Meninger

Hvis doplangeren er et offer

  • Inger Anne Olsen

Hasjselgerne. De jages og fengsles og kastes ut av landet. Doplangerne er unge og utenlandske, og hatet av mange. Men hva gjør vi hvis de viser seg å være ofre for menneskehandel?

Helst deler vi verden inn i gode og onde, snille og slemme, ofre og overgripere. Men virkeligheten er slett ikke alltid svart-hvit. Så hva gjør vi hvis den vi jager, viser seg å trenge beskyttelse? Mens politiet trapper opp jakten på utenlandske barn og menn som selger narkotika på gaten, er Uteseksjonen i Oslo bekymret for at flere av de unge guttene utnyttes av kyniske, voksne bakmenn.

Menneskehandel

Og mens politiet varsler at nå skal flest mulig av de pågrepne sendes rett ut av landet, sender Uteseksjonen bekymringsmeldinger til barnevernet om at 15-årige dopselgere kanskje kan være ofre for menneskehandel.

Les også

Hver uke bortvises 200 rus- misbrukere fra Oslo sentrum

Narkotika er det vi kaller «en god fiende». Bedre fiende enn utenlandske narkotikaselgere kan et samfunn knapt få. Mens utenlandske prostituerte lovlig selger sex, selger guttene langs Akerselva i Oslo og i Nygårdsparken i Bergen ulovlige narkotiske stoffer. Ikke mange vil stå opp for doplangernes rettigheter, selv om kjøperne bryter loven ved å handle både hos sexarbeideren og hos doplangeren.En politiker kan miste mange velgere ved å minne oss om at også langerne er mennesker, og at lover og regler gjelder også når deres saker skal behandles.

«Send dem ut»

Regjeringen vil ikke beskyldes for å bruke silkehansker på slike. Nå har Justisdepartementet instruert Utlendingsdirektoratet om at kriminelle asylsøkere skal sendes rett tilbake til hjemlandet, i stedet for til det europeiske landet de var i før Norge, slik den såkalte Dublin-avtalen forutsetter.

Statssekretær Pål K. Lønseth har helt rett når han sier at vi ikke kan tillate at noen undergraver asylordningen ved å bruke den som skalkeskjul for å komme til Norge og begå kriminalitet.

Men statssekretæren setter her som premiss at kriminalitet har vært selve hensikten med å komme til Norge. Det er en viktig distinksjon, for en person på flukt har rett til å få sin asylsøknad behandlet selv om han skulle ha begått mindre lovbrudd etter ankomst. Å selge et mindre kvantum hasj ansees som et lite lovbrudd.

Og hvordan kan man vite hvem som kom for å selge dop, og hvem som kom for å søke beskyttelse, men ble langer fordi det var en måte å tjene penger på?

Ifølge Uteseksjonen i Oslo kommune er flere av langerne 15 år gamle. De er alene i Norge, og har stukket av fra asylmottak. Noen sover ute, andre bor sammen med voksne menn som driver i samme bransje. Er ikke det en situasjon som burde vekke mistanke om at de yngste selgerne blir utnyttet?

Gatebarn

Også politiet erkjenner at mange av selgerne er enslige mindreårige asylsøkere. I en rapport som Oslo politidistrikt og Oslo kommune har laget, oppgis det kontakt med 33 enslige mindreårige i 2011. Det antas at flere av disse er involvert i narkotikakriminalitet.

De er altså barn, i lovens forstand, også når vi omtaler dem som kriminelle asylsøkere. Vi må anta at politiet griper inn i de tilfellene der barn blir tatt for å selge narkotika, og overlater guttene til barnevernet i stedet for å sette dem i varetekt.

Neste spørsmål er hva barnevernet gjør. Selv om det skulle kunne bevises at disse 15-åringene kom til Norge for å selge hasj, er det slett ikke sikkert at vi med loven i hånd kan sende dem tilbake til ingenting. Foreløpig finnes det ingen sikre tall og ingen forskningsprosjekter som kan dokumentere hvorvidt disse guttene «bare» er såkalt barnekriminelle, eller om de også er ofre for menneskehandel.

De fleste som blir tatt av politiet, kommer fra Nord— og Vest-Afrika. Hvis det er profesjonelle bakmenn eller slektninger som sender dem hit for å selge, vil guttene kunne være ofre for menneskehandel.

Refleksjonsperiode

Hva gjør vi hvis det viser seg å være slik? Mulige ofre for menneskehandel har i dag rett til å bli innvilget en såkalt refleksjonsperiode. Det vil si at dersom det åpnes etterforskning i en sak, og dersom det mulige offeret er villig til å forklare seg, så får man lovlig opphold i Norge i seks måneder. Man får også et trygt sted å bo, rett til å arbeide og rett til eventuell sosialhjelp. De som er under 18 år, har rett til å gå på skole i refleksjonsperioden.

Denne ordningen har først og fremst vært brukt overfor prostituerte kvinner. Etter en periode der særlig afrikanske prostituerte ble sett på som plagsomme utskudd, er stemningen i ferd med å snu seg. I dag ser mange på disse kvinnene som ofre for kyniske bakmenn, enten det stemmer eller ikke.

Det er ikke sikkert at stemningen vil endre seg på samme måte overfor de utenlandske gatelangerne. I Norge har vi lett for å se på utenlandske kvinner som svake ofre, mens vi er langt mer skeptiske til utenlandske menn.

Narkotika er forbudt. Men det kriminelle aspektet kan ikke være den eneste grunnen til at unge gutter som selger dop blir fengslet, og forsøkt sendt raskt ut av landet, i stedet for å få den hjelpen de kanskje er berettiget til. Tyveri er også forbudt, men ungdom som blir utnyttet av voksne til å begå vinningskriminalitet, blir stadig oftere ansett som mulige ofre for menneskehandel.

Hvorfor skulle det være annerledes med ungdom som selger dop?

  1. Les også

    Advarer mot «dødsdopet»

  2. Les også

    Bortviser 200 rusmisbrukere i uken

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Naboer: – Boligområdet er blitt et fristed for salg av dop

  2. OSLOBY

    Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder

  3. NORGE

    Politiets bilder fra pågripelse i narkooperasjon

  4. DEBATT

    Brasils barneprostitusjon | Fagfilosof Anders Solli Sal og barnerettsforkjemper Mats Liland

  5. OSLOBY

    Enslig mindreårige asylsøkere bytter sex for å overleve i Norge

  6. DEBATT

    Kvinnegruppa Ottar: Staten skal ikke være hallik