Meninger

Skyldspørsmål

  • Per Egil Hegge
Per-Egil Hegge, journalist og tidligere redaktør i Aftenposten.

SPRÅKET VÅRT. Er det noen forskjell på å ha skyld i noe og å være skyld i noe? Spørsmålet kom til å oppta en leser som fant denne setningen i Dagbladet 2. mai: «Partiet har selv skyld i det.» Han ville ha foretrukket «partiet er selv skyld i det». Men vi ble noenlunde enige om at det kan være en nyanse her: Hvis man, eller partiet, er skyld i noe, er det neppe noen andre som er skyldige. Hvis man har skyld i noe, ligger det i uttrykket at man deler skylden med andre, at man altså har medskyldige. Politiske partier, særlig de partier man selv ikke sympatiserer med, er jo skyld i det meste, så slik sett er det enkelt.

I straffesaker skal juryen, eller dommerne, avgjøre om en tiltalt er skyldig i det lovbrudd som vedkommende ifølge påtalemyndigheten har begått. Da blir tiltalte kjent eller funnet skyldig. Begrepet finner vi også i flere religioner, og vi kjenner det fra en av bønnene i Fadervår: Forlat oss får skyld. Det er et synonym for synd – et ord som har to beslektede, men likevel ganske forskjellige betydninger på norsk. En synd er en alvorlig forseelse i religiøs sammenheng, og den plikter man som kristen å bøte, eller gjøre bot, for. Nokså mye enklere og mindre skjebnetungt er det når vi sier «det var synd». Det har betydningen «det var leit».

Så kan vi skylde penger, og skuld er det nynorske ordet både for økonomisk gjeld og for de overtramp, forseelser eller forbrytelser man er skyldig i. På bokmål og riksmål vil man nok bruke gjeld om penger, mens en person som har skuld på nynorsk, enten skylder penger eller sliter med en samvittighetsbyrde.

Ordet skyldner bruker vi nå stort sett i religiøs sammenheng. En som skylder penger, omtales på finansspråket som en debitor. Den som har penger til gode, er en kreditor – og finner liten trøst i Norsk Dusteforbunds ordtak: «Intet er så galt at det ikke er verre for ens kreditorer.»