Meninger

Jødehatet lever!

Igjen sprer antisemittismen seg over Europa. Mer sammensatt enn før - men like heslig.

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Mikis Theodorakis har skrevet sine erindringer. Mange husker ham fra den greske motstandskampen mot oberstjuntaen som for drøyt 35 år siden tok makten i Hellas. Og om noen av oss har glemt politikeren Theodorakis, glemmer vi ikke de vakre, livsbejaende melodiene komponisten ved samme navn har gitt oss — med Zorba som høydepunktet.Ikke til å undres over at ikke bare greske regjeringsmedlemmer, men også en rekke representanter fra den europeiske kulturelite var samlet for å høre komponistens budskap da erindringene be presentert på en mottagelse i Athen: Jødene, "dette vesle folket", sa Mikis Theodorakis, er "roten til alt ondt".Ingen tok til motmæle. Ingen reiste seg i protest og gikk. Theodorakis er ikke alene. Snarere er han et stormvarsel: For første gang på snart seksti år lyder antisemittismens budskap ikke bare på bakrommet hos patetiske høyreekstremister, men også i Europas stuerene salonger.

Tydelig språk

Noen spredte europeiske observasjoner taler et tydelig språk om det som nå skjer:I Tyskland sammenligner parlamentarikeren Martin Hohman jødene under den russiske revolusjonen med nazistene under den annen verdenskrig. I Frankrike er det i løpet av bare tre måneder registrert 300 angrep på jøder, synagoger og jødiske skoler, senest for en uke siden ble det kastet en brannbombe mot Mekaz Hatorah-skolen i Gagny nord for Paris. I Danmark er bydelen Nørrebro i København erklært for et farlig område for jøder, og sjefkriminalinspektør Per Larsen legger temmelig utilslørt ansvaret for at det ikke skal skje noe kriminelt på ofrene: "Insisterer man som jøde å gå rundt på Nørrebro, så kan det godt være, at det fører noen problemer med seg. Jødene må selv medvirke til å unngå konfrontasjoner."I Sverige rapporterer svenske storbylærere om kraftige konfrontasjoner i historietimene når det undervises om Holocaust. Blant elever med bakgrunn fra muslimske land er det vanlig å betrakte Holocaust som sionistisk propaganda.Og her i Norge utgis for første gang siden nazitiden det antisemittiske skriftet "Zions Vises Protokoller" i full åpenhet, mens også vårt lands lille jødiske samfunn kan rapportere om økende trakassering.

Gammelt og nytt hat

Den triste listen kan gjøres lenger og mye mer omfattende. Gjennom holdninger og handlinger dokumenteres veksten i den europeiske antisemittismen. Nettopp her og nå møtes eldgamle understrømmer som fortsatt eksisterer i Europas kollektive bevissthet med en ny og farlig livskraftig form for jødehat. Det skjer på et kontinent og i en tid som igjen gir vekstvilkår for et pervertert hat mot en bestemt folkegruppe: Den praktisk talt to tusen år gamle antisemittismen, den minst ærerike del av den felleseuropeiske "oppdragelse", møter en moderne europeisk virkelighet som stimulerer holdninger som siden naziregimets sammenbrudd har ført en slumrende tilværelse.Årsaken er sammensatt:Da sannheten om Holocaust gikk opp for europeerne, utløste det sjokk og skamfølelse. Antisemittiske holdninger ble bannlyst som upassende i det offentlige rom - og fikk heller ingen legitim plass der. Et skremmende tankekors er at jødehatet likevel overlevde. Det gir en uhyggelig forestilling om hvor dypt det stikker under vår siviliserte overflate. Snart seksti år etter Adolf Hitlers fall er ikke minnene lenger så påtrengende. Nye generasjoner preget av andre inntrykk har overtatt de arenaer der holdninger formes. Det viser seg nå at det ikke lenger er mange nok som reagerer med en instinktiv ryggmargrefleks mot alle former for jødehat.Vi verner ikke lenger om de symbolene som fungerte som effektiv vaksine mot antisemittismen. Minnet om nazistenes forbrytelse mot jødene blir stadig mer alminneliggjort. Det forsøkes stadig oftere å relativisere det industrielle folkemordet som fant sted ved å sammenligne det med andre av menneskehetens forbrytelser. Ord som for etterkrigsgenerasjonene er uløselig knyttet til jødenes historie og skjebne adopteres for å beskrive andre undertrykte folks vanskjebne: "Konsentrasjonsleir" og "ghetto" brukes for beskrive palestinernes situasjon, mens minnedagen for Krystallnatten i år ble valgt som internasjonal demonstrasjonsdag mot den skammens mur Sharon-regjeringen bygger på Vestbredden.Sharon-regjeringens brutale okkupasjonspolitikk er naturlig nok møtt med aktiv motstand i hele Europa. Men samtidig har både enkeltpersoner og grupper brukt den legitime protestbølgen som alibi for å spre et antisemittisk budskap. Også ved å sette likhetstrekk mellom en sterkt høyreorientert israelsk regjering og europeiske jøder. Det finnes norske jøder som ber oss mediefolk slutte å skrive "den jødiske staten Israel" nettopp av den grunn - og det til tross for at "den jødiske staten" er offisiell israelsk terminologi.Det faktum at det nå bor 17 millioner muslimer i Europa, har på sin spesielle måte bidratt til økende jødehat. Ikke fordi det kan settes likhetstegn mellom jødehat og islam, men det er importert en brutalisering i europeisk Midtøsten-debatt. Dette er noe av det vanskeligste å erkjenne: EUs kontor til overvåking av rasisme og fremmedhat (EUMC) - for sikkerhets skyld plassert i Wien - har gitt opp å fremlegge en rapport om antisemittisme i Europa. En 112-siders foreløpig rapport ble utarbeidet av forskere ved et universitet i Berlin, men EUMCs ledelse la den til side fordi rapporten pekte på at muslimske innvandere står bak hoveddelen av angrepene på jødisk eiendom og overfall på europeiske jøder. Da ble dette for vanskelig for EUs rasismebekjempere: En minoritet som selv trenger storsamfunnets beskyttelse, organiserer angrep på en annen.

Likegyldighet

Tidens tegn er tydelige: Den gift jødehatet i flere hundre år har representert i vår verdensdels historie blir igjen spredt. Det store spørsmålet er om vi enda en gang møter det med unnfallenhet og likegyldighet. Antisemittismen er mer sammensatt enn tidligere. Derfor er den også vanskeligere å bekjempe. Men grunntonen er nøyaktig den samme som den alltid har vært: Alt jødehat begynner når den nøkterne konstatering av at også jødene har sitt særpreg slår over i frakt, hat og overtro. Kombinert med en forestilling om jødene som et spesielt mektig, kynisk og manipulerende folk.Det er det enkelte mennesket som blir vrengebildets ofre. Mens Europa som tar enda mer skade på sin fra før så maltrakterte sjel.

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Frank Rossavik anbefaler: De beste internasjonale artiklene om Brexit

  2. MENINGER

    Jeg vet om få som tar flere sjanser og lever med høyere risiko enn kunstnerne.

  3. MENINGER

    Kjære lærer, flott hvis du formidler årets ferie-fakta til klassen! Ikke alle følger oss på Instagram.

  4. MENINGER

    Hvordan stå opp for egen reiseregning

  5. MENINGER

    Forakten for forskningen

  6. MENINGER

    Verdens ledere må anerkjenne at de har mislykkes