Meninger

NAV: Et mangehodet monster

  • Gisle Roksund
  • Harald Sundby

Mange brukere opplever avmakt i møtet med NAV. Ingen oppsøker NAV for moro skyld, skriver fastlegene Gisle Roksund og Harald Sundb.y Morten Holm/Scanpix

Som fastleger ser vi at NAV altfor ofte virker nedbrytende, spesielt for de svakeste, mener fastleger.

Gisle Roksund, fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin i Skien.

Språkrådet vedtok nylig «naving» som årets nyord for 2012. For oss er begrepet «Navmakt» mer i

Harald Sundb, fastlege og spesialist i allmennmedisin i Trondheim.

tråd med våre daglige erfaringer og møter med brukere av NAV.Vi har begge drevet fastlegepraksis i to middelstore byer i fedrelandet til sammen i over 30 år.

Som fastleger møter vi dem hver dag på kontoret, fortellingene om møter med det upersonlige, den gjentatte skepsis og en uendelighet av motstridende råd og svar.

Vi hører daglig historier om personer som møtes med vantro og som ikke føler de når fram med sine budskap. Ei heller føler de at de får den nødvendige oppfølgning eller hjelp. Vi mener det var bedre før. Ikke fordi alt var bedre før. Men fordi det var mindre forhold. Mer oversiktlig. Mer personlig og mer kontinuitet.

Så kom Reformen

Det var riktignok køer da også, og flere dører. Sågar flere hus og kontorer. Men det var rimelig greit å nå fram. Det var mulig å få snakke med personer. Til og med samme person flere ganger.

Det var mulig å se og bli sett. Mulig å bli kjent med. Det var mulig å legge fram sin sak og bli forstått.

Så kom Reformen. Det skulle bli så mye enklere ved at alt skulle samles på ett sted: trygdekontor, sosialkontor og arbeidsformidling. Det var øredøvende tverrpolitisk enighet. Noen fagfolk forsøkte å komme med motforestillinger: ville ikke dette kunne bli for stort med for vidt spenn i oppgaver? Men de ble betraktet som bakstreverske. Løpet var kjørt. Mottoet var uslåelig: «Én dør til velferden».

Mottaksrom som himmelhvelv

Så kom Byggene. Svære bygg.

Noen må ha vært bygget etter modell av templer eller Pantheon med svære søyler. De ble blant de største og mest prangende og heslige bygg i byen.

Ikke fikk det hjelpe om Ola eller Kari som i utgangspunktet ikke føler seg spesielt vellykket eller store der de står i kø for å få hjelp, ville kunne komme til å føle seg enda mindre i et slikt bygg hvor mottaksrommet er som et himmelhvelv, og en ikke behøver være paranoid for å føle seg beglodd.

Les også

Etter 800 telefoner og tre bombetrusler fikk politiet og Nav nok

Så kom Upersonligheten. Avgjørelsene fattes ikke av mennesker som Ola eller Kari møter. Avgjørelsene fattes av Forvaltningen. Som er uten navn. Uten adresse. Uten telefonnummer.

Spesialisert og desentralisert

Avgjørelsene er spesialisert og sentralisert til kompetente steder i fedrelandet. Ukjente steder. Av ukjente og utilgjengelige mennesker. Eller kanskje av datamaskiner? Og mer spesialisering skal det visst bli.

Vedtak fattes på bakgrunn av det skrevne ord, og ikke på bakgrunn av møter mellom mennesker, og kommer i uforståelige brev med masse paragrafer og uleselig språk.

Les også

Algebra for navere

Uten underskrift, men med formell klageadgang må vite. Innringere får aldri snakke to ganger med samme person, og må kjempe seg gjennom utallige «et øyeblikk, jeg skal bare sette over..» før en får et gyldig svar.

Dersom en er heldig.

Skepsis til brukerne

Så kom Skepsisen til brukerne. Fordi målet er en pen statistikk. Pene tall og kurver som viser at målene nås.

