Kort sagt 4. januar

  • Aftenposten Redaksjon
<b>Skrivemaskinen fikk æren for at kvinner kom mer med i arbeidslivet. I Storbritannia var det rundt 1900 over 160.000 kvinnelige sekretærer. Femti år tidligere var det 2000. Mennene ville skrive for hånd.         </b>

UDI slipper tak i styringen

Undertegnede bor i nærområdet til det planlagte transittmottaket/asylmottaket på Montebello, og gjør meg noen refleksjoner i en turbulent tid for både ulykkelige flyktninger og hardt pressede beslutningstagere i stat og kommune.

Det planlegges å ta imot inntil 750 asylsøkere i de gamle kontorbygningene til Hafslund på Montebello. Dette vil utgjøre en et stort flertall i forhold til de nærmeste beboerne i området. Hvorvidt disse kontorlokalene kan være egnet til dette formålet med henhold til byggets sanitære kapasitet kan man spørre seg om.

750 aylsøkere — hvilket antall toaletter, vasker, dusjer er nødvendig for så mange mennesker?

Jeg stiller meg 100 prosent bak idèen om at Norge skal bidra til å hjelpe flyktningen fra krisen i Syria - både ved å tilrettelegge for hjelp i nærområdene til Syria og ved å ta inn asylsøkere og hjelpe dem i gang med å etablere et trygt og verdig liv. Jeg tror dessverre at for stort antall asylsøkere samlet på små nærområder vil skape ghettolignende tilstander som kan hindre integrering, skape intern uro blant asylantene og bidra til mer usikkerhet og frykt i nærmiljøene.

Det er derfor leit å konstatere at myndighetene ved UDI i stor grad slipper tak i styringen og lar private selskaper som for eksempel Hero AS ta mye av føringen på denne utviklingen. Hero AS vil, naturlig nok, først og fremst sikre lønnsomheten i sine prosjekter og vil selvfølgelig samle så mange asylmottakere som mulig inn på eiendommer de har leid av private eiendomsselskaper for å maksimere lønnsomheten i driftsperioden.

Jeg håper ansvarlige myndigheter klarer å finne gode, bærekraftige løsninger og sikre en klok og sikker håndtering av denne og lignende saker til det beste for både asylanter og beboere i kommunene.

Jørgen Eid

Hva bestemmer hvor bra vi jobber?

  1. desember fremsettes i Aftenposten påstanden om at usunne arbeidstagere er mindre lønnsomme. At sunnhet er et gode, er det vel ingen tvil om, men raske, udokumenterte konklusjoner om lønnsomhet er uheldig. Ulike jobber stiller ulike krav, og det er ikke umiddelbart innlysende at de samme krav til livsstil for å skape lønnsomhet gjelder for en prest som for en sykepleier, en lærer eller en IT-programmerer.

Sunnhet er noe mer enn å følge myndighetenes råd for ernæring og mosjon. Dokumentert å være vesentlig for både helse og ytelse, er samspill mellom krav og egenkontroll i arbeidssituasjonen, samt en god støttende ledelse (Kasasek & Theroell). Undersøkelsen Gallup 12 - Jobbengasjement, dokumenterer også en positiv effekt på helse og ytelse. Den sammenfaller med en artikkel i Harvard Business Review (november 2015) med tre prestasjonsfremmende faktorer: Jobbe ut ifra lyst og læring, meningsfylte arbiedsoppgaver og anledning til å utvikle sitt potensial.

Emosjonelt press reduserer prestasjon. Å føle press eller forventning om å ha en livsstil i tråd med «yppersteprestene» innen sunnhet, er samtidig en form for stigmatisering av de «mislykkede». Lønnsomhet skapes i samspill mellom individ og en bedriftskultur der iboende behov har gode livsvilkår - i en sunn bedrift.

Tore Krog

Aftenposten er forvandlet til løssalgsavis

Det eksisterer noen spesielle, gode og ikke minst pålitelige og vel- informerte aviser rundt i verden. Her i landet har vel Aftenposten tidvis vært Norges beste alibi, men i dag synes dette bildet å ha bleknet fullstendig.

Avisen virker i dag å være forvandlet til et populistisk og sensasjonspreget organ på linje med noen av våre løssalgsaviser.

Det begynte for en tid siden med store oppslag om avsløring av telefon-avlytting på ulike steder i Oslo. Det hele viste seg vel til slutt å være mye oppspinn og tåkeprat. Det siste er nå utdeling av en pris til en noe tvilsom Oslo-borger. Hvor redaktøren senere kommer med en merkverdig tynn forsvarstale.

