Meninger

Mettet fett-fobien | Cathrine Christiansen

  • Cathrine Christiansen

Helsemyndighetene holder fast ved at et lavfettkosthold er å anbefale, til tross for at forskningen ikke er tydelig på dette, skriver artikkelforfatter. NTB Scanpix

Vi bør ikke se på helsemyndighetene som ledende indikatorer på potensielle helsefarer, men heller som byråkratiske institusjoner som blir hengende etter.

I et debattinnlegg i Aftenposten nylig hevder en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for ernæring at det ikke er noe grunnlag for å endre myndighetenes anbefalinger om å redusere mengden mettet fett i kosten.

De hevder at det økende kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom inntak av mettet fett og risiko for hjerte— og karsykdom har ført til klare anbefalinger fra helsemyndighetene i de fleste land om å redusere inntaket av mettet fett.

Særdeles tvilsomme bevis

Sammenhengen mellom mettet fett og hjertesykdom har en lang og tvilsom historie som de færreste er klar over.

At mettet fett fører til økt kolesterol i blodet og at økt kolesterol i blodet fører til hjertesykdom, er en hypotese som ble fremsatt på 50-tallet av biologen Ancel Keys.

De dataene Keys fremskaffet som bevis for sin hypotese må i ettertid kunne betegnes som særdeles tvilsomme.

Her er innlegget Christiansen reagerer på:

Les også

Debatt: Hvor sunt eller usunt er mettet fett?

Keys var et sentralt medlem i den amerikanske hjerteforeningen, og etter påtrykk fra Keys kom denne foreningen allerede i 1961 ut med råd om å redusere mettet fett i kosten for å unngå hjerteinfarkt.

Keys «mettet fett-hypotese» ble senere omgjort til et utestet dogme av politiske byråkrater, McGovern-komiteen, som etter en todagers eksperthøring i 1976, forfattet en anbefaling om at folk ikke skulle innta mer enn 30 prosent av kaloriene fra fett og ikke mer enn 10 prosent av kaloriene fra mettet fett, i tråd med Keys’ lære.

Legemiddelstudie, ikke en diettstudie

På 70-tallet finansierte National Institute of Heath (NIH) i USA fem store diettstudier i håp om å finne bevis for at en lavfettdiett ville forlenge liv.

Ingen av disse studiene som tilsammen kostet mer enn 200 millioner dollar, viste at personer på et lavfettkosthold levde lenger eller hadde færre hjerteinfarkt enn de som ikke fulgte et slikt kosthold.

I en sjette studie hvor halvparten av ca. 4000 menn med svært høyt kolesterolnivå ble behandlet med et kolesterolsenkende preparat (cholestyramine), gikk kolesterolnivået i denne gruppen ned og samtidig ble antall dødsfall som følge av hjerteinfarkt redusert fra 2 til 1,6 prosent i løpet av de åtte årene studien varte.

Sammenhengen mellom mettet fett og hjertesykdom har en lang og tvilsom historie

På den bakgrunn fastslo man at en reduksjon av kolesterol i blodet reduserte risikoen for hjertesykdom.

Det må påpekes at dette var en legemiddelstudie, ikke en diettstudie.

Legemidler har ofte flere effekter, og denne studien sier ingenting om det er den kolesterolsenkende effekten eller en tilleggseffekt av preparatet som er årsaken til den marginale reduksjonen i antall dødsfall.

Arvid Hallén i forskningsrådet:

Les også

Nordmenn stoler langt mer på forskerne enn myndighetene i spørsmål om mat

Lavfettdiett ga ingen reduksjon i risiko

National Institute of Heath finansierte også en studie til 415 million dollar, kjent som «Women’s Health Initiative».

Denne omhandlet 49.000 kvinner mellom 50 og 79 år som ble fulgt i ni år.

Funn fra denne studien ble publisert i 2006: En lavfettdiett ga ingen reduksjon i risikoen for hjertesykdom.

Disse NIH-finansierte studiene har hatt svært liten innvirkning på helsemyndighetene. De holder fast ved at et lavfettkosthold er å anbefale.

Selv om to store, nylig publiserte samleanalyser har vist at mettet fett ikke kan beskyldes for å forårsake hverken hjerteinfarkt eller død, holder myndighetene verden over seg til Keys’ 60-års gamle kostråd: Mindre enn 10 prosent mettet fett i kosten for å unngå hjertesykdom.

Mye lest: Aftenpostens Joacim Lund:

Les også

Spikeren i kisten for lavkarbo

I rapporten fra Credit Suisse med tittelen «Fat, the New Health Paradigm» har de et godt poeng: Selv om det har vært kjent siden 70-tallet at kolesterol i kosten ikke påvirker kolesterol i blodet, var det først i 2015 at helsemyndighetene i USA friga egg og andre kolesterolholdige matvarer.

Vi bør derfor ikke se på helsemyndighetene som ledende indikatorer på potensielle helsefarer, men heller som byråkratiske institusjoner som blir hengende etter.


Les flere innlegg om kosthold:

Aftenposten-kommentator Joachim Lund:

Les også

«De fleste selvmord begås med kniv og gaffel»

Når pasienten veier 20, 30 eller kanskje 40 kilo for mye – bør legen da fortsatt se en annen vei? spør Phd.-student Magnus Strømmen:

Les også

Jeg vil oppfordre fastlegen min til å be meg stå på vekten hennes neste gang jeg møter for kontroll

Folk vil ha kunnskap, skriver Arvid Hallén i forskningsrådet:

Les også

Nordmenn stoler langt mer på forskerne enn myndighetene i spørsmål om mat | Arvid Hallén

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Mye eller lite fett er fortsatt ikke ett fett

  2. NORGE

    UiB-forskere har undersøkt hvilken mat som er farligst for hjertet. – Jeg ble overrasket da jeg så resultatene.

  3. SPREK

    Nå blir det mindre mettet fett i kjøtt- og meieriproduktene

  4. SPREK

    Anerkjent hjerteforsker mener kostholdsrådene bør endres: – Retningslinjene har gjort skade

  5. DEBATT

    Aftenposten tar feil om Neil Young, dopingskandaler er et konstant mareritt, og fettfobi er på vei ut. Kort sagt 23. januar

  6. VITEN

    Dette er grunnene til at færre dør av hjerteinfarkt