Meninger

En klimaavtale trengs, og det haster

Temperaturmålinger viser at de siste 10 til 20 årene tilhører de varmeste som er observert på Svalbard, skriver Ketil Isaksen. Her fra Isfjorden.

Når FNs generalsekretær Ban Ki-moon besøker Svalbard i dag, opplever han et Arktis under svært kraftig oppvarming.

Når FNs generalsekretær Ban Ki-moon besøker Svalbard i dag, opplever han et Arktis under svært kraftig oppvarming. Temperaturmålinger viser at de siste 10 til 20 årene tilhører de varmeste som er observert på øygruppen.

Fra målingene startet i 1899 har lufttemperaturen i gjennomsnitt økt med 3°. Observasjonene gir oss en kraftig påminnelse om at den globale oppvarmingen gjør seg spesielt gjeldende i Arktis.

Store variasjoner

Svalbard ligger i et område der variasjonene fra år til år er store, men den ligger også i en del av Arktis der vi nå observerer de største klimaendringene på kloden.

De siste årene har endringene resultert i kraftig mildvær og regnvær midtvinters. På Vest-Spitsbergen har fjordene holdt seg isfrie gjennom vinteren.

Ketil Isaksen

Meteorologisk institutt observerer nå flere intense regnværsepisoder på en tid av året hvor gjennomsnittstemperaturen bør ligge ned mot -15°, jf. klimastatistikken. I 2012 ble veier og flyplasser stengt i lengre perioder, og en gangbro ble ødelagt av et sørpeskred.Den massive isingen på bakken vanskeliggjorde ferdsel i terrenget. For Svalbard-reinen var dødeligheten vinteren 2011 til 2012 adskillig høyere enn normalen, da store vinterbeiteområder var dekket av tykk is.

De kraftige mildværsepisodene de siste vintrene på Svalbard har dessuten bidratt til ytterligere oppvarming av permafrosten. Mine målinger på Svalbard dokumenterer dette.

Siden 1998 har jordtemperaturen 15 meter under bakkeoverflaten steget med nær 1,5°. Selv 100 meter ned i permafrosten kan vi nå måle en temperaturøkning.

Økt erosjon

Over permafrosten ligger et jordlag som tiner hver sommer. Grensen mellom permafrosten og dette jordlaget har også endret seg, og går nå 25 cm dypere enn for 15 år siden.

At stadig mer jord tiner kan medføre større ustabilitet i bratt terreng og øker sannsynligheten for jord— og fjellskred. Kulturminner i kystområder blir dessuten utsatt for økt erosjon.

Tiner permafrosten i stort omfang, ligger enorme mengder karbon klart til å frigjøres

Endringene på Svalbard gir god grunn til å følge utviklingen i permafrosten i Russland, USA og Canada. Der finnes store mengder organisk karbon som har vært nedfrosset i tusener av år. Økt jordtemperatur kan sette fart i forråtnelsen, og frigi CO2 til atmosfæren.

Tilføres prosessen lite oksygen øker sjansen for at karbonet frigis i form av metan (CH4), som har en langt sterkere klimaeffekt enn CO2. Nye anslag viser at permafrosten lagrer over 1000 milliarder tonn karbon.

Tiner permafrosten i stort omfang, ligger enorme mengder karbon klart til å frigjøres. Dette vil forsterke de allerede pågående klimaendringene.

Det haster

Hvordan kan Ban Ki-moon bidra? Prosessen har allerede kommet så langt at det må handles raskt hvis vi skal unngå alvorlige og irreversible endringer i klimaet.

At FNs generalsekretær forstår omfanget av de pågående klimaendringene kan bane vei for en mer effektiv, mer omfattende og mer forpliktende klimaavtale – for en samlet verden. Det trengs, og det haster.

Les også:

Les også

Gjetter du hvilke av disse som kjempet mest mot en klimaavtale på G7-møtet?

Få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter