Spellemannprisen: Prøver for hardt å være ung

Marcus og Martinus fikk prisen "Årets spellemann" lørdag.

Det unge og kommersielle frem, med resten av Musikk-Norge i skyggen. En villet, men skummel vei frem for Spellemann.

«Det virker vel som det er noe vanskelig å bli nominert til Spellemann nå om man er voksen og etablert artist» skrev jeg i en tweet etter at nominasjonene for 2016 ble presentert. Hvor var veteraner som Hellbillies, Motorpsycho eller Darkthrone, alle ute med gode album i fjor?

Lørdag kveld ble prisene delt ut, og følelsen er forsterket. Ikke bare av listen over 105 nominasjoner, men også av selve prisutdelingen - som er delt i to.

Bransjen fikk sine sjangerpriser først, i en utdeling som ikke ble sendt live på tv. Så ble de viktigste prisene delt ut på kvelden. Live på NRK1 og med unge, kommersielle artister på scenen.

Fullt av «Spotify-pop», uten én eneste klassiskutøver, rocker, visesanger, metalbrølende vokalist eller samtidsmusiker i sikte. Hva skjedde med «hele musikkbransjens store festaften»?

Les også

Karpe Diem er nominert til flest Spellemannpriser for 2016. Her er alle nominerte.

Norsk musikk er mer enn pop

Man får tro at dette ikke er tilfeldig, men en ønsket utvikling fra Spellemann-ledelsen. At den unge, hit-styrte og dermed «populære» musikken får hedersplassen.

I en musikkverden styrt av strømmetjenester og jakten etter flest millioner avspillinger i Spotify, må man opplagt skjele til popularitet når man vurderer og velger artister. Oversatt til «relevans» er dette også med i kriteriene for å vinne kategoriene popgruppe, popsolist og urban i år.

Men derfra til å servere et show som (nesten) utelukkende byr på den typen artister, er en lite bransjesamlende og skummel vei å gå.

Norsk musikk er så mye mer. Husk også at de som ifølge Norsk Mediebarometer ser mest på NRK1, er fra 45 år og oppover.

Les også

11 norske plater å se frem til

Problemet er påpekt av flere. «Ingen heldig utvikling, ideelt sett», mener Geir Rakvaag i Dagsavisen, mens Aslaug Olette Klausen i Ballade frykter at denne fordelingen vil fungere som en devaluering av sjangerprisene.

At Spellemannprisen stadig er i endring er bra, men i år har det nok gått vel langt. Man får oppsummere når bransjen har reparert bakrusen og seertallene kommer på mandag.

Morsomt, men merkelig

Men valget av 14-åringene Marcus og Martinus som «Årets Spellemann» er morsomt, men også merkelig.

All ære til Marcus og Martinus, de unge guttene har definitivt hatt et par utrolige år som popstjerner, og alt rundt dem er gøy å følge.

Men at de to får musikknorges største heder Årets Spellemann, viser nok en gang at denne prisen nå lener seg mer og mer mot det kommersielle og mindre mot den musikalske kvaliteten i bunn. Albumet deres var tross alt ikke verdt en nominasjon i klassen pop.

Det er merkelig at Spellemannprisen igjen vektlegger popularitet som fremste kriterie for denne prisen, som bør romme mer.