Meninger

Det er mulig å gjøre noe med hat på nettet. Men da må vi holde nummenheten på avstand. | Sarah Sørheim

  • Sarah Sørheim
    Sarah Sørheim
    Kulturredaktør

Hatytringer rettet mot politikere i AUF, fra Facebook. Foto: Skjermdump Facebook

Det norske debattklimaet er blitt hardere, og grensene våre for hva som tolereres av hatefulle ytringer, har flyttet seg.

Årets markering av 22. juli bar med seg et annet alvor enn tidligere år. Kanskje også et større sinne. Historiene til de Utøya-overlevende som må leve med trusler og hatmeldinger har gjort et dypt inntrykk.

Les også

Les også saken: De overlevde Utøya. Nå lever de med drapstrusler.

Vi vet ikke hvor representative mennene (det er nesten bare menn) som sender hatmeldinger er. Forhåpentligvis er de ikke mange. Men vi vet noe om konsekvensene av det de gjør.

For dem som rammes kan de være alvorlige. Mange unge gir seg med politikk. Det er en svært høy pris å betale. Lederen av Oslopolitiets hatkrim-gruppe, Monica Lillebakken, sier det slik:

– Det må være en enorm belastning å motta slike meldinger. Det vil både kunne skape en utrygghetsfølelse hos den enkelte, samtidig som at prisen for å være politisk aktiv kan bli så stor, at enkelte trekker seg. Da har vi et demokratisk problem.

Grensene våre for hva som tolereres av hatefulle ytringer, har flyttet seg, skriver Sarah Sørheim. Foto: Mette Randem

Mye har endret seg siden 2011

Arbeiderpartiet og AUF har all grunn til å være stolte av hvordan de møtte den grusomme terroren i 2011. Budskapet om å svare med mer nestekjærlighet, åpenhet og demokrati, var sannsynligvis avgjørende for at det oppsto et inkluderende og konstruktivt fellesskap i dagene og månedene etter 22. juli.

Men mye har skjedd siden den gang. Mengden hatmeldinger av typen som rammer de Utøya-overlevende, har ifølge Kripos nettpatrulje hatt en markert økning det siste året.

Også i årets rapport om trender innen kriminalitet i Norge melder Politiet at mengden netthets og hatefulle ytringer har økt betraktelig. Rapporten viser også til nyere forskning som slår fast at det er en sannsynlig sammenheng mellom hatefulle ytringer på nett, og fysisk vold.

Ytringer og holdninger som var uakseptable i 2011, er nå blitt en del av hverdagen til mange. Ikke bare i politikken. Og ikke bare i Norge.

Nylig publiserte den britiske avisen The Guardian et åpent brev til Facebook-sjef Mark Zuckerberg, fra foreldrene til et av barna som ble drept under skytemassakren på Sandy Hook. De forteller om et liv der trusler, konspirasjonsteorier og hets er blitt en del av hverdagen, og ber Zuckerberg om å gjøre mer for å forhindre at Facebook blir en arena der hat, konspirasjonsteorier og trusler kan strømme fritt.

Normalisering av hatet

Konsekvensene av hatefulle ytringer og netthets begynner å bli merkbare. En av dem er antallet unge politikere som ikke lenger orker eller ønsker å være en del av det offentlige ordskiftet.

Spørsmålet er om samfunnets evne til å reagere på hatefulle ytringer samtidig er blitt svakere. I trendrapporten skriver politiet at vi har sett en utvikling der kommunikasjonen på nettet generelt er blitt hardere og mer polarisert. Samtidig har stempling av reaksjoner på rasistiske utsagn som «politisk korrekte», bidratt til å flytte normative grenser i vurdering av hva som er hatefullt.

Flere av de Utøya-overlevende Aftenposten har snakket med, forteller også at de ikke anmelder trusler. En av årsakene er en følelse av at det ikke blir fulgt opp. Mange saker blir henlagt.

Foto: Holm, Morten / Scanpix

Hva kan vi gjøre?

Det finnes lite rettspraksis i Norge som viser hvor grensen går mellom lovlige og ulovlige ytringer. Mange kan være usikre på om en ytring er straffbar eller ikke, og velger ikke å anmelde, skriver politiet i sin trendrapport. Men lovverket er i stadig utvikling, og de siste årene har gitt oss flere dommer som har klargjort hva som er lov å si i det offentlige rom.

Hatkrim er også i større grad blitt løftet som et eget felt innen politiet. Men etterforskerne er avhengig av hjelp for å få bukt med problemet. Først og fremst gjennom at hets og trusler må anmeldes, slik at hatefulle ytringer og trusler blir registrert. Bare slik vil dette problemets faktiske omfang bli dokumentert.

Vi andre kan også bidra. Det handler om ikke å la nummenheten ta overhånd. Om ikke å være så redde for å fremstå som politisk korrekte og lettkrenkede at vi ikke reagerer når vi ser truende, hatefulle eller konspiratoriske ytringer. En god debatt, enten det er på Facebook eller i andre mer etablerte fora, fordrer at deltagerne klarer å skille mellom saklig uenighet og hets. Det første må tolereres, det andre må slås ned på.

Kampen mot hatytringer er ikke noe dem som utsettes for det, må ta alene. Det er syv år siden vi gikk i rosetog. Men jobben er ikke over.

  • Aftenposten sporet opp avsendere av hatmeldinger: -Hensikten er at det skal være belastende

Les mer om

  1. Samfunnsdebatt
  2. 22. juli
  3. Arbeiderpartiet (Ap)
  4. Politikk
  5. Netthets
  6. Demokrati

Relevante artikler

  1. NORGE

    PST skal etterforske hatkrim mot ungdomspolitikere

  2. NORGE

    De truet Utøya-overlevende. Nå opprettes saker mot ni personer.

  3. NORGE

    AUF-erne anmeldte aldri mange av hatmeldingene de fikk. Nå vil politiet undersøke dem.

  4. NORGE

    Han truet Utøya-overlevende. Nå er han dømt for trusler og rasisme.

  5. A-MAGASINET

    Slik preges kvinnelige politikere av hets og trusler

  6. A-MAGASINET

    Slik vil de slå tilbake mot netthaterne