Meninger

Ikke nok mat i 2050

  • Biovitenskap
  • Universitetet For Miljø-
  • Grid- Arendal)birger Svihusprofessor
  • Christian Nellemannfns Miljøprogram (unep

GRØNN ØKONOMI. Vi trenger en grønn økonomi for å hindre en enorm økonomisk, miljømessig og menneskelig katastrofe i løpet av tiår.

Matvarekrise. Nylig lanserte FNs miljøprogram rapporten Verdens miljø— og matkrise, som fastslår at opp til 25 prosent av verdens matproduksjon kan gå tapt i 2050 som følge av miljøødeleggelser og klimaforandringer. Rapporten, som understøttes av tall fra Verdensbanken og andre FN-organer, viser at matvareprisene kan komme til å foreta store hopp fremover, og komme til å øke jevnt for første gang på 100 år.

Spekulasjoner i matvarer.

Den eksisterende fødevarekrise i verden er et resultat av spekulasjoner i matvarer, som følge av ekstrem tørke, for små kornlagre, økt bruk av landbruksarealer til biobrennstoff, samt høye oljepriser som skapte frykt for prisøkninger. Selv om oljeprisen har gått ned, er prisen på ris fortsatt høy, og for fattige, som bruker opp mot 90 prosent av sin inntekt på mat, er ekstreme matvarepriser katastrofalt. Opptøyene over store deler av verden var et klart bilde på dette. Forutsetningene som lå til grunn for fødekrisen er imidlertid i liten grad endret – tvert imot.

Biobrennstoff vil beslaglegge ti ganger mer landbruksareal i 2050, mer ekstremt klima venter og investeringene i matproduksjon er katastrofalt lave. Samtidig har utbyttene både fra havet og for korn stagnert de siste ti årene.

Den grønne revolusjon i Asia, der overrislingsvann fra Himalayas breer var sentralt, sammen med økt bruk av gjødsel, kan ikke gjentas i Afrika. I Asia forsvinner disse breer nå, en enorm trussel mot nær halvparten av Asias risproduksjon. I Afrika er det hverken tilsvarende vann tilgjengelig for overrisling, kunstgjødsel koster opp til syv ganger så mye som i Europa, og inntekter, infrastruktur og tilgang på markeder er langt dårligere. I tillegg vil kontinentet få føle de mest ekstreme av klimaeffektene. Samtidig regner man med en befolkningsvekst her på rundt én milliard i Afrika alene – på tross av aids/hiv.

Befolkningsvekst.

Hver dag de neste 40 årene kommer verdens befolkning til å øke med nesten 200000, til over ni milliarder i 2050. Vårt matbehov vil øke enda mer, fordi økende inntekter fører til økt forbruk av kjøtt. Konsekvensene av dette er at vi med dagens kurs kan risikere en dramatisk økning i antall sultende opp fra dagens én milliard, der over 100 millioner ekstra sultende kom til under matvarekrisen i løpet av et par år.

Samtidig truer i økende grad måten vi produserer og forbruker mat på, selve grunnlaget for hele matproduksjonen gjennom omfattende naturødeleggelser. Men selv om vi legger store deler av verdens matproduksjon til en mer øko-rettet produksjon – vil det ikke være nok til å fø verden pga. skjevheter i tilgjengelighet og i måten vi håndterer og forbruker, eller rettere, misbruker mat på.

Halvparten kastes.

Vi trenger en tilsvarende revolusjon innen mat-energi-bevaring – som vi har hatt på tradisjonell energisparing. I dag spiller, kaster eller bruker vi ineffektivt over halvparten av maten som produseres. En tredjedel av verdens fiskefangster hives på sjøen, korn dumpes og enorme mengder mat kastes. Korn utgjør nærmere 50 prosent av energiinntaket til befolkningen på global basis, men i 2050 vil nær halvparten av alt korn bli brukt til dyrefôr. Dersom man kan utvikle alternativer til bruk av korn i dyrefôr med ny teknologi og resirkulering av mat som spilles, og legger om store deler av verdens landbruk til en mer økologisk rettet produksjon, vil man kunne fø hele den stipulerte befolkningsvekst – og bevare naturområdene og vannressursene.

Radikale endringer.

Fjorårets kraftige og vedvarende økning i matvareprisene var et tydelig varselsignal om hva som vil skje om ikke samfunnet endrer sine ressursprioriteringer. Hvis vi skal unngå at antallet sultende i verden innen få år skal øke dramatisk, må det store radikale endringer til i hva vi oppfatter som risiko og kostnader innen handel, og i hele måten vi produserer, distribuerer og ikke minst behandler mat på.

Vi trenger en grønn økonomi for å hindre en enorm økonomisk, miljømessig og menneskelig katastrofe i løpet av tiår.