Meninger

Kort sagt, tirsdag 10. oktober

  • Debattredaksjonen

Feil om grovfôr og kraftfôr. Og hva er egentlig de borgerlige fellesverdiene, norsk språk og telling av syklister. Dette er dagens kort og godt.

Misvisende og forvirrende fra Grønlund

NIBIO-forsker Arne Grønlund (Aftenposten 6. oktober) mener det er misvisende når vi i Aftenposten 3. oktober skrev at «kjøtt utgjør ca. 30 prosent av den landbaserte matproduksjonen i Norge, i hovedsak produsert på fôr fra arealer som egner seg best til å dyrke fôr». Grønlund ser ikke ut til å ha forstått betydningen av begrepet «fôr», som er en fellesbetegnelse på grovfôr og kraftfôr. Grønlund har selv i avisinnlegg fremhevet at «en stor del av kornarealet i Norge er ikke egnet til matkorndyrking» (Nationen 11. juli 2014) – og dette kornet brukes i kraftfôr til mange typer husdyr. Grønlunds påstand om at vi kommer med misvisende informasjon er derfor både feil og oppkonstruert. Grønlund forsøker også å diskreditere forskerkollegaen i NIBIO ved å komme med grove anklager om at denne er «…. representant for kjøttbransjen….». I stedet for sterke personangrep, ønsker vi en god etisk debattform hvor det er argumentene i seg selv som skal diskuteres.

Forsker Ola Flaten, Norsk institutt for bioøkonomi og professor Odd Magne Harstad, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet


Hva er felles «borgerlige» verdier?

I sin spalte i Aftenposten har Anne S. Koksrud Bekkelund 4. oktober en oppfordring til regjeringen: Tegn opp et tydelig politisk prosjekt for de neste fire år! Alle de politiske partiene har noe som er deres eget, men de borgerlige har noen grunnverdier de står sammen med de ikke-sosialistiske om. Samfunnet må bygges nedenfra basert på privat initiativ, at det er grenser for politikk, at det er størst mulig valgfrihet for den enkelte borger, at du selv eier fruktene av ditt arbeid.

La oss se på en av de felles grunnverdier der Koksrud Bekkelund er helt klar: Du skal eie frukten av eget arbeid. Går vi til den protestantiske kallsetikken, og særlig om vi ser på Hans Nielsen Hauges, han som fortsatt preger Norge mer enn mange forstår, hevdet han at vi er kalt av Gud til å arbeide ansvarsbevisst og iherdig, bruke våre evner og krefter, ideer og skapertrang, ikke for å høste frukten til oss selv, men først og fremst til beste for våre medmennesker og for vårt samfunn. Inngår det i de borgerlige fellesverdier?

Koksrud Bekkelund sier de er enige om å verdsette det private initiativ høyt. For politikken vil hun sette grenser. Sett i et Haugeperspektiv: Politikken må sette grenser for det private initiativ for å verne om det enkelte menneske, dets verdi, dets muligheter.

Og hva med dagens unge forretningsfolk og gründere? Forbausende mange interesserer seg i vår tid for Hauges ideer om arbeidet som et kall, om organisering av nyttig virksomhet, om økonomi og etikk. De kan i dag ta økonomiutdanning på høyskolenivå med fordypning i Hauges ideer om gründervirksomhet, nyskaping og etiske verdier, ikke minst takket være at Norges Handelshøyskole har gått i spissen.

Sett i et Hauge-perspektiv, som i dag er mange unge, initiativrike menneskers perspektiv, sprekker Koksruds definisjon av fellesverdiene.

Ivar Bjørndal, tidligere utdanningsdirektør


Vi sykler stadig mer

Aftenpostens oppslag fredag 6. oktober «Vi sykler mye mindre enn i 1992» er særdeles misvisende. Tallene som brukes er nemlig sykkelens andel av totaltrafikken, ikke antall syklister eller sykkelturer. Det er riktig at andelen er gått ned fra 6.5 prosent til 4.5 prosent for hele landet, men dette skyldes først og fremst at biltrafikken og kollektivtrafikken har økt mer.
I Statens vegvesens rapport (PROSAM 215) kan vi lese at biltrafikken har økt med 25 prosent i Norge i perioden 2000 – 2014, mens trafikken over bygrensen i Oslo har økt med 33 prosent fra 1993 – 2008. Trafikkveksten i Oslo var bare på 10 prosent fra 2000 – 2014, blant annet på grunn av finanskrisen og bedre kollektivtilbud.
Sykkeltellingene i samme rapport viser stor vekst for perioden 2009 – 2014 (før det var det ikke systematiske tellinger) for noen snitt:

Frognerstranda + 34 prosent, Ullevål stadion + 50 prosent, Aker sykehus + 38 prosent og Bekkelaget + 60 prosent.

Det konkrete antall syklister på Frognerstranda økte eksempelvis fra 1130 til 1514 i løpet av et døgn. Med andre ord en betydelig økning av sykkeltrafikken. En annen rapport viser at sykkeltrafikken har økt med 56 prosent over 8 snitt i indre by i Oslo, i perioden 2013 – 2016.

Sykkeltellingene er ikke helt sammenlignbare med biltrafikken fordi det bare er enkelte snitt, men tallene viser likevel at all trafikk øker, også syklingen. Dette skyldes at tilretteleggingen for sykkel er blitt bedre i de fleste byer, men når tilrettelegging for biler stort sett blir gjort enda bedre med stor utbygging av innfartsveier til byene, så øker selvfølgelig biltrafikken, også.
Aftenpostens artikkel fokuserer ikke på denne problemstillingen, selv om det altså er sykkelens andel av transporten som er grunnlaget for artikkelen. Det bygges nå ut mange nye sykkelveier/-felt, både i Oslo og andre byer. Aftenpostens vinkling bidrar til et inntrykk at sykkelveier ikke gir økt sykling.

Tallene over viser det motsatte. Dersom man vil ha fullt utbytte av disse anleggene, ved eksempelvis dobling av sykkeltrafikken (eventuelt dobling av sykkelens andel), som er vedtatte mål, er det helt nødvendig å innføre restriksjoner på biltrafikk, slik blant annet byrådet i Oslo gjør for tiden. Ellers vil både bil- og sykkeltrafikk vokse i samme takt og det gir ingen miljøgevinst. Bompenger og rushavgift har etter min mening begrenset effekt fordi de fleste i Norge har god råd og mange vil få arbeidsgiver til å betale. Det som vil ha effekt er å fortsette å bygge ut sykkelveier, redusere antall p-plasser for bil i sentrum og slutte å bygge nye innfartsveier med økt kapasitet for biltrafikk (Ny E18 fra Lysaker til Asker planlegges for eksempel med 40 prosent økt kapasitet).

Paal Sørensen, trafikkplanlegger



Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Debatt
  3. Norsk institutt for bioøkonomi
  4. Etikk
  5. Hans Nielsen Hauge

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober