Meninger

Goliat har ikke tid til å kjempe med David

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist
groedumny-Yo7LeDAtVN.jpg

Veien fremover. Statsminister David Cameron er den som snakker mest om nødvendige EU-reformer. Dessverre virker det ikke som om noen lytter til ham.

Alf Ole Ask.jpg

Hver annen EU-borger mener tingene går mot det verre i EU, viser siste utgave av Eurobarometer. Bare en fjerdedel ser lyst på fremtiden for unionen. EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, mener EU trenger reformer for å bli oppfattet som relevant av folk flest. Det samme har mange av hans forgjengere sagt.På et av toppmøtene i slutten av juni fikk den britiske statsministeren David Cameron ti minutter under en kaffepause til å legge frem sine tanker om reformer. Den eneste som kommenterte Camerons innlegg, var den belgiske statsministeren Charles Michel. Frankrikes president François Hollande benyttet visstnok anledningen til å gå på toalettet, informerte The Economist sine lesere om.

Tallerken full

Dette er et betegnende bilde på EUs situasjon. Hellas, eurokrise, flyktningepolitikk, terror, Ukraina og Russland fyller hverdagen til Europas ledere. I helgen er det nok et toppmøte om Hellas og euroen, men dette er ikke den alvorligste krisesaken for unionen.

Det kommer flyktning— og innvandringspolitikken i alle sine fasetter til å bli. Debatten på toppmøte etter toppmøte om fordeling av asylanter er ikke noen vakker oppvisning i solidaritet. Innvandrings- og asylpolitikken er betent og fyrer opp under protestpartier i de fleste land i Europa. Dette spørsmålet avgjør valg. Det siste eksempelet var det danske folketingsvalget.

Cameron malt inn i et hjørne

Camerons problem er at han har lovet velgerne en folkeavstemning om EU-medlemskap. Alt dette for å tekkes det nasjonalistiske UKIP-partiet og EU-skeptikere i eget parti. Dermed står Cameron i en politisk spagat mellom løfter hjemme og EU, ikke ulik Hellas statsminister Alexis Tsipras.

Før folkeavstemningen som skal holdes innen 2017, har Cameron lovet en reforhandlet avtale med EU. På bakgrunn av den skal britene si ja eller nei til videre medlemskap. Det virker optimistisk å få det til når Goliat ikke engang synes å ha tid til å snakke med David. Det er trist, for Camerons tanker hører med i en debatt om hvordan unionen skal bli mer lydhør og styres i fremtiden. Valget til Europaparlamentet i 2014 viste at EU-skepsisen øker.

Spill om folkeavstemning

Før Cameron ble for populistisk og gikk med på folkeavstemning, hadde han til og med forbundskansler Angela Merkels øre i sin iver etter EU-reformer. Inntrykket er at britene nå marginaliseres politisk både i Europa og verden. Når det meisles ut våpenhvileavtaler i Ukraina, er det Tyskland og Frankrike som leder an. Men det kan endre seg.

Cameron har ikke presentert noen ferdig liste med krav til EU. Signaler tyder på at han ønsker seg reformer innenfor fire områder: En fireårs grense for at EU-borgere kan kreve visse sosiale støtteordninger når de kommer til Storbritannia for å jobbe, sikre at de 19 medlemslandene i eurosonen ikke kan stemme ned ikke-euroland i spørsmål som dreier seg om det indre markedet, gi de nasjonale parlamentene muligheter til å gå sammen og blokkere EU-lover og få et slags permanent unntak for Storbritannia fra det generelle kravet i EU-traktaten om å arbeide for en stadig tettere union.

Åpne dører?

Særlig på det siste området mener mange observatører at Cameron kan få drahjelp av Hellas-krisen. Uansett hva som blir resultatet av denne helgens tautrekking om gresk gjeld og euromedlemskap, så er tendensen i EU i dag ikke mer – men mindre – integrasjon. Det styrker Camerons argumenter på akkurat dét punktet.

Mye av det andre Cameron antyder, vil bidra til å gi et lagdelt EU. Du vil få rike land hvor innbyggerne lever på "euroclass" med gode sosiale ordninger, mens arbeidsinnvandrere fra andre EU-land må leve på "økonomiklasse". Det er neppe populært.

Styrker neisiden

Innenfor eurogruppen har særlig Hellas-krisen vist behovet for en sterkere samordning mellom land som har felles valuta. Tyskland har vært pådriveren, og forbundskansler Angela Merkel har frontet dette. Problemet er at det greske folkets nei til EUs redningspakke brukes av både høyre- og venstresiden som eksempel på hvor riktig det er å stå imot det som kommer fra så vel fra Brussel som Berlin.

Hellas-krisen synes å ha styrket EU-skepsisen og svekket forbundskansler Angela Merkels stilling – i alle fall i de sørlige EU-landene. Hun kan kanskje trenge å se nærmere på noen av Camerons tanker?

Flere hastigheter

Det er mange år siden den nåværende tyske finansministeren Wolfgang Schäuble med flere tok til orde for et EU i ulike hastigheter, der noen kjerneland gikk foran og ble sterkere integrert. Dette vil bli et A- og B-lags Europa. Forslaget ble heftig kritisert og avvist. Spørsmålet er om ikke et EU à la carte er her allerede.

Eurogruppen har 19 medlemmer enn så lenge. En tredjedel av EU står utenfor euroen. Noen er med og noen ikke i det grenseløse Europa, det såkalte Schengen-området. Bakerst – nesten uten innflytelse, men veltilpasset – kommer EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Vi er EUs rævdiltere , for å stjele et bergensk uttrykk.

Det er ikke ytterligere integrasjon på veien mot en føderal europeisk stat som er ropet fra folk flest i EU. EU kan leve med at Hellas forlater euroen og marginaliseres i Europa, men et Storbritannia som forlater EU er et mye større tap. Kritikken Cameron fremfører, deles av et økende antall i hele EU, selv om løsningene hans ikke alltid gjør det.

Goliat bør ta David på alvor.

EU kan leve med at Hellas forlater euroen og marginaliseres i Europa, men et Storbritannia som forlater EU er et mye større tap