Meninger

Akerselvas synlige og usynlige historie

  • Tallak Moland
Lilleborg fabrikker er en av fabrikkbygningene fra den første industrielle perioden som er bevart.

. En tur langs Akerselva idag er en vandring i parkmessige omgivelser. Tidligere var det industrien som regjerte langs elven.

Turveien fra Maridalsvannet til Vaterland er omgitt av grønne busker og trær og noen steder store plener. Samtidig er vandringen i elveparken en bevegelse gjennom fortidens landskap. Det er tre historiske perioder som særlig har satt preg på landskapet langs elven: sagbruksperioden, industriperioden og parkperioden. Den første er i dag nesten usynlig, den andre er godt synlig, den tredje er den perioden dagens vandringer foregår i.

Tekstilfabrikkene

Oslos industrihistorie begynte rundt 1845 med etablering av bedrifter ved fossene langs Akerselva. I alt ti tekstilfabrikker ble bygd i løpet av en tiårsperiode. Nydalens Spinderi, Hjula Væveri, Vøyen Bomuldsspinderi, Foss Spinderi og Christiania Seildugsfabrik var de største. Flere hundre arbeidere hadde lange arbeidsdager i de store maskinhallene. Kvinnene passet på spinnemaskinene og vevstolene, mens mennene blant annet sørget for at maskineriet fungerte.

Litt over 100 år varte den industrielle perioden. Rundt 1960 stengte de siste tekstilfabrikkene langs elven portene for godt. Bedriftene innenfor andre bransjer holdt det gående enda noen tiår, men så måtte også Christiania Spigerverk, Myrens mekaniske verksted, Lilleborg fabrikker og Idun Gjærfabrikken gi seg. Bare Bjølsen Valsemølle holder det fortsatt gående.

Industritidens synlighet

Mange fabrikkbygninger fra den første industrielle perioden er bevart. Det er teglsteinsfasadene som gir elveparken det historiske særpreget. Felles for mange av disse bygningene er at det er tegnet av landets første sivilingeniør, Oluf Roll. Han var utdannet ved den polytekniske høyskolen i Hannover, og derfra tok han med seg en bygningsutforming inspirert av middelalderens tyske teglsteinarkitektur i romansk stil. På mange av husfasadene har Selskabet for Oslo Byes Vel montert ovale blå skilt som forteller bygningens industrielle historie. Disse gir små, interessante gløtt inn i fortiden.

I dag er det ny virksomhet i de gamle fabrikkbygningene. Innenfor teglsteinsveggene finnes noen steder originale bærekonstruksjoner, men produksjonsutstyret er borte. Noen få maskiner er tatt vare på av Norsk Teknisk Museum og stilt ut i museumsbygningen ved Brekkedammen. Her finnes blant annet en vevstol som var i bruk på Hjula Væveri.

Sagbrukstidens usynlighet

Før industritiden var sagbrukstiden. Denne startet på 1500-tallet med oppfinnelsen av oppgangssagen. Veggene i sagverksbygningene var laget av tømmer, mens inntakskonstruksjonene som ledet vann til vannhjulene var laget av bjelker og bord. På det meste var det over 20 sager langs elven.

Under arbeidet med Akerselvas historie gjennom de siste 200 år (utgitt 2011) oppdaget jeg hvor lite av sagbruksperioden som er å finne. Jeg brukte lang tid på å lete etter rester, klatre langs fossene og sjekke gamle kart. At ingen av sagverksbygningene eksisterte lenger, visste jeg på forhånd. Men jeg håpet å finne noen rester etter grunnmurer eller inntakskonstruksjoner. Stein er jo mer varig enn treverk. Men resultatet var nedslående. Antagelig overlevde ikke grunnmurene de arbeidene som ble gjort da industritidens bygninger ble reist på de samme tomtene. Kanskje ble steinene gjenbrukt i de nye grunnmurene. Og var det noen steinblokker tilbake, kan de ha blitt fjernet da grøntarealene omkring bygningene ble opparbeidet.

Uten slike rester fra fortiden er det ingen naturlige steder å feste skilt som forteller om sagbrukstiden. Ingen steder der guider kan stoppe opp og peke.

Vil man se spor etter sagbrukstiden, må en lete lenger oppe i vassdraget. Langs Skjærsjøelva, like nedenfor Skjærsjødammen, er rester av Kamphaug sag fremdeles synlige. Her ble tømmeret fra Nordmarka saget på 1600-tallet og frem til omkring 1740 da produksjonen ble flyttet til sagbruk øverst i Akerselva. Grunnmuren etter Kamphaug sag kan riktignok være vanskelig å oppdage, overvokst som den er av busker og trær. Egentlig trenger området opprydding.

Parktiden

Det er ikke bare industriproduksjonen og sagvirksomheten langs elven som har sin historie. Også den blågrønne elveparken har sin historie. Det har vært en vanlig oppfatning at elveparken ble opparbeidet på slutten av 1980-årene under navnet «Akerselva miljøpark». Slik er det ikke. Parktiden ble innledet tidlig på 1900-tallet med opparbeidelse av området mellom Ankerbrua og Nybrua eller «Parkleggingen av Akerselvens bredder» som det het i de kommunale dokumentene.

Derfor burde det vært satt opp et blått skilt ved Ankerbrua som forteller at her begynte opparbeidelse av elveparken ca. 1915. For å gjøre elveparkens historie mer synlig.

God tur langs elven — og ikke glem Kamphaug sag!