Meninger

Er du en slapptivist?

  • Kathrine Aspaas

Russisk-engelsk-indisk-sørafrikansk-kanadiske Ricken Patel og hans Avaaz.org er på få år blitt en stor global aktør. Avaaz betyr stemme på persisk, skriver Kathrine Aspaas. Timothy Fadek

Jeg er redd. Dersom nettaktivisme er feigt og ufarlig - hvorfor kjennes det da risikabelt å skrive under på en global nettkampanje mot blokaden av Wikileaks?

Jeg sitter med fingeren på knappen hos nettaktivistene i Avaaz.org. Vegrer meg. Selv om standpunktet er klart i selve saken: Uansett hva man måtte mene om varslernettstedet Wikileaks — den økonomiske og politiske heksejakten hører ikke hjemme i en demokratisk verden.

Likevel. Det kjennes risikabelt. Ulovlig. Nesten farlig.

Hvorfor?

Kanskje er det fordi vi journalister er opplært til ikke å skrive under på slike opprop. Vi skal være objektive. Men vi er jo allerede aktivister - i langt større grad enn vi er villige til å innrømme, så hvorfor ikke ta skrittet helt ut? Bedre å delta i samfunnet og være åpne om det, i stedet for å luske rundt og klemme meningene våre inn i tekster, bilder og overskrifter. Hvordan kan vi i det hele tatt mene noe om et samfunn vi ikke aktivt får ta del i?

Nei, det er ikke journalistikken som stanser meg. Det er noe annet - noe dypere, farligere. Jeg kjenner på frykten for å bli straffet. Subtilt og diffust straffet. En gang. Av de med mektige venner. Jeg skammer meg over å være redd for noe sånt. At jeg ikke er modigere enn dette.

Men midt i ubehaget kommer tanken som snur alt på hodet: Det virker! Det er akkurat sånn man skal føle seg når man deltar i en aksjon. Harehjertet som banker litt raskere. Fornemmelsen av at det står noe på spill. Nettaktivisme virker!

15 millioner stemmer

Det er nå halvannen uke siden organisasjonen Avaaz.org nådde femten millioner medlemmer på verdensbasis. Avaaz betyr stemme på persisk, og har siden starten i 2007 organisert underskriftskampanjer på nettet - nå i 194 land.

«Noe stort er i ferd med å skje», skriver grunnlegger Ricken Patel i e-posten der han feirer milepælen «fra Tahrir-plassen til Wall Street, fra ufattelig modige journalister i Syria, til millioner av oss som vinner kampanje etter kampanje på nettet. Vi snakker ikke om det gamle mediesirkusdrevne, korrupte stem-hvert-fjerde-år-demokratiet. Vi snakker om noe mye, mye dypere. Dypt inne i oss selv begynner vi å finne kreftene til å bygge den verden vi alle drømmer om.»

Ikke små ord fra Harvard-utdannede Patel, med russisk-engelsk-indisk-sørafrikansk-canadisk bakgrunn. Så opplever han da også en intens global begeistring for det han driver med. Bare i løpet av den siste uken, har organisasjonen fått 340 000 nye medlemmer.

Mer aktive

Men virker det? Får de gjort noe? Det litt skadefro ordet slapptivisme (eller slacktivism på engelsk), mer enn antyder at vi er en gjeng slappinger som sitter trygt bak skjermene og synser med pekefingeren.

Dette bildet er ikke riktig, sier seniorforsker Denise Keyes ved Georgetown University i Washington DC. Det viser seg at nettaktivister i større grad enn andre tar offentlig standpunkt, og at deres handlinger jevnt over har et større potensial for å ha innflytelse på andre.

«Avaaz henter ut meningen og synspunktene til folk som kanskje ikke selv ville løpt ut i gaten og gitt uttrykk for dem. At det kan utvikle seg til en demokratiserende aktør, er lett å se», sier professor i informatikk, Olav Lysne, hos forskningsinstituttet Simula i Oslo.

Det hvite hus

Blant dem som har tatt denne innsikten alvorlig, er USAs president Barack Obama og hans team i Det hvite hus. Nettsiden We the People er organisert slik at alle amerikanske borgere kan starte en underskriftskampanje.

For å få respons på saken, må kampanjen nå opp til 25 000 signaturer i løpet av 30 dager. En kampanje mot å regulere den amerikanske sigarhandelen er for tiden en av de mest aktive, med 29 900 underskrifter.

Den amerikanske regjeringen er helt klar på at nettaktivismen er noe nytt, og at endringer helt sikkert vil komme underveis. Hovedsaken er at presidenten viser seg villig til å forsøke å leve opp til det han sa til en gjeng studenter i Shanghai for tre år siden:

«Jeg tror at jo mer informasjon som flyter fritt, dess sterkere blir samfunnet fordi innbyggere over hele verden da kan holde deres regjeringer til ansvar. De kan begynne å tenke selv. Det genererer nye ideer. Det oppmuntrer til kreativitet.»

Verden.org

Tilbake hos Avaaz.org myldrer det kontinuerlig av underskrifter for gamle og nye kampanjer:

  • Put bankers behind bars, med nær 700 000 underskrifter.
  • Ban the lion trade, med 691 000 underskrifter.
  • ACTA, the new threat to the net, med 2,9 millioner underskrifter.
    De drøyt 50 ansatte og flere tusen frivillige har nok å henge fingrene i. Siden 2009 har de ikke tatt imot penger fra hverken selskaper eller organisasjoner. I stedet baserer de seg på individuelle medlemmer, som til nå har hentet inn mer enn 20 millioner dollar.

Slik håper de å kunne holde seg uavhengige av sterke økonomiske krefter. Da er det kanskje også lettere å ta imot lovord fra verdens mektige:

«Avaaz har drevet frem idealismen i verden», sier Storbritannias statsminister Gordon Brown.

«Avaaz er inspirerende ... og har allerede gjort en stor forskjell», sier miljøaktivist og nobelprisvinner Al Gore.

Et transnasjonalt samfunn som er mer demokratisk, og kan bli mer effektivt, enn FN, skriver den tyske avisen Suddeutsche Zeitung.

Harehjerte

Men hvorfor kjennes det fortsatt risikabelt å dele Wikileaks-oppropet på Facebook? Jeg stilte spørsmålet ut i det store nettet, og fikk et vakkert, trist og sant svar fra Bjørn Oppedal:

Frykten for det ukjente, for å være sårbar og maktesløs.

Frykten for ikke å være nok, ikke verdig kjærlighet.

Frykten for å være oss selv.

Over 725 000 har nå underskrevet kampanjen mot heksejakten på Wikileaks. Jeg ble en av dem i dette øyeblikk.

Klikk.

  1. Les også

    - New York-politiet brukte unødvendig vold og makt, og slipper unna med det

  2. Les også

    WikiLeaks påberoper seg rettsseier over VISA og MasterCard

  3. Les også

    Occupy-aktivister fra teltleir til sommerskole

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Robert Mueller har levert sin rapport. Den er hemmelig foreløpig, men her er det vi allerede vet.

  2. VERDEN

    Løgner, press og propaganda: dette avslører Muellers rapport om Trump

  3. DEBATT

    Norge vingler stadig mer i utenrikspolitikken, så hvorfor skal nettopp vi få plass i FNs sikkerhetsråd?

  4. VERDEN

    Ungarn utpeker den liberale filantropen George Soros til statens store fiende og bruker millionbeløp på å sverte ham

  5. SID

    Vi skal ikke tåle trakasseringen med et «æsj»

  6. VERDEN

    #metoo-begrepets skaper: – Kjenner ikke bevegelsen igjen