Meninger

Vi mister mange gode lærebokprosjekter hvis fagfolk må ofre sin fritid for å skrive dem | Åshild Næss

  • Åshild Næss
    Professor i lingvistikk, Universitetet i Oslo

Fagfolk skal ikke trenge å skrive lærebøker på fritiden, mener debattanten. Foto: Kite_rin / Shutterstock / NTB scanpix

Å skrive gode, norskspråklige lærebøker blir enklere dersom det blir anerkjent som en del av jobben til fagfolk på universiteter og høgskoler.

I Aftenposten 25. november peker språkdirektør Åse Wetås på et viktig problem: Norske studenter behersker ikke norsk fagspråk godt nok, fordi de i liten grad møter det i fagtekster. Hun skriver videre at det er fagfolk på universiteter og høgskoler som må hjelpe studentene med å tilegne seg norske fagtermer.

Jeg er helt enig og vil foreslå et tiltak jeg tror ville ha merkbar effekt: å sørge for at det å skrive lærebøker ikke er noe ansatte i universitets- og høgskolesektoren må gjøre på fritiden. For universitetsansatte er arbeidstiden gjerne delt i to: én del til forskning og én til undervisning.

Undervisningsdelen måles i fastsatte timetall per undervisningstime som forberedes og holdes, oppgave som rettes og så videre. Forskningsdelen måles i publiseringspoeng i et system hvor hver forskningspublikasjon utløser poeng etter visse kriterier.

Les også

Les innlegget til Åse Wetås: Hjelp, vi mangler norsk fagspråk på eksamen!

Et fritidsprosjekt

Å skrive en lærebok teller ikke i noen av disse regnskapene. Det regnes ikke som undervisningstid og lærebøker gir ikke uttelling i forskningsregnskapet i form av publiseringspoeng. Det vil si at å skrive norskspråklige lærebøker, et viktig hjelpemiddel i å utvikle norsk fagspråk og formidle det til studentene, er noe man i praksis må gjøre på fritiden.

Man kan innvende at å skrive lærebøker er kommersiell virksomhet, siden boksalg gir inntekter, og dermed burde gjøres på fritiden. Men vi mister mange gode lærebokprosjekter hvis betingelsen er at allerede overarbeidede fagfolk må ofre kvelder og helger for å skrive dem.

Ser for meg to modeller

Hvordan en endring skal se ut i praksis, må selvsagt diskuteres. Jeg kan se for meg to ulike modeller. Den enkleste er å gi lærebøker status som tellende publikasjoner i poengsystemet. Modellen jeg tror vil gi best effekt, er å gjøre det mulig å søke om å få bruke en del av undervisningstiden sin i en gitt periode til å skrive en lærebok.

Uansett modell blir det lettere å skrive gode, norskspråklige lærebøker hvis dette faktisk blir anerkjent som en del av jobben til fagfolk på universiteter og høgskoler.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Studenter mangler norsk fagspråk: Vi risikerer at stadig flere fag ikke kan formidles på norsk

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kvalitetssikra læremiddel er ikkje gratis

  3. NORGE
    Publisert:

    Studentorganisasjon: – Vi savner klare retningslinjer

  4. DEBATT
    Publisert:

    Et femte medisinsk fakultet er unødvendig

  5. DEBATT
    Publisert:

    Heldigital matteeksamen gir fortsatt ikke mening

  6. DEBATT
    Publisert:

    Stengte universiteter og høyskoler har en pris