her helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Junge, Heiko

Både religions- og samvittighetsfriheten er under betydelig press i saken om legers rett til å nekte å henvise til abort. Det kan ikke aksepteres.

Håkon A. Bleken, advokat, leder, Justitia et Pax, Oslo Katolske Bispedømme.

Det pågår en offentlig debatt om legers rett til å nekte å henvise til abort fordi Regjeringen plutselig sier nei til slik rett for fastleger. Dette rammer kun et lite antall leger, og disse har funnet praktiske løsninger slik at kvinner som ønsker abort får sin lovbestemte rett. Likevel finner helseministeren at reservasjonsretten ikke lenger skal tillates og forbyr den uten å klargjøre forholdet til hverken religionsfriheten eller samvittighetsfriheten, to fundamentale menneskerettigheter. Det gis ingen prinsipiell begrunnelse for hvorfor reservasjonsretten, som alle fastleger i praksis til nå har hatt, tilbakekalles.Uansett syn på saken er dette i seg selv helt uakseptabelt i et demokrati. I den moderne velferdsstat basert på at staten driver helsesektoren, innebærer dette i praksis langt på vei yrkesforbud.

Ekte etisk dilemma

Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved UiO, medlem i Justitia et Pax, Oslo Katolske Bispedømme

Leger er forpliktet på den hippokratiske legeed og skal alltid forsøke å redde liv. I legestanden er det likevel delte meninger om hvordan legeeden skal forstås når det gjelder fremprovosert abort. Samtidig er det konsensus i det norske samfunn om at fosteret har krav på rettsvern og beskyttelse av eget liv. Diskusjonen gjelder utelukkende fra når fosteret har krav på et slikt rettsvern. I Norge settes grensen ved 12 uker, men for noen leger går grensen ved unnfangelsen. Spørsmålet er om disse legers samvittighet skal respekteres. Dette er et ekte etisk dilemma som ikke kan løses ved tvang.

En alvorlig synd

Saken ble først satt på spissen for en katolsk lege i Telemark som praktiserer reservasjonsretten i tråd med den arbeidsavtalen han har med Vinje kommune. Det fremgår av den katolske kirkes katekisme at «formell medvirkning ved et abortinngrep er en alvorlig synd. Kirken straffer en slik forbrytelse mot menneskelivet med den kanoniske straffen ekskommunikasjon». Det betyr at en katolikk som medvirker til abort er utelukket fra det fulle fellesskap med kirken selv om det selvsagt er tilgivelse også for en slik handling.

Føre var prinsipp

Når en katolsk lege nekter å medvirke til abort er det altså ikke noe han «finner på» for å moralisere overfor en kvinne som også ofte er i en vanskelig situasjon. Det dreier seg om et dypt alvorlig religiøst og moralsk standpunkt. Den katolske kirke trekker for øvrig ikke grensen for legitim abort tilfeldig ved 12 uker, men ved unnfangelsen. Det kan blant annet begrunnes i et føre var prinsipp som ellers anerkjennes for eksempel i miljøspørsmål. Etter kirkens syn er et slikt prinsipp særlig på sin plass når det gjelder menneskets rett til eget liv.

Angrep på religionsfriheten

Religionsfriheten er en fundamental menneskerettighet. Kristne, muslimske eller andre leger som ut fra religiøs overbevisning ønsker å benytte reservasjonsretten får i praksis yrkesforbud med henhold til en meget viktig legestillingskategori, fastlegestillinger, dersom Regjeringen fastholder sitt standpunkt. I praksis er det derfor tale om et angrep på religionsfriheten.

Den andre menneskerettighet som krenkes, er samvittighetsfriheten. Her blir politisk instruks enda mer absurd. Kun en selv kan lytte til egen samvittighet, som er ens personlige moralske kompass. Å overkjøre samvittigheten er en grov maktdemonstrasjon. I et demokrati respekterer man i det lengste samvittighetens frihet, det henger sammen med respekten for menneskets frihet. Militærnekt av samvittighetsgrunner er for eksempel tillatt.

Klar tale

Europarådets parlamentarikerforsamling vedtok i 2010 en resolusjon hvor det heter at «ingen person, sykehus eller institusjon skal bli tvunget til … eller diskriminert mot på noen måte for å nekte å utføre, tilrettelegge for eller assistere … ved abort eller en hvilken som helst handling som kan forårsake døden til et menneskefoster eller -embryo …» Samtidig fastslår resolusjonen at pasienter skal sikres sine lovbestemte rettigheter. Dette er meget klar tale selv om resolusjonen ikke er juridisk bindende for medlemsstatene. I parlamentarikerforsamlingen sitter representanter for praktisk talt alle europeiske stater, også Norge. Resolusjonen balanserer fornuftig sakens motstridende interesser og oppfatninger, nettopp slik praksis i Norge har vært frem til nå.

Kan ikke aksepteres

Det man kan konkludere pr. dato, er at både religions— og samvittighetsfriheten er under betydelig press i denne saken. Det kan ikke aksepteres. Prinsipielt sett er dette derfor av den største viktighet for alle borgere, ikke bare for legene. Regjeringen bør derfor ikke la det gå prestisje i det standpunkt som til nå er inntatt, men foreta en revurdering.

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kampen om reservasjonsretten: Dette kan en arbeidstager nekte å gjøre

  2. KRONIKK

    Regjeringens forslag om fosterreduksjon er godt, fordi det handler om å beskytte et friskt foster

  3. KRONIKK

    Katolikk og professor Ola Tjørhom: «Oslo katolske bispedømmes agering er pinlig»

  4. NORGE

    Oslo katolske bispedømme må betale tilbake millionstøtte

  5. VERDEN

    Irland har én av verdens mest restriktive abortlover. Nå kan grunnloven bli endret.

  6. POLITIKK

    KrF dypt splittet om abort. Partitopper vil avlyse KrFs kamp mot selvbestemt abort.