Meninger

Generasjon opplysning

  • Aksel Braanen Sterri

Det er ikke en blind tro på autoriteter, som Aakvaag har forstått det som, men en anerkjennelse av at han faktisk har noe å fortelle oss, og at vi i en periode bør lytte til det han sier, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Storfjell Ingar

Vår generasjon har et prosjekt. Men ironigenerasjonen står i veien. Flytt dere.

Sosiologen Gunnar Aakvaag forsøkte i Aftenposten å provosere en hel generasjon. Han kalte oss ”Generasjon lydig”. Han lykkes i åprovosere meg. Jeg er både et eksemplar av generasjonen Aakvaag mener mangleret kollektivt prosjekt. Jeg er også en av Aakvaags mange studenter, som, ifølgeham selv, aldri har utfordret ham eller andre professorale autoriteterintellektuelt.

Jeg er sikker på at det er et trekk ved Aakvaags generasjon,dens lemfeldige forhold til fakta, som både skiller oss og som gjør at han ikkefår fatt på det som vil bli vårt prosjekt. Vår tro på vitenskap og vår evne tilå omforme den, vil bli vår generasjons prosjekt. Og det vil forandre alt.

Svak analyse

Jeg tror Aakvaagshovedmotivasjon var å provosere. Analysen var for svak til å tro noe annet. Observertfra bakerste rad i Blinderns største auditorium, fremstår Aakvaag som lynskarp,der han dissekerer storhet på storhet i sitt populære emne "Moderne sosiologiskteori". Men lite av det fant veien til Aftenpostens spalter.

Et eksempel er påstanden om at vi, 1980— og 90-talletsungdom, mangler et kollektivt prosjekt, mens det først i ettertid ble klart at Aakvaagsegen generasjon, ironigenerasjonen, i det hele tatt hadde et prosjekt. Om såvar tilfelle med hans generasjon, hvorfor ikke også med vår? Jeg nekter å troat min tidligere foreleser ikke forstår elementær logikk.

Aksel Braanen Sterri

Aakvaag har likeveletpoeng. Vår generasjon har ikke et selvforstått kollektivt prosjekt. Vi ønskerikke rive ned autoriteter. Vi er fornuftige. Da Dagsnytt 18 tok opp kronikken, blevår generasjon representert ved Elisabeth Løland fra KrFU og Vegard Wenneslandfra AUF. Uten tvil gode eksemplarer fra vår generasjon. Likevel gjorde de lite for å motbevise Aakvaags tese. Ja, vier litt mer miljøengasjerte. Ja, mange ungdom er med i ungdomsorganisasjoner.Men det lukter ikke helt 68-ernes ”vi skal rive ned alle autoriteter”, eller Gerhardsens-generasjonen"vi skal bygge landet".

Vi har til og med sikker sex

Jeg er sikker på atdet er noe ved vår generasjon vi ikke helt får øye på. Som til og med vårerepresentanter i ungdomspartiene ikke får øye på. Men når det kommer til syne,vil det forandre alt.

Vårt prosjekt er faktisk grunnen til at Aakvaag ikke får øyepå oss, verken i mediene eller på Blindern. Det er også grunnen til at vårgenerasjon er så "kjedelig" at vi både røyker, drikker og ruser ossmindre enn tidligere generasjoner. Vi har til og med sikker sex, og vi har detseint! Det er grunnen til at vi tar straighte og fornuftige utdanninger.

Det er nettoppfornuften, og troen på vitenskapen, som vil vise seg å være vårt prosjekt.Det er behovet for å forankre alle meninger i sikker viten som gjør atstudenter sitter musestille på Blindern, "det kan jo være at jeg ikke harlest nok", og at unge ikke deltar i den offentlige debatten, "andremå jo kunne dette bedre enn meg".

Tar våre utfordringer på alvor

Det er ikke en blind tro på autoriteter, som Aakvaag harforstått det som, men en anerkjennelse av at han faktisk har noe å fortelleoss, og at vi i en periode bør lytte til det han sier. Det gjør at vi framstårpassive og usynlige, men det gjør også at vi vil ta våre utfordringer på alvorog ha de rette midlene til å løse dem.