På det utenrikspolitiske plan er det nesten like dårlig. For eksempel så vil alle som har fulgt med på internasjonale medier den siste tiden, ha sett at seier over IS av den irakske hæren og gjenerobring av byen Ramada er det store temaet med spørsmål og diskusjoner om hva dette kan bety videre fremover. Tirsdag 22. desember finnes ikke et eneste ord om dette i Aftenposten. Isteden er det et intervju gjort av Adresseavisen med Sidsel Wold som kommer med gamle og velkjente synspunkter om Israel og Palestina, og som uttrykker stor pessimisme om fremtiden til Syria.

Begge saker kan være riktige nok, men særlig dagsaktuelle er de ikke. Jeg mistenker for øvrig at dette intervjuet kan være gammelt.

Hvor er det blitt av Aftenpostens storhet?

Knut H. Østhagen

Riksantikvaren og personvernet

Det er feil når riksantikvar Jørn Holme 23. desember uttaler at fotografering av fredete private hus og innbo var frivillig. Fredningsgjennomgangen berørte alle hus fredet før 1979. Som mange andre eiere fikk jeg standardbrev med beskjed om at: «Det vil også bli tatt nye fotos av anleggene. Det er derfor nødvendig med tilgang til alle deler av bygningene.» Brevet ga ikke informasjon om omfanget av fotograferingen, at bildene skulle lagres med kobling til internett eller risikoen ved dette.

Jeg aksepterte ikke slik dokumentasjon av min bolig. Da sa antikvariske myndigheter at om ikke de fikk fotografere, kunne ikke jeg søke om tilskudd til restaurering. Det ville altså bli meget kostbart å takke nei. Slik ble samtlige rom i 1800 hus systematisk og ukritisk fotodokumentert, selv om en stor andel er private boliger. Bildene inkluderer det meste av innbo og løsøre, og offentlige ansatte skaffet seg «Copyright» til disse. Personvernloven krever informert, frivillig og uttrykkelig samtykke før slik fotografering. I ettertid har myndighetene forsøkt å skaffe seg det på manipulerende vis. Fortsatt mangler de trolig samtykke for en vesentlig andel av bildene. Statssekretær Lunde påstår at sikkerheten er god, men alle bildene vært fritt tilgjengelig på internett. Det er ikke sikkert at Sivilombudsmannens vil forsvare slik forvaltning.

Knut Aall

Kreft kan forebygges gjennom kosthold

Kreftregisteret meldte før jul at vi stadig får mer krefttyper som kan forebygges, blant annet lungekreft og føflekkreft. Samtidig er Norge i verdenstoppen når det gjelder kreft i tykktarm - kreftformen som inntar den andre plassen når det gjelder kreftdødelighet, etter lungekreft. Ikke bare kreft, men også overvekt og fedme, som er en selvstendig risikofaktor for flere typer kreft, kan forebygges med et sunnere og mer plantebasert kosthold. Mengden kjøtt spiller en stor rolle her, ikke bare mengden frukt og grønt.

Forskning viser at blant annet britiske og amerikanske vegetarianere har lavere forekomst av flere typer kreft, og risikoen for tykktarmskreft er 22 prosent lavere. Risikoen for visse typer kreft er mer enn halvert hos dem som ikke spiser kjøtt. Derimot kan kjøtt øke risikoen for flere typer kreft, diabetes type to, fedme og hjerte- og karsykdommer.

Helsedirektoratet skriver at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft». Vi i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold ønsker mer informasjon om det til folk flest. Bønner, linser og erter burde fremmes som gode kilder til protein og andre næringsstoffer, istedenfor kjøtt.

Tanja Kalchenko

Hvorfor havisen er viktig

I en kommentar 21. desember til Viten-artikkelen 15. desember, hevdet Reidar Borgstrøm (NMBU) at minkende isbreer ikke er bare et moderne fenomen, som angivelig bekrefter «klimagass-hypotesen». En «utløper» fra Jostedalsbreen har navnet Nigardsbreen, fordi den for cirka 270 år siden nådde helt frem til og skadet gården Nigard i Jostedalen, som nå ligger vel 4 kilometer fra brefronten! Siden da har det vært ujevn tilbakegang, med 15 meter pr. år som gjennomsnitt!

