Meninger

Høyre og Ap sklir fra hverandre

  • Thomas Boe Hornburg
    Thomas Boe Hornburg
Kopiavafp000870140-VEr_P8ipGF.jpg

Norge etter oljealderen. Eldrebølge. Byvekst. Grønn vekst. Det er siden i høst blitt stikkordene for både Høyre og Ap. Begge vil forberede Norge på tøffere tider som kommer. Begge vil omstille Norge.

Som Ap-leder Jonas Gahr Støre selv skrev i Dagens Næringsliv (DN) lørdag 11. april: "Mye tyder på at årets mest brukte ord i politikken vil bli omstilling".

Den sammenfallende retorikken til tross: Høyre og Ap sklir mer og mer fra hverandre.

Ap til venstre under Støre

Ap beveger seg mot venstre og ut i landet. I den nevnte kronikken i DN peker Støre spesielt på bedre kommuneøkonomi og en raus distriktspolitikk som avgjørende for å omstille Norge.

Landsmøtet til Ap forrige helg bekreftet inntrykket av en reformskeptisk venstresving i Ap.

Dyre velferdsreformer ble vedtatt på løpende bånd: Gratis skolemat, nasjonal norm for lærertetthet, to opptak i barnehagene og mer til. Partiprogrammets lille åpning for å bruke tvang for å slå kommuner sammen, ble symptomatisk nok satt til side.

Høyre retorisk til høyre

Høyre beveger seg mindre enn Ap. I de første regjeringsårene er det gjennomføring av politikk som gjelder. Men retorisk har også Høyre rørt seg.

Mye som følge av fallet i oljepris det siste halvåret, har Høyre skjerpet oppmerksomheten om næringslivets kår.

Det er ikke tilfeldig at statsministeren på sin pressekonferanse onsdag startet med å minne om at "hovedutfordringen" for Norge nå er å gå fra "særstilling til omstilling".

Det er politisk innpakning. Men slike ord kan binde. De gjør det – for eksempel – stadig vanskeligere for regjerings-Høyre å droppe kutt i formuesskatten, all kritikken til tross.

Næringslivets behov først. Velferd deretter. Det er slik Høyre nå høres ut.

Lite kontakt mellom Støre og Solberg

Også på personplanet sklir Ap og Høyre fra hverandre.

Jens Stoltenberg og Erna Solberg kjeklet. De kunne irritere hverandre. Men forholdet var preget av dyp og gjensidig respekt. Det gjorde også at de i det stille holdt kontakt med hverandre i saker som krevde det.

Det går måneder mellom hver gang Solberg og Støre snakker med hverandre på tomannshånd.

Distansen skvulper over i ordene de bruker om hverandre. Solberg kalte nylig Støre "feig" og Siv Jensen ham onsdag for "uredelig".

Det handler om personkjemi, men også om politiske prosjekter som beveger seg bort fra hverandre.

Lilla velgere kan glippe for Ap

Politisk er større forskjeller mellom Høyre og Ap godt nytt for begge partier.

Risikofritt er det vitterlig ikke.

Støres Ap kan skremme bort det jeg har kalt de lilla velgerne. Det er velgere som er både blå og rød, velgere som er åpne for krevende omstillinger og samtidig opptatt av å bevare en omfattende velferdsstat, et velregulert arbeidsmarked og små forskjeller. De er viktige. De avgjør valg fordi de beveger seg mellom blokkene på Stortinget.

Også for Høyre finnes farer.

Så lenge Høyre sleper på utgiftspartiet Frp i regjering vil en skjerpet kritikk av Aps pengebruk alltid lyde hul.

Vier Høyre seg mest til å bedre kårene for næringslivet, løper partiet igjen faren for å bli et "kalkulatorparti", som i perioden 2001 til 2005.

Ap og Høyre – hovedmotstandere

Slike farer overskygger likevel ikke at Ap og Høyre mest av alt trenger hverandre. Begge tjener på å være hverandres hovedmotstandere.

Over seksti prosent av velgerne sier nå at de ved neste stortingsvalg vil stemme på enten Ap eller Høyre.

Vi må helt tilbake til valget i 1985 for å finne høyere tall.

Det bekrefter det historiske mønsteret.

Høyre trenger et Ap som er ulikt dem selv. Høyre taper når spørsmål som forener de to partiene preger dagsorden, som EU og innvandring.

Derfor vil vi til helgen se et Høyre som gjør maksimalt ut av forskjellene mellom regjerings-Høyre og Støres nye Ap.

Reformer står sterkere med bred støtte

Høyre og Ap tjener ofte på å gjøre hverandre til hovedmotstandere.

Men det tjener neppe Norge like godt.

Historisk har fornuftige, krevende reformer stått stødigst når Ap og Høyre har tenkt likt.

Delprivatisering av Statoil og Telenor. Handlingsregelen. Pensjonsreform. Eksemplene er mange.

At Høyre og Ap sklir fra hverandre er derfor dårlig nytt for alle som frykter at politireform, kommunereform og høyskolereform lett kan renne ut i sanden.

Det er også dårlig nytt for alle som mener Staten bruker for mye penger som det er.

I hvert budsjett siden høsten 2013 har Regjeringen tappet (for) raust fra oljefondet. I konkurranse med Støres Ap vil det bli enda vanskeligere for de borgerlige partiene å holde igjen offentlige utgifter.