Endelig norsk?

Anders Danielsen Lie har hovedrollen i Norges kandidat til Nordisk Råds Filmpris, "Oslo, 31. august". Foto: Motlys / Norsk Filmdistribusjon

OSLO, 31. AUGUST. Nordisk råds filmpris går vanligvis til Danmark eller Sverige. I år har Norge den sterkeste kandidaten.

I FORMIDDAG offentliggjøres vinneren av Nordisk råds filmpris. For første gang er jurylederen en internasjonal filmpersonlighet, nemlig den engelske skuespilleren Helen Mirren. Hun blir et viktig ledd i det møysommelige arbeidet for å gi filmprisen en hardt tiltrengt tyngde.

For den gjeveste utmerkelsen fra Nordisk råd er opplagt den årlige litteraturprisen, som ble utdelt første gang i 1962. Filmprisen ble etablert så sent som i 2002, da den gikk til Aki Kaurismäki. Siden er den fordelt mellom Danmark og Sverige, alltid fulgt av beskjeden interesse i nabolandene.

Stort tydeligere kunne man ikke få det forklart; at svenskene og danskene er i en nordisk filmklasse for seg.

Generasjon 1970

I år er situasjonen åpen og preget av en ny generasjon regissører, manusforfattere og produsenter. De fleste er født på 1970-tallet. Kun den danske regissøren har laget mer enn to spillefilmer. Innenfor andre kunstarter vil talentene være veletablert når de nærmer seg 40, men film tar tid.

Ingen av de store, etablerte regissørene er nominert. Danmark har valgt den romantiske komedien Sandheden om Mænd av Nikolaj Arcel fremfor Melancholia av Lars von Trier. Selv om samme person kan vinne filmprisen flere ganger (ulikt litteraturprisen), er det bare to år siden von Trier vant en tvilsom seier med Antichrist .

Men heller ikke Sandheden om Mænd er en sterk kandidat. Den hviler for tungt på en velkjent, sorgmunter krisemaksimering av den kreative mannen som føler seg fanget av redebyggende kvinner. Det hjelper at den er smart laget, eksempelvis tenker hovedpersonen konsekvent i filmscener, men siden Nordisk råd eksplisitt etterspør kunstneriske ambisjoner, fremstår den danske kandidaten som en lettvekter.

Speilrefleks

Årets yngste regissør er finske Zaida Bergroth (34 år). Hennes film The Good Son er et ekte Ødipus-drama med handlingen lagt til et idyllisk sommerhus. Det er selve filmingen som gir de første signalene om at noe er galt og «den gode sønnen» i drift. Bildene dras ut, slik at figurene får en liten forvrengning. Den talende effekten oppstår gjennom eksperimentell bruk av digitalt speilreflekskamera.

Fiskerlivets farer

Finnes det et nordisk blikk eller en nordisk tone?

Årets fem kandidater er fremfor alt forskjellige. Bare to av filmene spiller på det berømte nordiske lyset, og kun den islandske Undercurren t henter opp et tradisjonsrikt motiv fra Nordkalotten, nemlig fiskerlivets farer. Árni Ólafur Ásgeirsson har laget et psykologisk drama om mannskapet på en båt. Flertallet er allerede i ubalanse, og mannfolkene blir desto mer forvirret når en kvinne tar hyre. På sitt beste gir Undercurrent et sterkt bilde av både klaustrofobi og kvalme, og den er slående filmet under værharde forhold til havs.

Favorittene

Norge topper den nordiske statistikken for import av nabolandenes produksjoner. Men heller ikke her har mer enn en av de utenlandske priskandidatene fått ordinær kinopremiere. Det er til gjengjeld en av de to sterkeste filmene.

Ola og Noomi Rapace har hovedrollene i svenske "Skyggesiden". FOTO: Rolf Konow

Den svenske skuespilleren Pernilla August imponerer som langfilmdebutant i Skyggesiden . Alle vil spille på følelser, men de færreste får det til. I dette tragiske og intense familiedramaet har August funnet en form som virker: Hun holder igjen så lenge at både skuespillere og publikum opparbeider et betydelig indre trykk. Når utladningen omsider kommer, smitter den rett over på tilskueren. Et uforglemmelig øyeblikk, med Noomi Rapace som katalysator.Les anmeldelsen av Skyggesiden her

For en gangs skyld plasserer det norske bidraget seg helt i tetsjiktet, ja, etter min mening bør Oslo, 31. august av Joachim Trier vinne Nordisk råds filmpris i år. Det er en liten og enkel film, men har en unik blanding av depresjon og ynde. Stilen er florlett med vakre bybilder fra et fredelig velferdssamfunn. Skjebnedramaet blir desto mer opprørende.

Les anmeldelsen av Oslo, 31. august her

Norge skal ikke ha Nordisk råds filmpris fordi det er «vår tur» eller rettferdig, men fordi Oslo, 31. august er den av årets kandidater som setter det sterkeste avtrykket i tilskueren.