Målene defineres på toppen, og alle må forholde seg til dem. Målene er mindre utbetalinger, økt gjennomstrømning, å finne selv den minste restarbeidsevne okke som.

Å møte menneskene overlates til dem langt nede i systemet, men som likevel har målene og tallene hengende over seg.

Så kom Lojaliteten. Ikke mot brukerne og menneskene som har behov for hjelp. Men mot målene. Mot tallene og kurvene. Mot dem som har definert målene og mot dem som krever målene gjennomført. Lojaliteten oppover i systemet. Mål— og resultatstyring kalles det.

Grenser må settes

Slik blir brukerne i bunn og grunn er en trussel mot Målene.

Selvfølgelig finnes en rekke flotte mennesker som forsøker å gjøre en god og anstendig jobb i dette systemet. Vi kjenner mange, og vi snakker daglig med flinke, konstruktive og hyggelige medarbeidere i dialogmøter og andre fora.

Mennesker som virkelig prøver å gjøre en god jobb for brukerne. Og brukere kan være mer enn rimelig krevende. Grenser må settes, selvfølgelig. Ære være dere alle!

Mangehodet monster

Men samlet sett fremstår NAV litt for ofte som et upersonlig, mangehodet monster som ikke er vår velferdsstat verdig. Vi har erfaring for at slikt ansiktsløst byråkrati kan virke som en form for strukturell vold på sårbare personer.

Vi har ikke tall på alle de gangene vi har hørt: «jeg blir syk av NAV»! Av ikke å nå fram, av å få motstridende råd og svar, av signaturløse og uforståelige brev, av manglende muligheter for å snakke med den som har fattet vedtak, av ikke å få kontakt med saksbehandler, av stadig nye saksbehandlere osv.

Les også

Fra i dag skal Nav gi svar etter 30 sekunder

Av følelsen av å få skylden for all svikt i planlagt tilbakeføring til arbeidslivet. Det kalles «blaming the victim» og er en lite sympatisk, men likevel velkjent hersketeknikk.

Avmakt i møtet med NAV

Mange brukere opplever avmakt i møtet med NAV. Ingen oppsøker NAV for moro skyld. I utgangpunktet oppsøker man NAV fordi man har behov for hjelp i en eller annen form. Dersom NAV ikke er organisert for «det gode møte» med den enkelte bruker, men derimot oppfattes som en upersonlig og kald koloss, vil NAVs forvaltning av makt i lengden ikke kunne ha befolkningens tillit.

Vi er økende bekymret for utviklingen. For legene gjelder det aller første bud i legeetikken: Primum nil nocere, gjør først og fremst ikke skade.

Virker nedbrytende

Som fastleger ser vi at NAV — systemet i sin nåværende form dessverre altfor ofte virker nedbrytende, spesielt for de svakeste. Vi mener det er uetisk.

NAV ble lansert som en stolt velferdsskute. Vi mener å se at det kan være for mange redere, på bekostning av mannskap med NAVigeringskompetanse.

Vi mener at det bør tenkes nytt. NAV må organiseres og ledes med utgangspunkt i «det gode møtet» mellom mennesker. NAV må utvikle slik kompetanse i samarbeid med miljøer som kan dette.

Folk som kjenner på NAVmakt fortjener det.

Relevante artikler

  1. SPREK

    Tusenvis av nordmenn risikerer helsen i jakten på drømmekroppen: – Jeg er kanskje ikke den typiske boleren

  2. KULTUR

    Vi har testet Netflix for personlig transport

  3. A-MAGASINET

    Suzie er en blond, hvit forstadsfrue. Likevel har hun møtt fordommer hele livet.

  4. A-MAGASINET

    Roboter har begynt med standup. Vil de en dag bli like morsomme som oss?

  5. A-MAGASINET

    Drar til Danmark for å kjøpe sex - bryter loven i Norge

  6. A-MAGASINET

    «Tror det var litt lurt å få inn en helt vanlig borger i huset her»