Meninger

Pasienter får ikke medhold i Høyesterett

  • Steinar Winther Christensen

T-12-0699-01-Gjs.jpg

Pasienterstatning. Det er gått system i å la staten vinne rettssaker.

Høyesterett er 200 år. I festtalene fremheves folkets høye tillit til domstolen, en tillit som formodentlig bygger på domstolens uavhengighet av de motstridende interesser domstolen er satt til å løse. Men hvor langt strekker denne uavhengighet seg?

Spørsmålet er relevant i saker hvor pasienter skades under behandling og hvor staten er pasientens motpart. I 1988 kom den nye erstatningsordning som skulle gi pasientene et bedre vern ved skader. Høyesterett har siden 1988 har avsagt dom i 11 saker etter denne ordning. Pasienten har tapt alle!

De siste 25 år før 1988 hadde bare få pasienter fått erstatning for sin skade, enten pasienten gikk til sak eller ikke. Høyesterett behandlet 11 saker også i denne periode. Kun én pasient fikk medhold. I en kronikk i Aftenposten i 1997 kritiserte jeg Høyesterett for denne rettspraksis.

Med de nye regler skulle det ikke lenger være nødvendig å bevise uaktsomhet som grunnlag for ansvar, kun svikt. Dessuten ble det innført en rimelighetsregel dersom det forelå en særlig stor eller uventet skade.

Fra vondt til verre

Mange pasienter får medhold i ting— eller lagmannsretten etter de nye regler, men dette ses ikke i Høyesteretts praksis. Her har det har gått fra vondt til verre. Bortsett fra to dissenser, var alle 11 tap enstemmige. Syv av sakene var vunnet av pasienten i lagmannsretten, men påanket av staten.

Sakene gjaldt alvorlige skader som alt fra utlagt tarm som følge av ruptur under fødsel, lammelser, omfattende stråleskader etter kreftbehandling, manglende erstatningsvern for en mors psykiske skader på grunn av feil fosterdiagnostikk, og utmåling av barneerstatning til en voksen mann. Plasshensyn gir ikke anledning til detaljer. Sakene innebar store tap for pasienten.

Pr. definisjon er dommene isolert sett juridisk riktige. Likevel kunne Høyesterett i alle disse tvilsomme saker - og med god margin - begrunnet et resultat i pasientens favør. Det er gått system i å la staten vinne. Det levner Høyesterett liten ære og ingen tillit fra pasientsiden som vi jo alle tilhører. Uten kanskje å vite det kompromitterer Høyesterett seg selv.

Foreligger et skjult habilitetsproblem? Overstyrer de eldre dommere de yngre som så faller inn i Høyesteretts statsvennlige fold, jfr. den store enstemmighet? Har de skadelidte for få ressurser? Uansett forklaring så har Høyesterett et selvstendig ansvar for rettsanvendelsen.

Høyesteretts rettspolitikk er et demokratisk problem og har i flere av disse saker dømt i strid med lovgivers intensjoner. Høyesterett fortjener neppe på dette område den høye tillit i befolkningen som stortingspresidenten fremholdt i sin tale til Høyesterett 30. juni og professor Sunde angir i sitt bind om Høyesteretts historie.

Veien videre bør være en stortingsmelding og/eller lovendring som tydeliggjør pasientens erstatningsvern og begrenser den statsvennlige lovtolking av Høyesterett som vi hittil har sett.

Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hvordan ville vi organisert domstolene våre om vi startet med blanke ark i dag?

  2. KRONIKK

    Et skyhøyt antall barnevernssaker har havnet i Strasbourg. Hvordan skjedde det?

  3. NORGE

    Høyesterett avviser anken til Behring Breivik

  4. NORGE

    Rekordmange klager på helsevesenet, ventetiden øker kraftig, men erstatningene er større enn noen gang

  5. NORGE

    Høyesterett nekter politiet å få beslaglagte filer fra advokat

  6. KRONIKK

    Akademikernes ansvar for trygdeskandalen