Meninger

Kort sagt 29. mars

  • Aftenposten Redaksjon

OPT__UGL0438_doc6ogmqdvqg1sdn7qblbq-kuT7eQeOdt.jpg Morten Uglum

Dagens korte debattinnlegg.

Grunnlovens språk nærmere vår tid

Journalist Liv Berit Tessem (Aftenposten 22. mars) skriver om forholdet mellom stat og kirke og siterer i den forbindelse Grunnloven, som ifølge Tessem bestemmer at den norske kirke «forbliver Norges folkekirke og understøttes som saadan af Staten».

Slik står det, bokstav for bokstav — i en blanding av eldre og nyere språklige elementer. Det arkaiske preg setter kanskje leseren i gammeldags grunnlovsstemning, men for øvrig er Tessems tekst ikke lenger gyldig. I 2014 vedtok nemlig Stortinget etter en grundig språklig forarbeid og for øvrig mye partipolitisk taktikkeri en språklig fornyelse.

Språkrevisjonen løftet teksten nærmere opp mot vår tid, samtidig som den beholdt et visst preg av den gamle teksten. Slik lyder innledningen til paragraf 16 nå: «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten.»

Slik skulle Tessem ha gjengitt paragrafen.

**Finn-Erik Vinje,

professor emeritus**

En uholdbar politisk beslutning

Regjeringens beslutning om å bygge et minnesmerke etter 22. juli på Sørbråten ved Tyrifjorden, er uholdbar og viser dårlig politisk håndverk. Når de som daglig vil stå overfor dette minnesmerket har høyst forståelige innvendinger, burde det rett og slett være umulig for en regjering å gå inn for det. Da er man nødt til å finne en annen løsning. Man må tenke nytt.

En viktig side ved dette minnesmerket er at det ikke bare vil bli et minne over dem som måtte bøte med livet. Det vil også minne oss om gjerningsmannen.

Kanskje er tanken om et nasjonalt minnesmerke ikke heldig av denne grunnen. Men dersom et monument skal bygges, blir det avgjørende hvordan det utformes og hvor det plasseres. De etterlattes ønske om en avgjørelse i saken kan være forståelig, men berettiger ikke det vedtaket Regjeringen nå har gjort. Det er vanskelig å skjønne at noen kan ønske seg et minnesmerke de som bor i området så tydelig ikke godtar.

Regjeringens vedtak gjør Utøya-tragedien større enn den allerede er, noe som burde være umulig. Derfor er det bare én ting å gjøre. Omgjøre vedtaket og begynne på nytt. Vi glemmer ikke 22. juli så fort.

**Lars Amundsen,

Oslo**

Glemmer mennesket bak sykdommen

Jonny Halberg forteller i Aftenposten 15. mars om inntrykket hans kone og han sitter igjen med etter at hans kone ble behandlet på Rikshospitalet og Kalnes sykehus. De beskriver et oppstykket behandlingsforløp med total mangel på informasjon. Det bidro til en stor grad av utrygghet for både pasient og pårørende.

I sitt tilsvar beklager sykehuset de uheldige opplevelsene av oppholdet og den mangelfulle informasjonen, men mener at den rent medisinske behandlingen var tilfredsstillende.

Slik ombudet leser det, beskrives to forskjellige oppfatninger av behandlingsforløpet. Ombudet erfarer ofte at sykehusene «bare» har fokus på sykdommen, og at de glemmer mennesket bak sykdommen.

Ombudet mener at sykehusene har mye å lære av slike situasjoner. Vi anbefaler ofte at de involverte setter seg sammen, både for å få tilbakemeldinger på hvordan de kan bedre eget arbeid og for å gi den informasjon pasienten så lenge har etterspurt. Det er bedre sent enn aldri!

**Anne-Lise Kristensen,

pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Sosial- og eldreombudet i Oslo**

Bløffer om biodrivstoff

Biodrivstoff produsert av norsk skog, øker norske klimagassutslipp, skriver økonom Bjart Holtsmark i Aftenposten 17. mars. Holtsmark skriver at norsk skog binder utslipp fra olje og gassektoren. Han synes å mene at vi kan fortsette å brenne olje og gass, så lenge vi planter mer skog. Slik sidestiller han CO2 fra skog, med CO2 fra fossile energi. Det bør man ikke gjøre. Skogens karbon er del av naturens naturlige CO2-kretsløp, mens fossil energi kommer fra karbon som har vært bundet i geologiske strukturer i millioner av år.

Skogavvirkingen i Norge er dessuten lav, bare 40 prosent av tilveksten. Norsk skog er derfor ikke en utslippskilde, men et CO2-sluk. Den binder CO 2 frigitt da avvirkingen var på sitt høyeste, for 100 år siden. Hvor mye CO2 skogen sluker, avhenger av hvordan den forvaltes. Forskere med reell skogkunnskap, som professor Birger Solberg, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er uenig med økonomen.

Holtsmark er imot elbiler og fornybar energi også. Det er greit. Men så lenge han aldri våger å kritisere den virkelige årsaken til de høye CO2-utslippene her til lands, forbrenningen av fossile energi, er det vanskelig å ta kritikken helt alvorlig. Mener han at vi skal slutte å kjøre bil helt og holdent? Det alternativet har jeg aldri hørt Holtsmark flagge.

**Erik Martiniussen,

journalist og forfatter**

En katastrofe å strupe Russland økonomisk

Frank Rossavik synes å ha et mer realistisk bilde av realiteter enn resten av norsk presse når han tar opp NATO-problematikken, men det er ennå litt som skurrer. Det er ikke bare militære relasjoner det gjelder. Vel så viktig er handel og økonomiske forhold. Russland har ikke vist militær aggressivitet.

Å strupe Russland økonomisk er en katastrofe Europa ikke tåler.

**Turhild Tokvam,

Asker**

NRK TV tregeste nyhetsredaksjon

Igjen har vi erfart det samme, denne gang i forbindelse med bombeeksplosjonene på flyplassen i Brussel: NRK TV er igjen blant de tregeste større nyhetsredaksjonene både nasjonalt og internasjonalt til å komme på banen med nyhetsrapportering fra slike dramatiske hendelser.

En skulle tro at en institusjon med så store ressurser som NRK til enhver tid kunne ha nyhetsfolk i beredskap, og at noen av disse raskt kunne gå «på luften» når slike hendelser inntreffer. Jeg tror jeg kan tale på vegne av svært mange lisensbetalere når jeg ber kringkastingssjefen svare på hvorfor NRK TV ikke klarer å følge opp slik som for eksempel TV 2, og hva kringkastingssjefen vil gjøre for å hindre at slikt ikke gjentar seg også i fremtiden.

Mange vil nok mistenke at NRK er så tilbakelent fordi pengene kommer inn likevel.

Kjell Ivar Wålberg,

Grue, Finnskog

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 15. januar

  2. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | tirsdag 23.mai

  3. A-MAGASINET

    Etikkprofessor: Den norske koronahåndteringen har særlig sviktet på ett punkt

  4. A-MAGASINET

    Kjetil mistet sin 20 år gamle sønn til selvmord. Han så ingen tegn.

  5. A-MAGASINET

    Syv mennesker fikk kreft. Dette er senskadene de må leve med.

  6. A-MAGASINET

    Vårt Land-redaktør Åshild Mathisen: -Jeg har kjent på utenforskap og vonde ord