Meninger

Sentraliser skaperkraften!

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør
Talenter ønsker å være i nærheten av andre talenter for at kreativiteten skal gro, viser rapporten <i>Norway in the creative age</i>.

Norge bør satse sterkt på å konsentrere kreative miljøer i byene, i stedet for å investere på hvert nes.

Det er aldri før blitt gjennomført en detaljert studie av Norge som benytter seg av Richard Floridas innflytelsesrike teori om de tre T’ene som er avgjørende for å skape kreativitet i byer og regioner: talent, teknologi og toleranse. Endelig har vi nå fått det.

Noen satser, andre sover

Rapporten Norway in the creative age viser at den kreative klasse særlig vokser i det sørvestlandske vekst— og nyskapingsområdet og i Oslo-regionen. Men dette er høyst foranderlige indekser, ikke statiske størrelser.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør

Vekstområder som Lørenskog, Skedsmo og Drammen får en advarende pekefinger i undersøkelsen for å være sleeping beauties . Det vil si at de har en stor kreativ klasse, men ikke ser ut til å jobbe hardt nok for å beholde den. Mens byer som Haugesund, Kristiansand og Bodø på sin side ikke har en veldig stor kreativ klasse, men viser evne til å satse for å få det.

Talenter ønsker rett og slett å være i nærheten av andre talenter. Igjen en bekreftelse på at fysiske steder og miljøer har en betydning, også i en virtuell og høyteknologisk tid der vi teoretisk kan sitte og jobbe med det meste på de mest utrolige steder. Dét vil de fleste kreative talenter slett ikke.

Dyrk en viss sentralisering

Jeg mener den innsikten må føre til en konklusjon: Det nytter ikke å prøve å kjempe mot enhver form for sentralisering i Norge. Vi må tvert imot dyrke en viss sentralisering: Styrk de 6–8 største byområdene og deres omland med all mulig infrastruktur.

Det skal naturligvis bo folk mange andre steder også, men la oss ikke spre for alle vinder ressursene vi investerer. Stillstand og stagnasjon i mindre norske byer og gjennomsnittlige bygdebyer kommer ofte av at de ikke har en kritisk masse av kreative mennesker. Det blir ikke noe miljø ut av det.

Men det finnes farer ved en slik sentralisering av nyskaping: De største byregionene er nemlig også de som har høyest boligpriser. Akkurat dét kan komme til å ekskludere fra disse områdene presis den type mennesker som fremmer nyskaping, både unge mennesker og andre.

Miljøer med mangfold

Toleranse er den mest kvalitative av de tre T’ene til Richard Florida, og dreier seg om hvor stor åpenhet og mangfold som finnes i et miljø. Ja, det er en slags bohemindeks som viser hvor homofile og lesbiske, kunstnere og innvandrere føler seg hjemme – tre grupper som bidrar til større holdningsspredning og annerledes tenkning.

Men resultatene og nyskapingen kommer på ingen måte automatisk selv om befolkningen blir mer sammensatt. "Det nye Norge" må også få brukt seg. Slik sett er det bekymringsfullt at mange etniske minoritetsnordmenn virkelig strever med å få seg jobb. Også de som er høyt utdannet og har masse relevant jobberfaring, slik Aftenpostens nye serie om integrering så klart viser.

Mangler nettverk

En viktig grunn virker å være at de mangler gode nok nettverk i Norge. Her i landet er nettverk på godt og vondt fortsatt ofte alfa og omega når du vil skaffe deg jobb eller skifte arbeidsplass.

Slik sett er vi et samfunn som er veldig langt unna å bruke de kreative talentene vi faktisk har. Norge trenger en diskusjon om hvordan vi skal gjøre noe med det.

Ja, hva gjør vi?

Kom med dine innspill i kommentarfeltet!

knut.olav.amas@aftenposten.no

twitter.com/KnutOlavAma