Meninger

«The Orange Feeling» sprer seg

Sir Paul McCartney, eller tanken på fem-seks dager i telt i øsende regn og gjørme? Det siste drar i år flere nordmenn enn på lenge til danske Roskilde.

Camping, som katastrofeområde, er også én side av Roskilde. JvÉv?RGENSEN JAKOB

  • Robert Hoftun Gjestad
    kulturjournalist

Nei, da. Påstanden i ingressen er en liten overdrivelse. Det er neppe noen av de 80.000 menneskene som om knappe to uker samles på Dyrskuepladsen utenfor Roskilde som kommer for gjørmen. Den det for øvrig fort kan bli 20–30 centimeter av, om det virkelig setter inn med skittvær.

Men det er nok ikke veldig mange av de 80.000 som kun kommer for Sir Paul heller, selv om Beatles-legenden er ubestridt headliner for den 45. utgaven av Roskilde Festival.

Folket kommer for «The Orange Feeling», for følelsen av frihet, fellesskap og opplevelse, mer enn selve musikken. Slik har det vært, siden første gang i 1971.

Selger ut uten band

Dette er definitivt ikke noe unikt for Roskilde, selv om den danske festivalen nok var den første som direkte definerte «feeling» som sitt viktigste motto.

Engelske Glastonbury selger for eksempel ut 125.000 billetter på en time, uten ett artistnavn på plakaten. Det samme gjelder amerikanske Coachella, som i april fylte to helger i ørkenen utenfor L.A, og til dels spanske Primavera.

Her hjemme selger blant annet Øyafestivalen stadig flere til kommende år umiddelbart etter festivalslutt, mens det årlig er ellevill krig om billettene til Parkenfestivalen i Bodø. I år gikk alt ut på minutter, selv om fjorårets program var mildt sagt under pari.

For flere og flere festivaler spiller det altså nesten ingen rolle hvilke artister som spiller. Folk kommer for noe annet, noe mer.

Man er Roskilde

Oss faste Roskilde-farere vet dette, og «feelingen» er forsket på. For noen år siden skrev førsteamanuensis Kristine Munkgård Pedersen ved Roskilde Universitetscenter en avhandling om Roskilde og dets publikum.

Hun mener at festivalen gir en unik sjanse til å bryte ut av vante mønstre, og utlevere en annen side av seg selv.

– Man er mer lidenskapelig, kjærlig, vill eller vennlig. Det er det kanskje ikke plass og overskudd til i hverdagens trummel. Roskilde Festival tilbyr at man kan finne den siden av seg selv, sier Pedersen til Videnskap.dk.

Hun kaller festivalen et ritual, og bruker det antropologiske begrepet «liminalitet», en mellomfase der man er adskilt fra samfunnet ellers.

«Man tager sammen ut i en grusgrav for at være Roskilde. Når jeg tager av sted, så er jeg Roskilde. Det er alle de andre også. Hvis jeg går i byen i Jomfru Ane gade, så er det ikke et projekt, jeg deler med alle de andre røvhuller», sier Kristine Munkgård Pedersen.

Alternativt kan man si at festivaler selger ut på fast leveranse av venner, øl, mat, stemning og fellesskap, i tillegg til musikken, men det høres ikke like spenstig ut.

  1. Les også

    The Rolling Stones: «Ikke ett sekund på dette albumet er overflødig»

  2. Les også

    Festivalene er ikke lenger avhengige av superstjerner

  3. Les også

    15 låter du ikke bør gå glipp av

Les mer om

  1. Paul McCartney

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Syv grunner til at Roskilde er verdens beste festival

  2. KULTUR

    Tre utenlandske festivaler verdt å besøke

  3. REISE

    Verdens beste musikkfestivaler

  4. OSLOBY

    Gjørmebad i Tøyenparken: – Det kan bli noen morsomme episoder utover kvelden

  5. KOMMENTAR

    Hele 2020 er i spill, Musikkbransjen kan få varige sår.

  6. KULTUR

    The Cure klar for Roskilde