Les også

Generasjon Lydig

Det er også denne grunnleggende tro på vitenskapen ogfaglige autoriteter som ligger bak ungdoms miljøengasjementet. Vitenskapen hartalt, miljøendringene er menneskeskapte og de truer vår eksistens. Det er påtide å gjøre noe. Den eldre generasjonen fatter det kanskje, men det er liksomikke helt på alvor. Kanskje ikke så rart når studietiden ble brukt til å stillespørsmålstegn ved tingenes eksistens.

Våkn opp!

I andre land ser videnne hyper-rasjonelle fornuftsgenerasjonen på full fart framover.Forskningsjournalister med doktorgrader fra de beste universitetene inntarmediene i både USA og Storbritannia. De har formidlingskunnskaper som utløser bestselgerpå bestselger.

Psykologi, økonomi, biologi og nevrovitenskap er heltnaturlige steder å søke for å finne svar på de spørsmål vi lurer på. Ikke bareom verden rundt oss, men også hos oss selv. Vi driver ikke negativ dekonstruksjon,men positiv konstruksjon. Ikke bare av samfunnet, men også i våre egne liv.

Samtidig sitter den eldre generasjonen på universitetene oglurer på hvordan de skal overkomme forskjellen mellom ”de to kulturer”,naturvitenskap og humaniora, og hvordan de skal få til"tverrfaglighet". Våkn opp! Den nye generasjonen har vokst opp medflerkultur.

Må ut med kunnskapen vår

Revolusjonen vil bli tydeligstinnen samfunnsvitenskapene. For det er i Aakvaags disipliner man ligger lengst bak.Her vil tilgangen på data forvandle fagene. Den eldre generasjonen vil stå utenverktøy for å håndtere datamengden. Vår generasjon har vokst opp med data. Idet stille lærer vi oss de nødvendige verktøy gjennom åpne internettstudier fraYale, Harvard og Oxford.

Men Generasjon opplysning, vi må ut med kunnskapen vibesitter!

Les også

«Vårt prosjekt er global frihet»

Heldigvis er det mange i vår generasjon som tar grep, og somønsker å bringe forskningen ut til allmennheten. På Universitetet i Oslo harnåværende og tidligere studenter tatt initiativ til å starte et eget emne omforskningsformidling, hvor blant annet kultur— og forskningsredaktøren iherværende avis holdt forelesning. Flere av studentene i dette emnet vilbefolke avisspaltene med forskningsstoff vi kan stole på. Noen av dem erallerede i gang.Men de tidligeregenerasjoner står i veien. De har innrettet den offentlige sfære på en måtesom vanskeliggjør vårt prosjekt. Å ta vitenskap og kunnskap på alvor krevertid, det krever nyanser og det krever tvil. Ta en kjapp titt på offentligheten,innehar den noen av forutsetningene som skal til?

Løsninger forankret i vitenskap

Hvordan kan du forvente at unge voksne med skolering ivitenskapsproduksjon skal konkurrere med Frank Aarebrot og Arne Strand i NRK-studiomed Erik Wold som ber deg forenkle budskapet for et publikum som ikke vil laseg utfordre intellektuelt?

På veien til endrede spilleregler vil jeg oppfordre mingenerasjon til å la noe av nyansene, noe av tvisynet og noen av forbeholdeneligge. For holder dere kjeft, må vi leve i lang tid med den ironiserendegenerasjonens lemfeldige forhold til fakta.

Skal vi få løst vår tids store utfordringer, nytter det ikkemed et skråblikk på verden. Vi må ha løsninger forankret i det beste vitenskapenkan gi oss.

Du ba om generasjonskamp, Aakvaag. Her fikk du den.

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    – Jeg tror jeg er en litt for løs kanon for politikken.

  2. DEBATT

    Vi kan ha fri tilgang på forskning uten ulemper. Dette er vårt forslag.

  3. SPORT

    Ble nylig UiAs første kvinnelige idrettsprofessor: – Har virket som om jeg måtte overbevise litt ekstra

  4. DEBATT

    En forkjemper for fakta i en postfaktuell verden. En ekte humanist og altruist.

  5. ØKONOMI

    Oljebransje-rapport: – Ungdommen er drevet av egoisme

  6. KULTUR

    Å gå til angrep på eliten er blitt raskeste vei til makt. Og det er sånne som meg som har skylden.