Isbreene er viktige for produksjonen av vannkraft. Dels med at luft som kommer inn over isbreer blir avkjølt og avgir ekstra mye nedbør. Dels med at breer avgir mye smeltevann, når det er solskinn og liten avrenning fra andre arealer. Hvis breer forsvinner, så forsvinner også den nevnte ekstra nedbøren. Dette blir et lite problem i Norge. Dette kan bli et stort problem i Pakistan, der uunnværlig kunstig vanning er avhengig av smeltevann i Indus, som kommer fra isbreer i Himalaya.

«KIimagass-hypotesen» er vel i praksis bekreftet, med at det i senere år er registrert stor reduksjon av mengden havis i Arktis. Dette er klimatrussel, fordi det med åpent hav der det før var havis blir betydelig varmeinnstråling der det før var betydelig varmerefleksjon. Dette kan bli årsak til 4-6 grader temperaturstigning i Arktis, samtidig med at det globale gjennomsnittet stiger 2 grader. Med lite gjenværende havis og temperaturstigning som her antydet, vil landisen på Grønland bli sårbar for nedsmelting, med litt stigning av havnivået som konsekvens.

Med slik temperaturstigning kan det også bli opptining av permafrost i tundra-myrer langt nord på kontinentene, samt utlekking av den effektive klimagassen metan til atmosfæren, når opptint mosetorv omdannes. Dette kan være den mest alvorlige klimatrusselen.

Jo Heringstad

Uvitenhet om islam?

«Vantro er ikke et begrep i Koranen», påstår Trond Lindstad noe overraskende i et innlegg i Aftenposten 22. desember. Et søk i Einar Bergs oversettetelse av Koranen viser at dette ordet finnes på 203 av de 472 sidene, og et søk på «infidel» i en engelsk oversettelse viser at det der finnes på 141 av 382 sider. Nå vil Lindstad antagelig påstå at dette er gale oversettelser, men da må man spørre hvem denne type sitater omtaler: «Men når de fredlyste måneder er til ende, så drep avgudsdyrkerne [=vantro] hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt!» og «Det er foreskrevet dere å kjempe [mot de vantro], selv om dere føler motvilje».

Det står dog «... gjør dere ikke skyldige i aggresjon. Gud liker ikke de aggressive», men hva er aggresjon? 5:32 sier: «Den som dreper et menneske, uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten». Man kan altså drepe som straff for normale handlinger som islam betrakter som forbrytelser, men som vi vantro kan bedrive: homofili, blasfemi, apostasi, mm. Hvis man ikke med dekning i islam kan drepe de vantro så kanskje Lindstad burde fortelle dette til sine trosfeller i IS, Islamsk Jihad, Al-Qaeda, Taliban, Hamas, Hezbollah, Boko Haram, med fler.

Vegard Martinsen

Trist at Norfund avviser kritikk

Direktør for Norfund, Kjell Roland, vil ha slutt på kritikk av Norfunds investeringer. 28. desember svarer han meg på vegne av Kristin Clemet. Jeg påpekte i mitt svar til Clemet at det finnes to fortellinger om landbruksinvesteringer i Afrika. Den ene maler et rosenrødt bilde kun med vinnere. Den andre viser alvorlige konsekvenser for forviste småbønder. Clemet og Norfund presenterer kun den første fortellingen og fornekter den andre, til tross for at den er godt dokumentert i faglitteraturen. Roland viser dessuten at han ikke har faktakunnskap om det konkrete eksempelet med risfarmen Agrica hvor Norfund har investert over 100 millioner kroner. Mange av de 230 forviste familiene fortviler over tapte levekår, noe som blant annet Oakland Institute viste i sin rapport som var basert på intervjuer med 40 av disse familiene. Det er forbausende og trist at Norfund velger å lukke øynene for denne type kritikk.

Tor A. Benjaminsen

Fugelli skyter over mål

En ser at Per Fugelli er bekymret for at det norske samfunnet beveger seg mot 30-årene, det vil si at en vil behandle muslimer slik 30-årenes Tyskland behandlet jøder. Dette synes historieløst. Hva er det han ser i dagens Norge som er så skremmende likt 30-årenes Nazi-Tyskland? Får muslimer stemplet M i ID-kort og pass? Mister de arbeidet på grunn av et generelt yrkesforbud? Er de utelukket fra samfunnet ved at de forbys å benytte offentlige kommunikasjonsmidler, gå i teater, kino, restauranter, svømmehaller, offentlige sportsplasser? Er det bare tillatt å sitte på visse benker i visse parker, og å gå i egne skoler? Dette var bare begynnelsen på det nazifiserte tyske samfunnets behandling av den jødiske minoriteten.

Skyter ikke Per Fugelli langt over mål med sin sammenligning?

Ellen Holter