Meninger

Debatt: Hvor sunt eller usunt er mettet fett?

  • Lipidklinikken Oslo Universitetssykehus
  • Avdeling For Ernæringsvitenskap Universitetet I Oslo
  • Professor
  • Kjetil Retterstøl
  • Universitetet I Oslo
  • Senter For Sykelig Overvekt I Helse Sør-øst Sykehuset I Vestfold Hf
  • Jøran Hjelmesæth, seksjonsleder, professor dr.med. og Samira Lekhal, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og seksjon for endokrinologi / ernæring Sykehuset i Vestfold HF
  • Lungesyke
  • Helsefaglig Rådgiver I Landsforeningen For Hjerte-
  • Master I Samfunnsernæring
  • Erik Arnesen
  • Akershus
  • Høgskolen I Oslo
  • Liv Elin Torheim

Vi tror en edruelig og forsiktig tolkning av nye studier kan bidra til redusert forvirring og virke positivt på folks holdninger til mat og helse, skriver artikkelforfatterne.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om sammenhengen mellom ulike typer kosthold, næringsstoffer og kroniske sykdommer. En edruelig og forsiktig tolkning av forskning vil fjerne forvirringen.

Forfatterne utgjør en arbeidsgruppe, nedsatt av Nasjonalt råd for ernæring, som skal vurdere hvorvidt ny kunnskap om sammenhengen mellom inntak av fett og helse gir grunnlag for å endre myndighetenes anbefalinger.


For et drøyt år siden prydet overskriften «Spis smør – hvorfor forskerne tok feil» forsiden i Time Magazine sammen med bildet av en klump smør.

Oppslaget baserte seg på en stor samlestudie, en metaanalyse, nylig publisert av det anerkjente tidsskriftet Annals of Internal Medicine.

Forfatterne konkluderte med at den forskningen de hadde gjennomgått, ikke ga klar støtte til de rådende retningslinjene om å spise mindre mettet fett.

I august i år fulgte legetidsskriftet British Medical Journal opp med data fra nok en stor samlestudie av befolkningsstudier som heller ikke fant noen klar sammenheng mellom inntak av mettet fett, sykdom og død.

Det spises for mye mettet fett

Både lek og lærd kan bli forvirret av dette. Er rådet om å begrense inntaket av mettet fett feil?

Har helsemyndighetene og ernæringseksperter ført hele verden bak lyset? Burde befolkningen tvert imot heller spise mer smør og animalsk fett?

Man kan få inntrykk av at den etablerte sannheten om at et høyt inntak av mettet fett øker risikoen for å få hjerte— og karsykdommer, er blitt grundig tilbakevist.

Likevel har flere lands myndigheter ganske nylig konkludert med at det spises for mye mettet fett, og at et skifte fra mettet fett til umettet fett vil ha stor betydning for folkehelsen.

Dette er også den klinkende klare konklusjonen fra ekspertgruppen som ble oppnevnt av amerikanske myndigheter for å gi det faglige grunnlaget for de nye amerikanske kostrådene som kommer i 2015.

Det bør bemerkes at den store samlestudien omtalt i Time Magazine var inkludert i den amerikanske ekspertgruppens kunnskapsoppsummering.

Andre viktige kunnskapsoppsummeringer de siste årene fra Verdens helseorganisasjon (WHO), de europeiske matmyndighetene (EFSA) samt Nordisk ministerråd har alle anbefalt å erstatte mettet fett med umettet fett.

Aftenposten-kommentator Joachim Lund:

Les også

«De fleste selvmord begås med kniv og gaffel»

Færre dør av hjerte— og karsykdom i Norge

Det er over 100 år siden Nikolay Anichkov beskrev hvordan det la seg kolesterolavleiringer på innsiden av kaniners pulsårer etter at de var fôret med kolesterol.

Senere studier utført på andre dyrearter og på mennesker har vist hvordan mettede fettsyrer kan føre til høyt kolesterol i blodet, kolesterolavleiringer på blodåreveggen og økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Kontrollerte studier på mennesker tyder på at man ved å erstatte mettet fett med umettet fett kan redusere forekomsten av hjerte- og karsykdom.

Et stort antall kontrollerte studier har også vist at medikamenter som reduserer kolesterolnivåene i blodet, avhengig av hvor store doser som blir gitt, reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom og død.

Vi må være ydmyke og akseptere at vi fortsatt mangler mange svar når det gjelder sammenhengen mellom ulike typer kosthold, næringsstoffer og kroniske sykdommer.

Det økende kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom inntak av mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom har ført til klare anbefalinger fra helsemyndighetene i de fleste land om å redusere inntaket av mettet fett.

