Meninger

Et lite problem i Norge

  • Beret Bråten
  • Olav Elgvin

Hvis holdningen til kjønnslemlestelse endrer seg når folk får bedre økonomi og mer utdannelse, bør det speiles både i den norske og den internasjonale kampen mot omskjæring av jenter. Foto: Morten Uglum

Kjønnslemlestelse. Forskning og andre indikatorer peker i samme retning

I et debattinnlegg i Aftenposten 7. juni kommenterer fire forskere fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) en rapport vi nylig la frem, der vi gjennomgår forskningen som er blitt gjort i Norge på kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Basert på dette hevder vi at omfanget av kjønnslemlestelse på jenter født i Norge mest sannsynlig er lite, mens de politiske tiltakene fra de senere årene ser ut til å ha vært begrunnet ut fra mistanker om at omfanget kan være stort. Vi er samtidig tydelige på at flere tiltak antagelig har bidratt til at det skjer holdningsendringer til kjønnslemlestelse blant innvandrere fra land der dette er utbredt.

Dette gjelder både kriminaliseringen fra 1995, informasjon om loven overfor dem som kommer nye til Norge og kunnskaps— og dialogtiltakene myndighetene drev tidlig på 2000-tallet. Det vi er spørrende til, er dimensjoneringen på de inngripende kontrolltiltakene som ble iverksatt fra 2007 og utover. Vi er videre enige med forskerne i at kvinner som har opplevd kjønnslemlestelse før de kom til Norge definitivt er en målgruppe – blant annet for helsetiltak.

Informanter kan pynte på sannheten

NKVTS-forskerne kritiserer oss for å bruke fraværet av saker i hjelpeapparatet og underlivsundersøkelsene ved Ullevål, som indikatorer på omfang av kjønnslemlestelse. Dette ville vært en rimelig kritikk dersom det bare var dette vi baserte oss på. Slik er det ikke. Vi gjennomgår i rapporten forskning fra Norge, med sideblikk til land det er naturlig å sammenligne oss med. Forskningen fra Norge – og mesteparten av den øvrige – viser holdningsendringer i de aktuelle miljøene. Kan man stole på forskningen? Dette er en kriminell praksis, og da kan informanter pynte på sannheten. Det er derfor vi også ser på andre indikatorer. Dersom andre indikatorer tyder på det samme som forskningen, fremstår forskningen som mer troverdig.

Antall saker i hjelpeapparatet er én slik indikator. Dersom kjønnslemlestelse er et fenomen av et visst omfang i Norge, anser vi det som usannsynlig at det ikke ville forekomme flere tilfeller der noen meldte fra om dette. At så ikke er tilfellet, er ikke noe endelig bevis for at omfanget er lite. Men det er en indikator som peker i samme retning som forskningen.

Peker i samme retning

Tilsvarende er det med underlivsundersøkelsene. Siden 2007 er det gjort 103 (ikke 72, som NKVTS skriver) underlivsundersøkelser på Ullevål. I 21 av sakene har man funnet kjønnslemlestelse. Tolkningen til legene er at disse jentene er blitt lemlestet før de kom til Norge. Legenes tolkninger kan være usikre, men vi må likevel anta at de ikke er tatt helt ut av luften. Heller ikke undersøkelsene beviser noe i seg selv. Men også denne indikatoren peker i samme retning som forskningen.

Vår konklusjon basert på forskning og på nevnte og andre indikatorer, er at kjønnslemlestelse av jenter født i Norge mest sannsynlig er et eksisterende fenomen, men at det er lite utbredt. Vi har ganske enkelt ikke funnet grunnlag for å si at det er et stort problem. Har Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress det?

Olav Elgvin, forsker, forskningsstiftelsen Fafo Foto: privat

Beret Bråten, forsker, forskningsstiftelsen Fafo Foto: privat

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ny studie: 1 av 20 barn utsettes for alvorlig vold i hjemmet

  2. KULTUR

    Forsker: – Det er vanlig å føle skam etter vold, også terrorangrep

  3. DEBATT

    Skal Utøya-rammede særbehandles i helsevesenet? | Elisabeth Swensen og Morten Laudal

  4. NORGE

    Flere vil være åpne om å ha blitt utsatt for overgrep

  5. NORGE

    Da han kom til Norge, trodde han lidelsene var over. I stedet ble det så ille at han kuttet seg selv.

  6. A-MAGASINET

    Hun holdt 22. juli-terroren på avstand i mange år. Så skjedde noe som forandret henne.