Hele min generasjon trenger ny programvare | Kathrine Aspaas

Hvem ønsker å jobbe for folk som jukser med giftutslipp? Stadig færre. Hvem ønsker å jobbe for folk som gjør verden litt bedre? Stadig flere, skriver Kathrine Aspaas.

Det går fortsatt an å være en kortsiktig økonomisk kødd, men det blir stadig mindre prestisjefylt.

Ingen lærte oss å ta vare på mennesker og natur da vi studerte økonomi på 1980-tallet. Omsorg og tillit var fjerne fenomener.

Nå snur det så det knaker i gamle strukturer.

«Vi må kalle tilbake en hel generasjon økonomer. De må få installert ny programvare», sier Arne Selvik, kommunikasjonsdirektør ved NHH-instituttet AFF i Bergen.

Han snakker om min generasjon, og vi trenger virkelig ny programvare.

Ny software i ordets mykeste forstand, og det gjelder ikke bare økonomer. Alle må vi lære oss omtanke, praktisere tillit og tilegne oss selvinnsikt.

Vi er topptrent på konkurranse. Nå må vi for alvor lære å samarbeide.

Vi er topptrent på hardtslående argumenter. Nå må vi lære å lytte. Romslig og ikke-dømmende.

For det er her nytenkningen bor. Det er i dette klimaet vi våger å komme ut med ideene våre — de vi skal leve av etter oljen.

Klimaet rundt Oslo Innovation Week denne uken lukter av myke verdier, og det er bra.

Fire prinsipper avgjør om du lykkes

Det er særlig fire prinsipper som kjennetegner bedrifter og organisasjoner som virkelig lykkes for tiden, viser forskningen til økonomiprofessor Kjell Nordström ved Handelshögskolan i Stockholm.

De som lykkes, styrer og kommuniserer etter fire prinsipper:

Finnes det noe alternativ til vekst? Svaret er nei, skriver Kathrine Aspaas.

Emosjonell. Personlig. Feminin. Enkel.Utfordringen er at mange fortsatt henger igjen i prinsippene fra den industrielle revolusjon. Veldig mange styrer og kommuniserer etter disse prinsippene:

Intellektuell. Upersonlig/objektiv. Maskulin. Komplisert.

Hva er det som holder oss igjen? Er vi redde for at det personlige og emosjonelle skal gjøre oss svake og unnfallende?

Selv når forskningen utvetydig viser at nettopp de myke prinsippene er med på å gjøre oss smidige, trygge og innovative?

Maria Amelie er også klar for Oslo Innovation Week:

Menn blir sosialt straffet for følsomhet

Det er lett å glemme hva frykten for det myke og feminine stjeler fra guttene, sier psykolog Eva Tryti, og jeg tror hun nærmer seg motstandens kjerne.

Hun opplever at vi lever med en gammel skrekk for at alt mykt er farlig for menn. At det pletter dem.

Gutter og menn lever derfor med et trangere sosialt korsett enn jenter og kvinner. De blir sosialt straffet for følsomhet og empati, og de lider under det.

«Hvis guttene fortsatt må holde seg unna myke verdier og prinsipper, blir det faktisk mindre og mindre de kan gjøre. Jentene har et mye større spillerom», sa Tryti da P2s magasin Ekko nylig diskuterte hvorforrosa har lavere status enn blått.

Mitt rosa pønkeprosjekt er derfor ikke kvinnefrigjøring — det er menneskefrigjøring.

Les også:

Mindre prestisjefylt å være en kødd

Vi trenger denne frigjøringen for å utfordre bestående kulturer og maktstrukturer. Vi trenger frigjøringen for å bygge bedre finansmarkeder.

Gjøre det attraktivt å jobbe langsiktig. Gjøre det lett å velge grønt.

Mange bedrifter og organisasjoner er godt i gang. Magasinet Forbes har de siste årene laget en liste over Most Admired and Most Inspiring Companies. Det er et skritt i riktig retning.

Det går fortsatt an å være en kortsiktig økonomisk kødd, men det blir stadig mindre prestisjefylt.

Bort fra de 500 tradisjonelt mektigste, målt i penger og makt.

Det går fortsatt an å tjene kjappe penger og stikke til Dubai. Det går fortsatt an å være en kortsiktig økonomisk kødd, men det blir stadig mindre prestisjefylt.

Les også:

Volkswagen og Telenor

Ta Volkswagen og målejukset. Vi kommer trolig til å se flere av denne typen avsløringer fremover.

Verden blir stadig mer gjennomsiktig og åpen — også dette myke verdier.

På den andre siden finner vi Telenor og beslutningen om å gi seks måneders svangerskapspermisjon for kvinnelige ansatte over hele verden.

Vi kommer til å se mer av dette også.

Hvem ønsker å jobbe for folk som jukser med giftutslipp? Stadig færre.

Hvem ønsker å jobbe for folk som gjør verden litt bedre? Stadig flere.

Generasjonene etter oss stiller høye krav til ledere og arbeidsgivere. Takk og lov!

Slik vil de hjelpe oss over fra svart til grønn økonomi.

Hva skjedde egentlig med Volkswagen?

«Det lukter bedre av vask som tørkes utendørs»

«Adferd trumfer systemet. Entusiasme trumfer krav og målinger. Vi trenger en kultur der folk tar ansvar i stedet for å skylde på andre.»

Konsernsjef Erik Osmundsen i selskapet Norsk Gjenvinning forvalter 25 prosent av alt avfallet i Norge. Da Osmundsen overtok ledelsen for tre år siden, møtte han en kultur for korrupsjon og svik.

«Vi var en del av problemet. Vi ønsker å være en del av løsningen», sa han under konferansen På rett Spor i vinter.

Generasjonene etter oss stiller høye krav til ledere og arbeidsgivere. Takk og lov!

Det er særlig to myke verdier som definerer Erik Osmundsen som leder:

Åpenhet . Han snakker åpent om skittentøyvasken i selskapet, for, som han sier: «Det lukter så mye bedre av vask som tørker utendørs.»

Metaforene hans lukter barndom og trygghet.

Myk og smidig. Han styrer unna skyld og skam. Veien går gjennom amnestiet. Folk kan fortelle hva de har vært med på uten å bli sosialt dømt.

De ble tvert imot belønnet for motet de utviser ved å dele.

Vi må vokse, men hvordan?

Finnes det noe alternativ til vekst? Svaret er nei.

Vekst ligger som grunnprinsipp for alt som lever. Vi ønsker å vokse. Som en trang, en lyst, en lengsel.

Symfoniorkestre, bedrifter, sykepleiere, ingeniører og lærere. Vi ønsker å skape større musikkopplevelser, bedre pleie, mer bærekraftig teknologi og bedre læremetoder.

Spørsmålene er hvor ønsker vi veksten. Hva er det vi ønsker skal vokse? Hvorfor? Og hvordan?

Det er denne debatten jeg inviterer til, og jeg håper at mange vil delta — fra alle kanter av samfunnslivet.

Jeg mener vi trenger vi et mykt opprør.

At fremtiden på mange måter er feminin.

Jeg kaller det rosa pønk.

Les flere innlegg av Kathrine Aspaas:

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter