Meninger

Brutaliserings-myten

  • Torbjørn Røe Isaksen

Venstresiden nærmest tviholder på brutaliseringsmyten på tross av tallenes tale, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Myten om brutalisering av arbeidslivet drives av en ideologisk agenda.

For et par uker siden skrev en av arbeidstagerorganisasjonene som organiserer ansatte i Nav at «det er en klar sammenheng mellom arbeidsgiveres kortsiktige profittbehov og slitasjen på arbeidsstokken.» Premisset var klart og tydelig: Det er et brutalt arbeidsliv som gjør at folk faller ut av arbeidsmarkedet og går over på stønad og trygd.

Godt arbeidsliv

Den tiltagende brutaliseringen av arbeidslivet dukker opp som premiss hos en rekke aktivistorganisasjoner, politikere på venstresiden og tenketanker. Problemet er bare at brutaliseringen av arbeidslivet er en myte. I dag debatterer Stortinget Arbeidslivsmeldingen. I den slås det klart og tydelig fast at det overordnede bildet er at arbeidslivet er godt. Tall fra både YS’ arbeidslivsundersøkelse og fra Statistisk sentralbyrå og Statens arbeidsmiljøinstitutt viser det samme.

— Ni av ti norske arbeidstagere er fornøyd med jobben sin. Bare tre prosent er misfornøyd.

— Gjennomsnittlig arbeidstid i Norge er lavere enn i de fleste andre land. Både svensker, danske og finner arbeider mer enn oss. Vi er i tillegg fortsatt mer produktive enn de fleste andre, selv om produktivitetsveksten har stoppet opp under de rødgrønne.

— Fire av fem norske arbeidstagere opplever at de i stor grad eller i ganske stor grad har muligheter til faglig utvikling i jobben (Tallene er samlet i Civitas notat 07-10).

Seiglivet myte

Hvorfor er myten om brutaliseringen av arbeidslivet så seiglivet? Delvis skyldes det nok at mange faktisk tror på myten, og de får den bekreftet fordi det også i norsk arbeidsliv finnes eksempler på uansvarlig arbeidsmiljø, useriøse aktører og sosial dumping. Men myten opprettholdes også aktivt på deler av venstresiden som nærmest tviholder på den på tross av tallenes tale. Det er så påfallende at man må spørre om det ligger en ideologisk agenda bak. For dersom arbeidslivet i det store og det hele virkelig var preget av brutalisering og stadig forverrede forhold, ville det også vært lettere å argumentere for strengere politiske reguleringer. Om brutalisering var hovedtrenden, ville det også vært lettere å avvise selv de mest forsiktige oppmykninger av arbeidsmiljøloven fordi det kunne føre til utnyttelse av arbeidstagerne.

Hvis arbeidslivet derimot er godt, preget av samarbeid og gode vilkår for de ansatte, da gir det større mening å slakke litt på tøylene, for eksempel gjennom å gi partene videre rammer for hva de kan forhandle seg frem til lokalt uten innblanding fra sentralleddet. Arbeidsmiljøloven står støtt som arbeidslivets grunnmur, men loven trenger en oppdatering. Ikke fordi arbeidslivet brutaliseres, men fordi det stadig er i endring.

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Det på høy tid å ta et oppgjør med jobbfylla

  2. POLITIKK

    LO-rettssak mot privat helseaktør kan sette EØS-avtalen i spill

  3. DEBATT

    Eldre arbeidstagere må få rett til sykepenger | Wenche Frogn Sellæg

  4. POLITIKK

    Erna Solberg: «Ingen grunn til at en 55-åring ikke skal lære seg nye duppedingser»

  5. KOMMENTAR

    Den norske modellen må stå sterkt | Frank Lynum

  6. KARRIERE

    Fremdeles hjemmekontor? Dette kan du kreve at arbeidsgiveren din dekker.