Meninger

TV-serien som fanget stemningen bak Trump-valget | Karin Hindsbo

  • Karin Hindsbo, direktør for KODE Kunstmuseene i Bergen

Stranger Things er mer enn ren 80-talls-nostalgi, TV-serien gir oss også et aktuelt portrett av vår tid, skriver Karin Hindsbo. Foto: Netflix

Noen ganger er det ikke de etablerte nyhetsmediene, men i populærkulturen vi finner de mest presise fremstillinger av det som rører seg i samfunnet.

I sommer lanserte strømmetjenesten Netflix en ny TV-serie, grøsseren Stranger Things. Den dystre handlingen er lagt til 1980-tallet og rammet inn av kunstneriske, stemningsfulle bilder og klassiske referanser og klenodier, som BMX-sykler, musikkassetter og Dungeons & Dragons-rollespill.

Karin Hindsbo er direktør for KODE - Kunstmuseene i Bergen og skriver om kunst og kultur i Aftenposten. Foto: KODE

Men er dette ren 80-tallsnostalgi, eller gir serien oss også et aktuelt portrett av vår tid?

Plassert i en setting med kald krig, høye murer og en tidligere TV-stjerne som amerikansk president, tegner den et nifst bilde av et todelt samfunn, der en fundamental skepsis til alle former for autoritet brer om seg.

Høres det kjent ut?

Frykt og forakt

Da Donald Trump vant det amerikanske valget, ble mange overrasket og sjokkert. Valgresultatet gikk som kjent mot alle meningsmålinger og de fleste politiske analyser.

Store velgermassers lengsel etter fordums tider ble undervurdert, og slagordet «Make America Great Again» skulle vise seg å være svært effektfullt. Frykten for det fremmede blant mange amerikanere var større enn antatt, det samme var en åpenbar forakt for det etablerte systemet.

Millioner av mennesker følte seg sviktet av det bestående. De stemte på Trump.

Noe farlig lurer der ute i Stranger Things. Foto: Netflix

Nettopp dette – frykten, forakten og den lengselsfulle nostalgien – er sentrale emner i Stranger Things. Plutselig endrer en alminnelig by og dens omgivelser seg. Noe farlig lurer der ute. Mørke og parallelle univers ladet med spenning og frykt kommer til syne. En særegen atmosfære males frem ved hjelp av dunkel dramatikk og et dystert, dødsvakkert bildeunivers.

Temperaturmåler

Det er ikke tilfeldig at Stranger Things er blitt en av Netflix aller største suksesser, med mange millioner seere. Serien er en gullgruve for kulturnerder som kan finne et utall av referanser til film, kunst og klassisk litteratur.

Stranger Things viser oss samtidig den utbredte angsten for det fremmede og mistilliten til systemet

Men Stranger Things viser oss samtidig den utbredte angsten for det fremmede og mistilliten til systemet – og den får oss til å dyrke dette.

Slik skaper serien en stemning som nå, i retrospekt, kanskje tok temperaturen på samtiden i større grad enn mange politiske analyser lyktes med.

Demoner fra fordums tid

Handlingen er lagt til 1983, og begynner med at 12-åringen Will Byers forsvinner. Vi følger så den nerdete mobbeoffervennegjengen til Will, hans fattige familie, alenemoren Joyce og storebroren Jonathan.

Alenemoren Joyce er en sentral figur i serien. Foto: Netflix

Hver for seg legger de ut for å finne Will, noe som leder dem alle inn i en mørk parallellverden, «The Upside Down». Her hersker monsteret Demogorgon, oppkalt etter den mektige demonen fra rollespillet Dungeons & Dragons.

Figuren er en mytisk ur-skapning fra underverdenen, og opptrer flere steder i den klassiske litteraturen, blant annet i John Miltons langdikt «Paradise Lost» (1667). Her finnes ingen helter, kun en antihelt.

Desillusjonerte innbyggere

Handlingen utspiller seg i den fiktive byen Hawkins i Indiana, en søvnig plass i Midtvesten med desillusjonerte innbyggere. En by som på mange måter gir en virkelighetsnær skildring av de delene av USA mediene overså i valgkampen, et sted der Trump statistisk sett trolig ville vunnet klart.

Her finner vi primært hvite innbyggere. Gode, redelige mennesker som ikke har fått så mye fra samfunnet og sliter med tilværelsen.

Alenemoren Joyce arbeider i byens supermarked, men er avhengig av at eldstesønnen Jonathan også jobber for at endene skal møtes.

Den frustrerte husmoren Karen Wheeler, moren til Wills bestevenn, strever i sin bedrestilte, men dysfunksjonelle familie, mens den drikkfeldige sheriffen Jim Hopper, som har mistet sin kreftsyke datter, trosser alle regler for å finne Will.

Hva holdes skjult for byens innbyggere?

Barna i Hawkins er fortapte og håpefulle på samme tid. Alle merker de hvordan noe fremmed trenger seg inn i byen og livene deres. Barn forsvinner. Frykten vokser. Aggresjonen sprer seg. Hva gjemmer seg der ute? Og ikke minst: Hva holdes skjult for byens innbyggere?

Dresskledde menn bak høye gjerder

For bortgjemt i skogen utenfor byen, bak høye gjerder og væpnede vakter, administrerer myndigheter et stort område. I et laboratorium der inne ferdes dresskledte menn som aldri er å se på gaten eller blant byens vanlige folk.

Vi fornemmer lyssky aktivitet bak inngjerdingen, men ingen vet hva som foregår.

Det viser seg at bygget er åsted for farlige og skruppelløse eksperimenter. Ved kynisk å utnytte en jentes overnaturlige krefter for å utvikle spionvåpen, har myndighetene selv åpnet porten til Demagorgons underverden.

I et laboratorium på et inngjerdet område ferdes dresskledte menn som aldri er å se på gaten eller blant byens vanlige folk. Foto: Netflix

Jenta kalles Eleven og rømmer fra sitt fangenskap samtidig som Will forsvinner. Hun slår seg sammen med vennegjengen hans og blir en viktig brikke i leteaksjonen. Det var hun som først etablerte kontakten med «The Upside Down» gjennom sine telepatiske evner og slik skapte en åpning der Demagorgon kunne trenge inn i vår verden.

Nå har monsteret fanget Will og suger langsomt livskraften ut av ham. Dette skjer i en parallellverden som eksisterer samtidig med og i den verden vi alle ser med det blotte øye.

I serien opplever vi denne verdenen som et identisk sted som Hawkins, med de samme byggene, gatene, trærne og rommene, men fylt med rar svart materie, uten dagslys, og med en mystisk, men vakkert dalende snø i luften.

Skygger og lys

Mellom de to verdenene finnes kommunikasjonskanaler, de er overalt i elektrisitet, radiofrekvenser og telefonledninger. Slik kommuniserer Will med Eleven på radioen, med sin mor gjennom lyspærer, og han spiller musikk for broren på platespilleren.

Stranger Things speiler en nostalgi etter en analog verden og en forgangen estetikk kjent fra filmer som E.T. Foto: NTB Scanpix

Serien speiler slik en nostalgi etter en analog verden og en forgangen estetikk kjent fra filmer som Stand By Me, E.T og Poltergeist. Samtidig brukes både klassiske og nyskapende kunstneriske grep for å mane frem spenning og uhygge i bildeuniverset.

Særlig lekes det med lys og skygge. Områder i bilderuten legges ofte i mørke, slik at man ikke ser hverken begynnelsen eller slutten på omverdenen. Hva som helst kan krype frem fra krokene.

Andre bilder er overeksponerte og kalde, som de rå og kliniske skildringene fra innsiden av myndighetenes parnass. Skildringene fra innsiden av «The Upside Down» fremstår nesten som grafiske komposisjoner.

Stemningen i serien blir dermed mørk og dyster, men også mer enn det. Det er godhet, ondskap, frykt, mot, forakt og kjærlighet – satt sammen og satt opp mot hverandre.

Vi føler på en lengsel etter det som en gang var, etter en analog verden der vi var tettere på hverandre. Og vi ser et parallelunivers som er kommet for å bli, det er rundt oss og det er i oss. Og det er skremmende.

Det er nemlig ikke bare monsteret vi skal frykte, men også myndighetene.

Det er nemlig ikke bare monsteret vi skal frykte, men også myndighetene. Ingen autoriteter er til å stole på.

Eleven rømmer fra sitt fangenskap - men blir senere tatt. Foto: Netflix

Kaféeieren som kontakter barnevernet når han oppdager Eleven på kjøkkenet sitt, blir raskt likvidert av en velkledd dame. De dresskledde myndighetsskikkelsene er i det hele tatt fremstilt som mer morderiske og ondskapsfulle enn monstret de har brakt inn i verden.

Slik handler Stranger Things om noe fremmed og truende som er i ferd med å innhylle verden i et permanent mørke, og om myndighetene som beskytter det. Som seere overveldes vi av bildene, vi frykter uhyret og avskyr myndighetene.

Populærkulturens bilder

Mens mediene og politiske eksperter opprørt diskuterte Trumps krasse retorikk og hans åpenlyse forakt for det demokratiske samfunnet, var det nettopp Trumps måte å argumentere på og hans fandenivoldskhet til både systemet og valgprosessen som vant tilslutning hos velgerne.

Som journalisten David Roberts skrev i nyhetsmediet Vox.com under valgkampen: «Det har vært meningsløst å lete etter en enkel logikk hos Trump, en substans, kontinuitet og helhetlig tankerekke. Hans taktikk har vært å vinne hvert enkelt slag, og derfor har han bøyd, tilpasset og spisset sine argumenter for å få dem til å fungere der og da, og ikke som del av en overordnet sannhet».

For i dag er det ikke argumentasjonslogikk som vinner majoriteten av stemmene, det er det følelser og stemninger som gjør.

Og noen ganger er det ikke i de etablerte nyhetsmediene, men i populærkulturens bilder, som i grøsserserien Stranger Things, de mest presise fremstillinger tegnes av det som rører seg i samfunnet.

Les Asbjørn Slettemarks anmeldelse av Stranger Things: Fabelaktig god underholdning

Les flere artikler fra Karin Hindsbo om USA-valget lest gjennom kunst og bilder:

Les også

Karin Hindsbo: Dette forteller kunsten i House of Cards

Les også

Karin Hindsbo: Jeg ser monsteret i Trumps kjeft. Han er konsentratet av det sjofle fjeset i Bacons Painting.

Les også

Karin Hindsbo: Hvorfor valgte Obama Edward Hoppers motiver fra den store depresjonen?

Les også

Karin Hindsbo: Det finnes tegn på håp før valget i USA. Hillary Clinton har allerede plassert dem i Det hvite hus, i form av kunst.

På utkikk etter flere serietips? Her har du ti gode:

Les mer om

  1. TV-serier
  2. Netflix
  3. Donald Trump

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Serien som mange har ventet på: - Begynner litt skuffende, men blir ren perfeksjon

  2. KULTUR

    TV-anmeldelse: «Stranger Things» tar steget mot voksenlivet

  3. A-MAGASINET

    Stranger Things-feberen og 80-tallstrenden er her igjen

  4. KULTUR

    TV-anmeldelse: Ellen Page er det beste som har skjedd sci-fi-sjangeren siden «Stranger Things»

  5. KULTUR

    Våre eksperter har kåret de beste TV-seriene i 2016

  6. KRONIKK

    Det ikoniske romvesenet ble født av en kunstners mareritt