Meninger

Hva er det med Sachsen?

Tyskland har tatt imot flere enn én million flyktninger på et år. Mange yter en ekstra innsats for å hjelpe, noen lar hatet strømme fritt.

OPT_taca514a_doc6oaighaqvonb9y36826-5iKg0kiBLG.jpg WOLFGANG RATTAY

  • Ingrid Brekke

En mobb omringer og blokkerer en buss med flyktninger som skal innlosjeres i det lokale mottaket. Inne i bussen gråter livredde voksne og barn, utenfor roper mengden «Wir sind das Volk!», Vi er folket, det gamle slagordet fra den fredelige revolusjonen i DDR i 1989. Hendelsen fant sted i Clausnitz, en knøttliten landsby i delstaten Sachsen, i forrige uke. Det hele finnes på video.

Et par dager senere, 11 mil unna, i byen Bautzen, tenner noen på et hotell som snart skal bli flyktningmottak. Under brannen jubler en gruppe mennesker. De forsøker å hindre brannfolkene i slukningsarbeidet.

Midt imellom Clausnitz og Bautzen ligger Dresden, den vakre byen som for tiden er mest kjent som den innvandringsfiendtlige bevegelsen Pegidas arnested. Nå spør tyskerne seg: Hva er det med Sachsen?

Helt siden gjenforeningen har høyreekstrem vold vært overrepresentert i det tidligere DDR. Ifølge avisen Frankfurter Allgemeine tar Sachsen nå imot 5 prosent av flyktningene, mens en femtedel av de høyreekstreme overgrepene skjer her. Sachsen topper også listen over antall branner på flyktningmottak.

Men det strides heftig om statistikken, for eksempel benekter lederen for det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland at det er særlig forskjell på øst og vest. Med det frir Frauke Petry, som selv sitter i delstatsparlamentet i Sachsen, til egne velgere.

For folk i det tidligere DDR er bildet av dem som brune og fremmedfiendtlige provoserende. Samtidig viser en ny studie utført av Instituttet for demokratiforskning i Göttingen at AfD argumenterer forskjellig og fører ulike valgkamper i øst og vest, i øst legger de vekt på nasjonalisme, i vest fremstår de som et mer tradisjonelt borgerlig parti.

Verden smuldret

For det er klart det er forskjell, både i kultur og gjenspeilet i valgstatistikk: Om du vokste opp i et homogent diktatur der all ulikhet ble ansett som en provokasjon eller i et demokrati der du lærte at nasjonalisme er årsaken til alt vondt bidrar til å forme deg som menneske.

Like betydningsfull kan opplevelsen av systemsammenbrudd da kommunismen falt, ha vært. Mange fant aldri fotfeste i den nye tid, ble bitre og sinte. Et fascinerende faktum er også at området rundt Dresden ble kalt «de anelsesløses dal», på grunn av geografien var dette det eneste stedet man ikke kunne se vestlig TV i DDR-tiden.

Generasjonsskille

Et generasjonsskille er synlig: En fersk undersøkelse om hvem Pegida-tilhengerne er, viser at menn over femti er kraftig overrepresentert. Det samme ser vi blant Alternativ für Deutchslands (AfD) velgere. Kanskje jobber eller studerer barna til Pegida-demonstrantene i storbyene og hjelper flyktninger på fritiden.

En tysk bekjent hevder for øvrig at fremmedfiendtligheten i Sachsen er mye eldre enn kommunisttiden. Dette er et resultat av Sachsens overdrevne selvfølelse og sterke identitet, en videreføring av Dresdens arroganse og motvilje mot Berlin. Her var borgerskapets kultur en gang åpen for nazismen, en kultur som merkelig nok overlevde DDR-epoken, slik Uwe Tellkamp skildrer det i sin berømte roman «Tårnet».

Flere i mobben i Clausnitz var i likhet med sjefen for asylmottaket (Thomas Hetze, som gikk av denne uken) selv AfD-medlemmer. I november holdt Hetze en tale om at det ligger en amerikansk masterplan bak tilstrømningen til Europa, og at den tyske regjeringen arbeider mot sitt eget folk. Kuriøst, men representativt for ytre høyre. Forøvrig var buss-blokaden organisert av Hetzes egen bror.

Fremmedfiendtlighet og antall rasister er antagelig relativt jevnt fordelt hos det tyske folk. Men de ekstreme holdninger i øst er synligere, og ser ut til å være sterkere til stede i systemet, i embetsverk og i politiet. Kravene om at myndighetene i Sachsen må ta grep, kommer nå fra alle kanter, og situasjonen ble debattert i Forbundsdagen onsdag.

Polarisering

Det er ikke bare AfD som vokser i flyktningkrisen. I sør viser meningsmålingene et oppsving for De grønne, det mest innvandringsliberale partiet. I Bayern har de økt med 12 prosent siden valget i 2013, i Baden-Württemberg, der det er valg 13. mars, ligger de for første gang an til å bli største parti med over 30 prosent.

Den dramatisk opphetede stemningen flyktningkrisen har ført til, er en spesiell situasjon for et land der tanken om samling i sentrum og storkoalisjon har virket så beroligende. Uansett hvor krisen fører Europa, har Tyskland allerede forandret seg.

  1. Les også

    Uforsonlig asylstrid forgifter tysk politikk | Per Kristian Haugen

  2. Les også

    Tysk folkeavstemning om Merkel | Per Kristian Haugen

  3. Les også

    Tusenvis bor heller i denne slummen enn å søke asyl i Frankrike

Les mer om

  1. Tyskland

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Byfesten endte i hatefulle nazidemonstrasjoner som får Tyskland til å grøsse

  2. VERDEN

    Høyreradikalt parti nest størst i tysk delstatsvalg

  3. VERDEN

    Pegida-demonstrantens møte med et TV-team har fått Tyskland til å koke

  4. VERDEN

    80 år etter starten på andre verdenskrig kan et ytre høyre-parti bli størst

  5. VERDEN

    «Nye tyskere? Lager vi selv». For første gang siden 1957 blir et ytre høyre-parti valgt inn i Forbundsdagen.

  6. VERDEN

    Vil plassere avviste asylsøkere på egne øyer