I Norge ble lettmelken innført i 1984, og folk ble oppfordret til å bytte ut smør med margarin og olje.

Dødelighet fra hjerte- og karsykdom, som hadde økt dramatisk i etterkrigstiden i Norge, er fra 1970-tallet og frem til i dag redusert med over 80 prosent blant personer yngre enn 65 år.

Denne reduksjonen kan forklares ved flere forhold; dels ved at den norske befolkningen har fått et sunnere kosthold (med mindre mettet fett, transfett og salt, og mer frukt og grønnsaker), men også ved røykeslutt og bedre medikamentell- og akuttbehandling.

Fortsatt rammes mange for tidlig, og i Norge dør mer enn 1000 personer årlig av denne sykdomsgruppen før de har fylt 65 år.

Les også:

Les også

Mennesker er, på godt og vondt, resultat av hva vi spiser

Krevende å bevise

For å studere en direkte effekt på sykdom og død, kreves studier som går over mange år. Å spise bestemte typer mat som del av en studie i flere år er krevende.

Nye studier kommer hele tiden, og vår kunnskap flyttes litt etter litt, men beviskraften i én type studie er sjelden sterk nok til at kunnskapsoppsummeringer blir vesentlig endret.

Myndighetenes offisielle kostråd vurderes kontinuerlig opp mot nyere kunnskap med tanke på justeringer eller endringer.

Vi tror en edruelig og forsiktig tolkning av nye studier kan bidra til redusert forvirring.

Et eksempel på dette er de justerte anbefalingene for det totale fettinntaket. I de nye nordiske anbefalingene er disse økt sammenlignet med tidligere: fra høyst 35 til 40 prosent av kaloriinntaket, mens mettet fett bør utgjøre under 10 prosent av kaloriinntaket.

Offisielle kostråd til en befolkning må baseres på forskjellige kunnskapskilder.

Til å utforme rådene benyttes såkalte kunnskapsoppsummeringer, der målet er at «all tilgjengelig kunnskap» på feltet gjennomgås av eksperter og utvalg.

Metoden er bredere og mer omfattende enn den som benyttes i de store samlestudiene. Dette er en krevende oppgave, for det er mye som skal vurderes.

  • Lege Riikka Taipale: Samfunnet hadde vært godt tjent med å innføre noen timer grunnleggende ernæringskunnskap i grunnskolen.

Mat er politikk

Dette har naturligvis også politiske følger og vekker ikke uventet motstand. Mat er politikk og berører aktører med ulik agenda, det være seg kornprodusenter, kjøtt-, meieri— eller fiskeindustri.

Nasjonalt råd for ernæring skal gi kunnskapsbaserte råd om kosthold, ernæring og helse.

Vi må være ydmyke og akseptere at vi fortsatt mangler mange svar når det gjelder sammenhengen mellom ulike typer kosthold, næringsstoffer og kroniske sykdommer.

Vi tror en edruelig og forsiktig tolkning av nye studier kan bidra til redusert forvirring og virke positivt på folks holdninger til mat og helse.

Ernæringsrådet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere sammenhengen mellom inntak av ulike typer fett og helse.

Da vil en «samlet bevisbyrde» bli vurdert, inkludert relevante litteraturgjennomganger og metaanalyser, men også kunnskapen om biologiske mekanismer i kolesterolomsetningen.

Les flere innlegg om kosthold:

Aftenposten-kommentator Joachim Lund:

Når pasienten veier 20, 30 eller kanskje 40 kilo for mye – bør legen da fortsatt se en annen vei? spør Phd.-student Magnus Strømmen:

Les også

Jeg vil oppfordre fastlegen min til å be meg stå på vekten hennes neste gang jeg møter for kontroll

Folk vil ha kunnskap, skriver Arvid Hallén i forskningsrådet:

  1. Les også

    Nordmenn stoler langt mer på forskerne enn myndighetene i spørsmål om mat | Arvid Hallén

Les mer om

  1. Folkehelse
  2. Næringsmiddelindustrien

Relevante artikler

  1. NORGE

    UiB-forskere har undersøkt hvilken mat som er farligst for hjertet. – Jeg ble overrasket da jeg så resultatene.

  2. SPREK

    Da nettstedet «frikjente mettet fett», reagerte ekspertene

  3. SPREK

    Ost er sunnere enn du tror

  4. VITEN

    Bør vi alle bli vegetarianere?

  5. DEBATT

    Mye eller lite fett er fortsatt ikke ett fett

  6. SPREK

    Anerkjent hjerteforsker mener kostholdsrådene bør endres: – Retningslinjene har gjort skade