Meninger

En saklig nettdebatt

  • Arild Pedersen

Arne Næss laget på 50-tallet seks normer for saklig meningsutveksling. Pedersen har satt disse opp som idealer for nettdebatten. Foto: Rolf M. Aagaard

Filosofiprofessor Arild Pedersen har formulert åtte regler som kan hjelpe oss som diskuterer på nettet.

100-årsjubilanten i 2012, Arne Næss, laget på 50-tallet seks normer for saklig meningsutveksling. Han var klar over at debattinnlegg kan ha flere funksjoner: Å oppfordre til handling, overtale, forkynne, eller lette på et emosjonelt trykk, og da er det fornuftig å bruke slike retoriske og litterære virkemidler som patos, etos, ironi etc.

Men de fleste (nett)debatter har som funksjon å avklare hva som er rett og galt, eller sant og usant, og da bruker fornuftige mennesker argumenter. Næss var opptatt av at man ikke skulle sammenblande disse funksjonene, ettersom de kommer i veien for hverandre. En religiøs misjonær omvender ingen med tørr argumentasjon. En vitenskapsmann finner ikke sannheten med forkynnelse.

Av dette følger en første hovedregel for nettdebatter:

1. Bestem deg for hvilken type debattinnlegg du skal lage.

(Ønsker du å få utløp for rettferdig harme, eller å argumentere?)

Hvis du har bestemt deg for å debattere med argumenter, følger en andre hovedregel:

2. Formuler bevisst hva som er debattens emne eller standpunkt.

(Argumenter er avhengige av å kunne begrunne et bestemt standpunkt. Skal du diskutere om ABB er tilregnelig eller ikke, eller om norsk rettsvesen er godt nok?)

Arild Pedersen

Når dette er gjort er det ifølge Næss særlig seks normer som bør følges ettersom de instrumentelt effektiviserer avklaringsprosessen. Næss selv formulerte disse på en overdrevet komplisert måte. Her følger en forenklet versjon, som kanskje derfor er enda mer effektiv, særlig i forhold til nettdebatter:

3. Unngå utenomsnakk: Det du anfører som argumenter bør være holdbart i seg selv og relevant i forhold til debattemaet, på en etterprøvbar måte (kildehenvisninger).

(Sier du at Stoltenberg er en dårlig statsminister fordi han har fått jobben gjennom familieforbindelser, er argumentet kanskje delvis holdbart, men neppe særlig relevant.)

4. Gjengi standpunkter på en nøytral måte.

(«Norge bør ikke bygge sterkt forurensende gasskraftverk». Det er ikke lett å finne argumenter for noe som er «sterkt forurensende».)

5. Unngå flertydighet og vaghet.

(«Vi som lever i verdens rikeste land». I hvilken forstand er vi verdens rikeste? Per hode? I absolutt bruttonasjonalprodukt? I disponibel kapital?)

6. Unngå bruk av stråmannsargumenter.

(En svært hyppig usaklighet: «Ettersom du er SV-er, regner jeg med at du går inn for å avskaffe børsen.» Men i virkeligheten var dette bare en ungdomssynd hos Lysbakken.)

7. Beskriv data på en nøytral måte.

(For eksempel når det henvises til statistikk, som kan brukes som en avansert form for løgn.)

8. Unngå bruk av emosjonell innpakning av typen skjellsord eller appell til absolutte autoriteter.

(I slike tilfeller har man helt erstattet argumentativ kraft med emosjonell kraft.)

Tilslutning til disse normene er samtidig en tilslutning til et demokratisk inkluderende fornuftsfellesskap, og respekt for meddebattanters gode vilje.