Meninger

Historiens vekt

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten

Foto: Inge Grødum

Et sensasjonelt funn som kaster nytt lys over kristendommens opprinnelse? Mest sannsynlig en røverhistorie, best egnet som fantasieggende råstoff for Dan Brown.

Det kunne vært Dødehavsrullene som var funnet på nytt: En jordansk beduin oppdager at en oversvømmelse har vasket frem to nisjer inne i en stor steingrotte. I en av nisjene finner han 70 eldgamle, ørsmå bøker i metall.

Beduinen skal ha gjort funnet i en avsidesliggende dal i den nordvestlige delen av Jordan en gang mellom 2005 og 2007, ikke langt fra stedet hvor Dødehavsrullene dukket opp i 1947. En annen beduin skal ha smuglet bøkene inn i Israel, der de nå befinner seg.

Bøkene er bittesmå, ikke større enn et kredittkort, og hver av dem har mellom fem og 15 blader i bly eller kobber, bundet sammen av blytråder.

Bladene har skrift på gammelhebraisk og gresk. Mesteparten av teksten er i kode som ikke er tydet ennå, men bilder, kristne og jødiske symboler samt noen få ord er blitt dechiffrert. Angivelig refererer de til Messias, kanskje også til Jesu korsfestelse og oppstandelse.

Billig?

De eldste kristne tekster som noen gang er funnet, eldre enn Pauli brev, en sensasjonell kilde som kan tvinge frem ny forståelse av kristendommens opprinnelse? Eller billig forfalskninger, lik det som i store mengder falbys rundt om på antikvitetsmarkeder over hele Midtøsten, og som best kommer til nytte som inspirasjon for romanforfattere av Dan Brown-typen?

Debatten har bølget høyt etter at Jewish Chronicle første gang skrev om funnet i begynnelsen av mars.

Det mangler ikke på kritiske røster.

«Trekk pusten dypt. Jeg er skeptisk til folk som hevder de sitter på et materiale av enorm verdi før det er gjennomanalysert av uavhengige fagfolk,» sier Larry Hurtado, direktør ved Senter for studier i kristendommens opprinnelse ved universitetet i Edinburgh.

Han som tror.

Adressat for denne og svært mange andre tilsvarende advarsler er egyptologen David Elkington, som har ledet et lite britisk ekspertteam med tilgang til noen av bøkene.

Elkington påstår at metallurgiske undersøkelser har vist at noen av blybøkene kan være fra det første århundret. Det samme har karbontester av et lite stykke lær som lå sammen med dem.

Han peker også på at området der bøkene ble funnet, er kjent som tilfluktssted for kristne som rømte fra Jerusalem da romerne slo ned det store opprøret i år 70. Mange av bøkene er forseglet. Urkristne skal ha skjult sin lære i forseglede bøker for å unngå straff og forfølgelse.

Skriftsteder.

Elkington har alliert seg med bibelforskeren Margaret Barker, som peker på at det finnes skriftsteder i Åpenbaringens bok som nevner en forseglet bok som bare Messias selv åpnet. En tredje ekspert i teamet er professor Philip Davies ved universitetet i Sheffield, som har festet seg ved at det er risset inn en silhuett av Jerusalem i et av blybladene, med bymurer og et kors i forgrunnen.

«Jeg ble målløs da jeg så det; det slo meg straks at det var et kristent motiv. Disse bøkene vil sannsynligvis kaste dramatisk nytt lys over denne aller tidligste perioden av kristendommens historie», hevder han.

Stiller seg bak.

Jordanske myndigheter later til å ha slukt Elkingtons indisiekjede med sluk og søkke. Noe av det mest påfallende og overraskende med denne striden, er hvordan den umiddelbart ble løftet opp på myndighetsplan i Jordan.

Jordan mener bøkene ble tatt illegalt inn i Israel, og vil ikke sky noen anstrengelser for å få dem tilbake. Oldtidsfunn tilhører den jordanske stat, i henhold til jordansk lov.

Lederen for de statlige antikvitetsmyndighetene i Jordan, Ziad al-Saad, har gått knallhardt ut. Han mener bøkene er et urkristent funn, skrevet av Jesu tilhengere i de første tiårene etter korsfestelsen. Bøkene kan få større betydning enn Dødehavsrullene, sier han til BBC.

Det er fortsatt ikke full enighet om hva disse rullene forteller, men mest sannsynlig ble de gjemt unna av den asketiske sekten esseerne rett før Jesu tid. 30000 tekstfragmenter inneholder blant annet den eldste kjente kopien av De ti bud, mange av salmene og nesten hele profeten Jesajas bok.

Uløst.

Også Dødehavsrullene representerer en uløst konflikt for jordanske myndigheter. I en klage til UNESCO så sent som i fjor hevdet de at rullene ble beslaglagt av Israel under seksdagerskrigen i 1967, og at de egentlig tilhører Jordan.

Håpet er trolig at blybøkene kan gi jordanerne en kjærkommen prestisjeseier i rivaliseringen om hvem som har de viktigste kildeskriftene i sin besittelse – bare de får tak i dem. Det kan være en grunn til at de har vært så tidlig ute med å veie betydningen opp mot Dødehavsrullene.

I samarbeid med det lille teamet rundt David Elkington, har myndighetene i Amman satt i gang en kampanje for å få bøkene tilbakeført. Men helt enkelt blir det ikke. Det er nemlig ikke bare bøkenes verdi og originalitet det står hard strid om, men også omstendighetene rundt funnet.

Oldefar.

Mannen som nå har dem i sin besittelse, israeleren Hassan Saeda, hevder han slett ikke har smuglet dem over grensen fra Jordan. Oldefaren hans fant dem for rundt 100 år siden, og bøkene har vært i familiens eie siden da, sier han.

Israelske arkeologer som The Jerusalem Post har snakket med, mener bøkene er forfalskninger, og vil ikke kommentere de jordanske vurderingene av deres betydning.

Saeda skal med jevne mellomrom ha prøvd å selge bøkene. Det er akkurat dette Elkington og hans team frykter. De er redd for at bøkene forsvinner ut på et svart marked hvor slike gjenstander kan omsettes for svære summer, bare kjøperen kan overbevises om at de er ekte. Tilbakeføring til Jordan, der myndighetene har vist slik interesse, vil hindre at det skjer.

Frontene vil neppe bevege seg særlig mye før resultatene av nye undersøkelser foreligger, eller noen av de involverte trekker tidligere forklaringer tilbake og gir en ny versjon av sin historie. Det er fullt mulig.

Spill.

Skeptikerne er i flertall, med god grunn. Rett før påske sa en språkekspert at bøkene har språklige variasjoner som viser at de umulig kan være så gamle som det hevdes. Påståtte oldtidsfunn er vanligvis ikke så sensasjonelle når det kommer til stykket, men produkter av en kreativ hjerne som er ute etter lettjente penger.

Jordanerne har likevel gått høyt på banen og lagt ned en god del prestisje i spillet som nå pågår. De tar ikke sjansen på noe annet, i tilfelle det usannsynlige likevel skulle bli sannsynliggjort.