Meninger

Tør vi kritisere Frelsesarmeen? | Terje Carlsen

  • Terje Carlsen
Er ikke Fretex en like knallhard markedsaktør som Cubus? spør Terje Carlsen. Foto: NTB Scanpix

Fretex International leverer brukte varer til flere afrikanske land. Det bidrar til å holde landenes egen industri nede.

Når Fretex åpner stadig nye butikker i Norge og driver med frivillig, gratis butikkhjelp i en tid mange blir arbeidsledige og sliter, skaper de enda større usikkerhet rundt folks økonomi.

Dernest bidrar innsamlingsboksene, som frivillige organisasjoner som Fretex og UFF har stilt opp i alle byer i Norge, til å pushe folkevandringer fra sør til nord. Men tør vi kritisere dem?

Moral kan bli makt

Frelsesarmeen representerer godheten. Frivillighet er også et honnørord. De hjelper fattige og rusmisbrukere og har et enormt godt omdømme hos det norske folk.

Men representerer ikke dette omdømmet og den godheten også et enormt potensial for maktutøvelse?

Det er ytterst menneskelig å skille mellom de gode og de onde, og det er selvfølgelig fristende å stå på de godes side. Men moral kan lett omskrives til makt. Det har man sett mange eksempler på i bistandspolitikken.

Moral kan lett omskrives til makt.

Dernest kan godheten legge de reelle forhold i skyggen. Interessemotsetninger som er drivende i et demokrati tåkelegges. Derfor er den også potensielt farlig.

Fretex og Cubus

For slike offentlige kjærlighetsprosjekter er ikke så uskyldige som de kan se ut. Offentlige tårer og empati er et maktspråk, enten de uttrykkes på operaens scene eller av «ikke-skuespillere» i det offentlige rom.

Hele dette bekjennelsesapparatet som settes i sving, har jo et formål. Og formålet er å få tilgang til folks bevissthet.

Samtidig drives en dobbeltkommunikasjon og en benektelse av hva som faktisk foregår. Det blir som presten som sier at «her i huset driver vi ikke forretning», fordi markedsføringen kalles liturgi, markedet for menighet, og de ansatte for broder og søster.

Er ikke Fretex en like knallhard markedsaktør som Cubus?

Men er ikke Fretex en like knallhard markedsaktør som Cubus?

Ødelegger for industri i Afrika

For noen år siden skrev jeg en lengre reportasje for NORAD og deres avis Bistandsaktuelt. Tittelen var «Hjelpeorganisasjoner knekker fattige lands tekoindustri.»

Artikkelen søkte å vise at bruktklær-eksport for milliarder av kroner fra europeiske organisasjoner knekker ryggen på deler av tekoindustrien i Afrika, og at afrikanske arbeidere raser mot bruktklær-eksporten.

En av eksportørene, den norske organisasjonen U-landshjelp fra Folk til Folk (UFF), sa da at de ikke trodde dette er tilfelle, til tross for at de eksporterer rundt 100 tonn med klær pr. år til fattige land.

UFF opplyste at de bare er en liten aktør i bruktklær-eksport sammenlignet med blant andre Frelsesarmeens internasjonale apparat.

Fretex International opplyste at de styrte unna de landene som har egen tekoindustri og sender ingen klær for salg til Afrika. Men gjør de det?

Ønsker totalstopp

UFF-Norge, som er størst blant de norske, hadde den gang over 500 innsamlingscontainere fra Trondheim i nord til Larvik i sør. I dag er det trolig mange ganger flere slike containere.

Protestene i Afrika har vært omfattende mot at hjelpeorganisasjoner «medvirker til å eksportere fattigdom til den tredje verden».

I en artikkel i Ghana Chronicle etterlyser spaltisten Selassie Ameko en totalstopp for importen og en bannlysing av forretningene med bruktklær: «Det finnes ingen fremtid for vårt land med flodbølgen av bruktklær. Vi må bygge opp en egen produksjon og ikke akseptere ikke-produktiv handel», skriver Ameko.

I Kenya tilsvarte den gang verdien av bruktklær den syvende største varegruppen på import-statistikken.

Handler ikke bare om billige klær

I Malawi måtte landets største tekstilforetak stenge ettersom bedriften ikke kunne klare konkurransen med bruktklærne fra Skandinavia. Også Uganda ble hardt rammet, ifølge den svenske fagorganisasjonen Industrifacket.

Totalt anses 400.000mennesker å ha blitt arbeidsløse på grunn av omsetningen av billige brukte klær fra frivillige organisasjoner i Vesten. Sånn kunne vi fortsette fra land til land på afrikanske kontinentet.

UFF Norge sender fortsatt klærne fra innsamlingsboksene til de landene det her er tale om.

Fretex International leverer varer til markedene i Kongo og andre land. Det bidrar til å holde tekoindustrien nede. Mange tekobedrifter har alt stengt og tusener er blitt arbeidsløse.

Når flyktningstrømmen forårsaker arbeidsledighet i sør på grunn av subsidiert overproduksjon i nord, så handler Fretex ikke bare om billige klær, men blir også et moral-filosofisk spørsmål som angår hver enkelt av oss.

Tør vi stille disse kritiske spørsmålene?

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Mer om bistand?

Dette innlegget ble mye delt:

Les også

Hvem er det egentlig vi hjelper? Er det oss selv og vårt image, eller er det flyktninger? | Louise Krüger

Røde Kors frykter verre flyktningår i 2016:

Les også

Uten økt nødhjelp til syriske flyktninger kan flyktningstrømmen til Europa øke

EU er verdens største bistandsdonor. Halvparten av midlene på ca. 300 milliarder årlig, blir ikke brukt ordentlig:

Les også

Vet ikke om 30-milliarders bistand virker

Mer om Frelsesarmeen?

Når det er ti kuldegrader eller kaldere, åpner Frelsesarmeen sine dører for bostedsløse i Oslo:

Les også

I kø for å sove inne i kulden

Alt som puttes i julegryta til Frelsesarmeen går til å hjelpe dem som trenger det mest, forteller major Lars Harald Bråthen:

Les også

-Det er like stort behov for slumstasjonen nå som for 100 år siden.

På oppdrag for Utlendingsdirektoratet skal Frelsesarmeen ha sengeplasser til 250 flyktninger på Teisen:

Les også

Frelsesarmeen oppretter midlertidig mottak

Les mer om

  1. Afrika
  2. Frivillighet
  3. Bistand