Meninger

Grunnlov til ettertanke

  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

Journalist Kristoffer Rønneberg mener det er symbolsk viktig at noen av våre fremste verdier reflekteres i Grunnloven. FOTO: BERIT ROALD / SCANPIX Roald, Berit

Menneskerettighetene kan snart få en sentral plass i Grunnloven. Det kan bidra til å snu en ubehagelig trend i Norge.

Grunnloven kan snart få et eget kapittel om menneskerettigheter. I disse dager diskuterer et utvalg ledet av Inge Lønning hvordan landets viktigste dokument kan skrives om slik at de mest sentrale rettighetene blir grunnlovsfestet.

Det er noe paradoksalt ved denne prosessen fordi diskusjon, tekstformulering og avstemning i forbindelse med grunnlovsendringer skjer i små grupper der de fleste deltagerne tilhører den norske eliten. Og selv om menneskerettighetene skal være et gode for alle landets borgere, er det de svakeste blant oss – barn, minoriteter, funksjonshemmede og andre – som vil ha størst nytte av en slik grunnlovsendring.

Menneskerettighetene er nevnt i Grunnloven fra før, men ordlyden er ofte vag og punktene spredt over flere kapitler.

I 2009 foreslo daværende stortingspresident Thorbjørn Jagland å samle menneskerettighetene i et eget kapittel – kapittel C – i forbindelse med Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014.

Arbeidet er godt i gang, og Lønning-utvalget forventes å legge frem en rapport med sine anbefalinger i løpet av året.

Utfordringer

Mange har sagt seg uenige i at det er nødvendig med en slik grunnlovsendring, og påpeker at menneskerettighetene allerede er sikret gjennom andre lover og bestemmelser, både norske og internasjonale. Tilhengerne av utvalgets arbeid påpeker at Grunnloven er hevet over andre lover, og at det i tillegg er symbolsk viktig at noen av våre fremste verdier reflekteres i dette dokumentet.

Andre utfordringer er av det mer praktiske slaget. Hvilke rettigheter skal inkluderes? Hva om man får et A— og B-lag av rettigheter? Hva gjør man med Statskirken?

Og: Hva gjør man når én rettighet kommer i konflikt med en annen?

I Storbritannia fikk en livstidsdømt seksualforbryter slippe ut på prøve i 2008 til tross for at en fengselspsykolog mente at det var stor fare for at han ville slå til på nytt. Psykologen fikk rett – forbryteren drepte en kvinne med 16 knivstikk mens han hadde permisjon.

Var dette et tilfelle av at menneskerettighetene fikk forrang fremfor hensynet til innbyggernes sikkerhet?

Motvekt

Vi kan ikke sikre oss mot ondskap eller vold. Men vi kan gjøre det klart at vi har visse idealer vi streber etter, visse ideer om hvem vi har lyst til å være. Derfor hører menneskerettighetene hjemme i Grunnloven – selve symbolet på den norske nasjon.

Å grunnlovsfeste disse rettighetene er også positivt fordi det kan fungere som en motvekt til en foruroligende trend hos norske myndigheter. De siste årene har menneskerettighetene ofte måttet vike for andre hensyn, for eksempel behovet for stabile handelspartnere.

–Næringslivsinteresser kan ikke være overordnet hensynet til menneskerettigheter, sa daværende utenriksminister Knut Vollebæk i forbindelse at kongeparet skulle til Kina i 1997.

Vi hører ikke olje- og energiminister Ola Borten Moe si det samme når han besøker Beijing denne uken.

Ratifiserer ikke

Norge har også den siste tiden vist en påfallende motvilje til å tilslutte seg internasjonale menneskerettighetsinstrumenter.

En bekymret Nils A. Butenschøn, direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter, påpekte nylig at Norge i 2010 «praktisk talt har stilt alt arbeid i bero når det gjelder å slutte seg til nye menneskerettighetsforpliktelser».

Norge har blant annet nektet å ratifisere FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne samt tilleggsprotokollene til FNs torturkonvensjon og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Last ned Senter for menneskerettigheters årsrapport for 2010 her.

Glattcelle

Dessuten ser vi at norske myndigheter er trege til å ta til seg internasjonal kritikk om bruken av politiarrest og varetektsfengsling.

Nye tall fra Justisdepartementet som Aftenposten har fått tilgang til, viser at antallet varetektsfengslinger som varte i mer enn ett år, økte med hele 47,6 prosent fra 2009 til 2010.

Politiet bryter jevnlig loven om å slippe mistenkte ut av glattcelle innen to dager – i fjor var det enkelte som tilbrakte ti dager på slike celler. Også antallet døgn norske fanger sitter i isolasjon er på vei opp, med en økning på 11 prosent fra 2009 til i fjor.

Sammenlignet med de aller fleste andre land i verden har vi likevel lite å klage over i Norge. Det betyr ikke at vi ikke skal ta menneskerettighetene seriøst, gjerne ved å inkludere dem i Grunnloven på skikkelig vis.

Det viktigste dokumentet i norsk statsskikk må gjerne bli en ledestjerne for andre nasjoner som ikke har kommet like langt i å beskytte sine egne borgere som vi har her i landet.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Regjeringen vil ikke gi norske barn rett til å klage til FN

  2. DEBATT

    Innføringen av menneskerettighetene i Grunnloven styrket vårt førstelinjeforsvar

  3. SID

    Norge er blitt en bremsekloss i kampen for barns rettigheter | Henriette Oudmayer Simensen

  4. POLITIKK

    SV vil legge ned nytt Listhaug-utvalg før første møte

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 18. november

  6. DEBATT

    Christian Tybring-Gjedde undervurderer kraften i FNs arbeid | Anne Cath da SIlva