Meninger

Forskerne og fellesskapet

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør

Det burde vært viktigere for Harald Eia (t.v.), her sammen med professor Willy Pedersen, å få frem at all vitenskap innebærer usikkerhet og foreløpighet, mener kulturredaktør Knut Olav Åmås. TRYGVE INDRELID

Forskning er slett ingen nøytral og uskyldig aktivitet. Den er omgitt av politikk og ideologi både før, under og etter.

HARALD EIAS SERIE Hjernevask på NRK1 har skapt mye sunn nysgjerrighet og stilt riktig gode spørsmål i en underfundig og liksom-sleivete form: Hvor mye har gener å si for et liv, hvor mye former omgivelsene et menneske? Hvordan kan Norge ha så store kjønnsforskjeller i arbeidslivet når vi samtidig er verdens mest likestilte land?

Vitenskapshistorikeren Fredrik W. Thue og sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen har kalt Hjernevask for maktkritikk. Kan så være, bortsett fra at for eksempel kjønnsforskere har meget liten innflytelse i det norske samfunn. Men serien, som er halvveis, har iallfall vist at forskningskommunikasjon kan være underholdning til å få forstand av – selv om det er grunn til å stille spørsmål ved utvalget av både utenlandske og norske intervjuobjekter.

160 oppslag

I går fortalte Dagbladet at serien hittil har fått 160 oppslag bare i et knippe hovedstadsaviser. Det hele startet med første nyhetssak i Aftenposten i fjor vår, men eskalerte da vi tidlig på høsten skrev om sosiologen Willy Pedersen, som ville trekke seg fra serien fordi han mente seg misbrukt. Dette skapte god debatt om forskning i mediene.

Nå, når serien sendes, dreier diskusjonen seg om forståelses— og forklaringsmodeller og om forholdet mellom arv og miljø. Den viser at det fortsatt finnes veldig store forskjeller mellom det C.P. Snow for mer enn 50 år siden kalte «de to kulturer» – naturvitenskap og menneskevitenskap. I Norge viser kløften seg blant annet i at mediene er dominert av samfunnsvitere og humanister, mens naturvitenskapene er nesten fraværende.

Debatten er interessant fordi den så klart viser hvordan kunnskapssyn har med menneskesyn å gjøre: Hva er gitt, hva kan formes? Noen holder frem skremselsbilder av en politikk bygget på biologiske forklaringsmodeller. Men da glemmer man det fundamentale skillet mellom fakta og vurderinger – det som «er» bestemmer ikke hva som «bør» være.

Og noen har fått nye innsikter – at gener ikke er 100 prosent skjebne, men også kan påvirkes og formes av miljø. Samtidig som vi som heller i retning av de fundamentalt frihetlige valg i vårt menneskesyn, er oppmerksom på at de frie valgene skjer innenfor rammer av mange typer.

«Forskning er sannhetssøken, ikke sannhet – gir delperspektiver, ikke totalforklaringer»

Søker bekreftelser

Harald Eia og Hjernevask blir kritisert for å ha en for klar agenda. Han leter etter bekreftelser i stedet for falsifikasjoner. Det er en vektig innvending, et svakt punkt. Selv er jeg intervjuet i et eller to av de siste programmene. Jeg aner ikke hvordan resultatet blir, men oppfatter Eias redaksjon som grundig innen sine valgte rammer – som imidlertid er meget selektive.

Det kommer ofte mye konstruktivt ut av stridbare utgangspunkter. Så også her. Offentligheten vil få en økt forståelse av hvordan også rasjonalitetens høyborg, forskningsinstitusjonene, dreier seg om ressurser, makt og politikk. Det er ikke et nederlag å innse det. Jeg gjenkjenner de sosiologiske faktaene etter 20 års gange i norske universitets- og høyskolemiljøer som journalist og redaktør. Forskningen er menneskelig, altfor menneskelig.

Behandles som andre.

Nå er ikke samfunnsforskere «diktatorer», som Eia utbrøt i affekt i høst, men også de vil gjerne diktere sine vilkår. Derfor må forskere behandles som andre kilder, ikke som nøytrale og objektive. Faget kriminologi har til tider vært et eksempel på politisert forskning. Det har tiltrukket seg fagfolk med klare agendaer. Faget har øvet stor innflytelse på den såkalte kriminalomsorgen i Norge – ikke minst ved at systemet har vært mye mer opptatt av overgripere enn av ofre.

Ikke bare samfunnsforskningen, men også de harde realfagene bærer politikk og ideologi i seg. Dette er en viktig innsikt, fordi vi lever i et ekstremt vitenskapeliggjort samfunn. Jeg husker en shampooreklame som meget insisterende refererte til tester ved det internasjonale vitamininstituttet i Sveits...

Mange forbinder forskning med svar, sikkerhet, autoritet. Desto viktigere burde det ha vært for Harald Eia å få frem at all vitenskap innebærer usikkerhet og foreløpighet. Forskning er sannhetssøken, ikke sannhet – gir delperspektiver, ikke totalforklaringer. Lesere og seere trenger ikke overforenklet «formidling». De er høyere utdannet og mer kritiske enn før – åpne for kunnskap, nyanser, flerstemmighet, uenighet og strid og spørsmål uten svar.

Feilslått forskning

Hvor morsomt og lærerikt kunne det ikke være å få tettere innblikk i forskningsprosesser – også de som har slått feil? Hvor mye mer spennende ville ikke vitenskap være hvis vi fikk del i konkurrerende perspektiver? Dette krever generøsitet nok til å peke på konkurrenter i en akademisk verden preget av «alles kamp mot alle», for å kopiere uttrykket jusprofessor og dekan Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo brukte her i avisen forrige uke.

Jeg er usikker på hvordan forskere selv ville takle det, for jeg har sett på nært hold hvordan det går med offentlig kritikk av satsinger, forskningsprogrammer og miljøer. Kritikken blir møtt med et: «Jo, vi er åpne for offentlig kritikk, men ikke på akkurat denne måten!». Hver gang.

Så mye for den kritiske rasjonalisme, som vitenskapsfilosofen Karl Popper (1902–1994) kalte sin tenkning. Jeg intervjuet ham for Aftenposten i 1992. Sjelden har jeg møtt et mer arrogant og kritikk-immunt menneske.

I Norge er bare én av seks forskere aktive med å kommunisere sin forskning til offentligheten. Det har ingen status, betyr ingenting når universiteter eller høyskoler ansetter.

I verste fall kan vi få en generasjon av innadvendte norske universitets- og høyskolefolk. Men jeg tror det ikke. De beste forskerne har nemlig en tendens til å få tid og overskudd til offentligheten også.

twitter.com/KnutOlavAmas

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Forakten for forskningen

  2. KOMMENTAR

    Flykter vi fra kunnskapen?

  3. MENINGER

    Funky forskning

  4. KRONIKK

    Klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem

  5. KOMMENTAR

    Nikk, nikk!

  6. VITEN

    Kristian Gundersen i Uviten: - Moralsk og faglig samrøre av Thomas Hylland Eriksen