Meninger

Doktorgrad om svensker i Norge: Når svenskevitsene ikke slutter

  • Ida Tolgensbakk

Ikke overraskende kom de første protestene på den norske latterliggjøringen av Oslosvenskene i form av humor, skriver Ida Tolgensbakk. Foto: Ida Tolgensbakk

Hvorfor kan denne humoristisk-aggressive formen brukes overfor svensker? spør doktorgradsstipendiat og innvandringsforsker Ida Tolgensbakk.

Moteløven er den sneakern i spiker

Slutt å sjonglere og gi meg den drinken!

Ser du liker det å herje her i Norge,

vel stikk hjem og bor din egen jævla olje!

Fra singelen «Partsvenske», Jaa9 & OnklP, 2010

Tenk deg at du er ung, svensk og arbeidsledig. Som mange unge svensker har du aldri tidligere besøkt Norge før du er så heldig å få en jobb i Oslo. I begynnelsen er det morsomt med alle vitsene kollegaene sender i din retning, og du ler av kundene som kaller deg partysvenske. Efterblivna norrmän , det er gøy at man kan spøke med hverandre. Tenk deg at vitsene ikke slutter, selv når du har bodd og arbeidet fem, ti, femten år i Norge. På TV sendes reklame for ringesignaler til mobil som roper «Silence stupid Swede!», og du hører om boligannonser som sier «ingen svensker». Før eller senere blir du lei.

Partysvensker, go home!

I tre år har jeg nå arbeidet med en doktorgrad om de unge svenske migrantene til Oslo, og det er tydelig at svenskene håndteres ulikt enn andre minoritetsgrupper. Partysvensker er blitt tilnavnet på store deler av den gruppen svensker som i dag arbeider og lever i Norge.

Begrepet dukket opp på en vegg i Sankt Olavs gate i Oslo sentrum i mai 2008, der skriften forkynte Partysvensker; go home! Uttrykket go home gir på norsk gjerne assosiasjoner til 80— og 90-tallets nynazistiske slagord som proklamerte pakkis go home ,altså den typen diskurs som hevdet at Norge er for nordmenn . Tross de klare rasistiske tonene ble dette spesielle veggslagordet stort sett vurdert å være morsomt eller også ironisk. Humoren ligger kanskje nettopp i uoverensstemmelsen mellom det glade og morsomme ordet partysvenske, og det mørkere go home .

Veggslagordet ble stående uvanlig lenge, og forsvant ikke før det hadde introdusert et helt nytt ord i det norske språket, et ord som beveget seg ut av gate- og populærkulturen og inn i NRK og de antatt seriøse medienes verden. Sannsynligvis er en rapp den viktigste grunnen til at det fikk så stort gjennomslag. Halvannet år etter at slagordet kom opp på veggen, lanserte rapperne Jaa9 & OnklP singelen Partysvenske . Teksten oppsummerer mange av forestillingene som de unge svenskene møtes med, at de er festløver med lavstatusjobber. Hadde rappen handlet om en annen minoritet, hadde den sannsynligvis blitt anmeldt til politiet, eller i det minste skapt stor debatt. Det ble den altså ikke. På samme måte som veggslagordet ble den oppfattet som humoristisk, og dermed uskyldig.

Sparker oppover

Spørsmålet i forskningen min har blant annet vært hvorfor denne humoristisk-aggressive formen kan brukes overfor svensker, når den så åpenbart ikke kan brukes i møte med andre innvandrergrupper.

Ett mulig svar kan være at man oppfatter det å gjøre narr av svensker som å ”sparke oppover”. Unionen mellom de to landene, der Sverige var den sterke parten, ble oppløst for over hundre år siden. Likevel preger forestillingen om Sverige som den rikeste, mest folkerike og mest moderne staten i Norden gjennom mange år fortsatt relasjonene mellom de to landene.

Humoren omkring de svenske migrantene er i så fall bare enda et utslag av det såkalte lillebrorkomplekset.

Et annet svar finner man kanskje i at den humoristiske formen har en forhistorie, blant annet i de ethnic stupidity jokes som er kjent i Norge som svenskevitser. Mest populære under vitsekrigen i 1975 er de fremdeles fast innslag i noen av de mest leste ukebladene for barn (Donald Duck) og for voksne (Se og Hør).

Det finnes flere mulige måter for de unge svenskene å forholde seg til den mer eller mindre aggressive humoren på. Ikke alle var kjent med lillebrorbegrepet brukt om Norge før de kom, men det ser ut til at det faller mange av informantene naturlig å bruke det slik – med andre ord en ufarliggjøringsstrategi. Humor er oftest åpne tekster, og det vil ofte finnes muligheter til å unngå konfrontasjon, med æren i behold, om man velger å tolke aggressiv humor som uskyldig.

Vanskelig å protestere på humor

«Det är ju bara på skoj», sier mange av mine informanter. Blir man latterliggjort, får man sjelden noe positivt ut av å forsøke å protestere. Å oppleves som humørløs er ekstremt negativt i mange deler av dagens samfunn, jamfør de siste årenes karikaturstrider. Ikke overraskende kom de første protestene på den norske latterliggjøringen av Oslosvenskene i form av humor. Et eksempel på det, var hvordan selve den originale skriften på veggen etter hvert ble endret – på et tidspunkt fikk veggslagordet en svenskspråklig undertekst som stilte spørsmålet «Men Norge är ju svenskt??!» Her refereres det altså humoristisk til unionstida, til Sveriges fortid som storebror.

En annen variant er kopien av det opprinnelige slagordet som kom opp på en vegg i en helt annen del av byen: Partysvensker; go hard !

Det er klart at den nye situasjonen, med en stor mengde unge svensker i arbeid i Norge, har endret hvordan nordmenn ser på svensker. Forholdet mellom de to gruppene er for øyeblikket komplekst og ambivalent, og en av forhandlingsarenaene er altså humor.

Jeg er glad for å ha funnet eksempler på at de unge svenskene har funnet i alle fall noen måter det er mulig å slå tilbake på. De har ikke tenkt til å stikke hjem med det første.

Her får du vite hva svenskene irriterer seg mest over ved oss nordmenn:

  1. Les også

    Hva skjedde, Medelsvensson?

  2. Les også

    Svensk kirke får millionstøtte uten innmelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Furuseth: – Nordisk humor sprer seg som klamydia

  2. KULTUR

    «Humor-Norge er i ferd med å gå lenger enn blogg, selvsensur og uforberedte vitser. Det er bare å glede seg.»

  3. A-MAGASINET

    Roboter har begynt med standup. Vil de en dag bli like morsomme som oss?

  4. KOMMENTAR

    Velkommen til de humørløses tribunal

  5. KULTUR

    Linda Boström Knausgård: – Jeg er jo veldig sint

  6. A-MAGASINET

    «Sexdukker av småjenter. Det er vanskelig å vitse om noe som er så ekkelt».